Hva kan du om delirium?

17. mars markeres Verdens Deliriumdag på St. Olavs hospital og over hele verden. Her kan du ta vår egen quiz, vinne gavekort og få noen kjappe fakta om tilstanden.

​Verdens deliriumdag (#WDAD2021), arrangeres hvert år for å øke kunnskapen og oppmerksomheten rundt den akutte forvirringstilstanden som oftest rammer sårbare eldre. 

Dette er fjerde året vi markerer dagen på St. Olavs hospital, og vi benytter muligheten til å spre informasjon om delirium innenfor de begrensninger pandemien setter. 

Det holdes internundervisning om delirium for akuttmottaket på morgenen, samt at vi inviterer til en quiz hvor det trekkes en vinner av et Midtbykort på 500 kroner blant alle som deltar.  

Bli med på quizen og test deg selv her!  


Her er ni punkter bør vite om delirium: 

1. Hva er delirium? 
Delirium er en rask endring i hjernens funksjon, som hovedsakelig påvirker evnen til å fokusere oppmerksomhet. 
 Det innebærer en blanding av redusert evne til å konsentrere seg, søvnighet, agitasjon, hallusinasjoner og/eller endrede oppfatninger. Delirium utvikles i løpet av timer eller dager. Delirium kan fluktuere i løpet av en dag, med perioder med klarhet etterfulgt av økt forvirring.

2. Hva er årsaken til delirium?  
Delirium er hovedsakelig forårsaket av akutt sykdom (perifert eller i hjernen), skader (f.eks. hoftebrudd), kirurgi, psykologisk stress (f.eks. endrede omgivelser), eller uønskede medikamentvirkninger eller abstinens. 

3. Hvem får delirium? 
Alle kan få delirium, men høy alder og demens øker sjansen betydelig. 

4. Hvor vanlig er delirium? 
En av tre gamle på en vanlig sengepost får påvist tilstanden, og 75 prosent av intensivpasienter får delirium. 

5.  Er delirium det samme som demens?
Delirium er forskjellig fra demens. Delirium utvikles raskt, og varer vanligvis noen få dager (20 prosent har lenger varighet). Demens utvikles sakte (måneder) og kan stort sett ikke reverseres. Personer med delirium er oftere døsige og / eller psykotiske.

6. Hvis det går over, hva er da så farlig? 
Selv et kortvarig tilfelle av delirium øker risikoen for dårlig utfall etter sykdom, behov for sykehjemsplass, demens og død. Delirium er plagsomt for pasienter med skremmende opplevelser som tanker om at de er i fengsel og i fare. Delirium er også belastende for familiemedlemmer og omsorgspersoner.

7. Hvordan behandles delirium?
Strakstiltak rettet mot underliggende sykdom eller justering av medisiner som kan ha utløst delirium er den viktigste behandlingen. Generelle tiltak for å gjenopprette hjernens funksjon, og spesifikke behandlinger for plager og / eller psykotiske symptomer er noen ganger nødvendig.

8. Hvor godt oppdages og håndteres delirium? 
Delirium er fortsatt udiagnostisert i et flertall av tilfellene, som fører til at behandlingen ofte er dårlig. Dessverre kan ikke alt helsepersonell nok om delirium.

9. Hva kan vi gjøre?
Gjenkjenn det, og kall det delirium. Let etter akutt sykdom som utløsende årsaker og behandle dem raskt. Optimaliser fysiologien. Oppdag og behandle plager. Korriger sansesvikt. Mobiliser pasienten. Sørg for rolige omgivelser. Frem naturlig søvnmønster. Kommuniser diagnosen til pasienter og deres familier. Delirium kan delvis forebygges ved optimalisering av fysiologi (for eksempel unngå dehydrering), orientering, rask behandling av akutt sykdom, korrigere sensoriske svekkelse og fremme av naturlig søvnmønster. 


Lære mer om delirium? Vi anbefaler å høre på denne podcasten hvor Bjørn Erik Neerland fra Oslo Universitetssykehus snakker om delirium:  Delir (podbean.com)