logo St. Olavs hospital

Verdens deliriumdag 2022

Kan vi forebygge delirium?

Verdens deliriumdag 16. mars er dagen for å øke kunnskapen rundt delirium, den akutte forvirringstilstanden som ofte rammer sårbare eldre mennesker. På St. Olav og NTNU bidrar vi blant annet ved deltagelsen i en ny klinisk studie for å forebygge delirium hos hjertekirurgipasienter.

Elling Finnanger Snøfugl
Publisert 16.03.2022
Sist oppdatert 14.10.2022

​Delirium er en tilstand som gir forstyrrelser i oppmerksomhet og i kognitiv funksjon, ved at pasientene får redusert evne til å konsentrere seg og holde på oppmerksomheten. Mange opplever både søvnighet, uro, hallusinasjoner og endret virkelighetsoppfatning. 

Ofte er tilstanden forårsaket av akutt sykdom, skader, kirurgi, psykologisk stress eller uønskede medikamentvirkninger. Særlig utsatt er eldre mennesker og pasienter med demens.

Vil hjelpe hjertekirurgipasienter

I dag finnes i dag ingen effektiv behandling for tilstanden, men det jobbes med saken, ikke minst med tanke på å forebygge. Blant annet er vi i disse dager i ferd med å inkludere 200 pasienter fra St. Olavs hospital i en ny nasjonal kontrollert klinisk studie.

Studien, som ledes fra Oslo Universitetssykehus og har fått navnet ALHA2PREVENT​, har til hensikt å teste ut to ulike medikamenter for å forebygge delirium etter operasjon hos personer over 70 år som gjennomgår åpen hjertekirurgi.

– Det er rapportert at rundt én av fire opplever delirium etter å ha gjennomgått en by-pass-operasjon i hjertet, koronar by-pass​, og forekomsten er økende med økende alder, forteller professor og instituttleder ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU, Jorunn L. Helbostad.​

​Hun er en av åtte deltakere i studiens prosjektgruppe i Trondheim. Prosjektgruppen fra St. Olavs hospital og NTNU ledes av overlege og førsteamanuensis Nils-Kristian Skjærvold, og består i tillegg til Helbostad av overlege og professor Alexander Wabha, overlege dr. med. Stina Aam, overlege og professor Ingvild Saltvedt og studiesykepleierne Ann Kristin Hjellnes, Ann-Kristin Grendstadbakk og Maren Lyngstad Grinden.

Håper på effekt på hukommelse

I studien skal de undersøke om medisinene deksmedetomidin og klonidin, gitt under operasjonen - som del av narkosen - og i inntil 24 timer etterpå, kan bidra til å forebygge delirium. De vil også studere om disse medisinene påvirker kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse. Dette gjøres én og seks måneder etter operasjonen. 

Deltakerne deles inn i tre tilfeldige grupper, hvor to grupper får den reelle medisinen, og en gruppe får placebomedisin.

– Deltakerne undersøkes med ulike tester for kognitiv funksjon, og det tas blodprøver for å finne biomarkører. Etter operasjonen gjøres det daglige vurderinger av symptomer på delirium. Studiegruppen i Trondheim skal også måle bevegelser med små kroppsbårne sensorer for å kartlegge mønster av aktivitet hos undergrupper av pasienter med delirium, forklarer Helbostad. 

–​ Svært viktig å forebygge

​Delirium kan oppleves skremmende for både pasienter og pårørende, og det øker liggetiden på sykehuset. Gevinsten ved å kunne gjøre noe med det er derfor stor.

– Delirium er også en risikofaktor for død etter hjerteoperasjoner, og det er også et økende kunnskapsgrunnlag for å si at delirium framskynder utvikling av demens. Det er derfor svært viktig å forebygge, sier Helbostad.

– Vi håper denne studien kan gi oss ny kunnskap som kan benyttes i behandling i fremtiden.