Avdeling for klinisk farmakologi

Spørsmål og svar - legemidler

​Når kan det være aktuelt å få utført legemiddelanalyser (Ta "serum-speil" av medisiner?

Analyse av legemidler i blod (serum) kan være et hjelpemiddel ved:

  • terapikontroll (vurdering av effekt, ved terapisvikt)
  • mistanke om bivirkninger
  • mistanke om manglende etterlevelse (compliance)
  • mistanke om uvanlig legemiddelomsetning (hurtig eller langsom omsetning)
  • nedsatt organfunksjon
  • legemiddelbruk i spesielle pasientgrupper (barn, eldre, gravide/ammende)
  • mistanke om interaksjoner
  • overdosering og forgiftninger

Hvor ofte bør man gjøre legemiddelanalyser?

Behovet for måling av legemiddelkonsentrasjonen må vurderes individuelt. For noen legemidler, som litium, digoksin, enkelte immunsuppressiva og antiepileptika, måles konsentrasjon jevnlig som en del av den obligatoriske oppfølgingen. For de fleste andre legemidler gjøres konsentrasjonsmåling hovedsakelig ved uventet legemiddelrespons, eller hvis man mistenker at pasienten kan ha en avvikende farmakokinetikk.

Hvorvidt pasienten er adekvat dosert på psykofarmaka er hovedsakelig en klinisk vurdering. Resultat fra serumkonsentrasjonsmåling kan være et hjelpemiddel ved en slik vurdering. Avhengig av formålet med analysen, kan det være hensiktsmessig å måle serumkonsentrasjonen av legemiddelet etter oppstart av behandling, og etter eventuell doseendring. Kontrollintervallet vil variere avhengig av formålet med undersøkelsen og hvor stabilt serumkonsentrasjonsmålingene ligger. 

Serumkonsentrasjon målt i en stabil fase med klinisk god effekt kan tjene som pasientens individuelle "referanseverdi", som kan være nyttig å sammenligne med ved eventuelle episoder med terapisvikt eller bivirkninger av behandlingen.

Hva er et referanseområde?

Sammenhengen mellom konsentrasjonen og klinisk effekt av legemidler er i varierende grad dokumentert. For en del legemidler, for eksempel mange psykofarmaka, eksisterer ikke klart definerte terapeutiske områder. Ved vår avdeling bruker vi derfor begrepet referanseområde fremfor terapeutisk område. 

For noen legemidler, som digoksin, litium og de fleste antiepileptika, finnes det godt definerte terapiområder. For klozapin, olanzapin og haloperidol er også sammenhengen mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt relativt godt dokumentert.

For andre legemidler, uten godt definerte terapiområder, gjenspeiler referanseområdet den serumkonsentrasjonen som oppnås hos ca. 80% av pasientene ved bruk av terapeutiske doser. 

For at referanseområdene skal være gyldige, er det viktig at prøve tas på riktig tidspunkt i doseintervallet. Våre referanseverdier baserer seg i hovedsak på prøver tatt 12-24 timer medikamentfastende.

Alle legemiddelkonsentrasjonsmålinger gis ut med en kommentar om hva referanseområdet innebærer, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at det skal være gyldig.

Hvorfor er det viktig å oppgi døgndose og tid mellom siste dose og prøvetaking?

Riktig prøvetaking og gode opplysninger på rekvisisjonen er nødvendig ettersom referanseområdene og sammenhengen mellom dosering og serumkonsentrasjon er basert på kjennskap til dosering og doseintervall av de enkelte legemidlene. Prøver til serumkonsentrasjonsmåling tas medikamentfastende, like før neste dose  (noen unntak - se vår rekvisisjon).

Svar på legemiddelanalyser vurderes og kommenteres av avdelingens leger før de sendes ut. Vi gjør blant annet en vurdering av om serumkonsentrasjonen er som forventet ut fra doseringen, eller om det foreligger avvik som kan peke i retning av avvikende farmakokinetiske forhold eller mangelfull etterlevelse av behandlingen. Tolkningene vanskeliggjøres og blir usikre hvis prøven er tatt til feil tidspunkt eller det ikke opplyses om tider eller riktige doser. Mangelfull fortolkning av prøvesvarene kan føre til at man fatter beslutninger på feil grunnlag.

Hvorfor er det viktig å oppgi andre legemidler som pasienten bruker?

Et legemiddel kan påvirke effekten av et annet legemiddel enten ved å påvirke dets farmakokinetikk eller farmakodynamikk. Farmakokinetiske interaksjoner kan medføre bivirkninger (økt serumkonsentrasjon) eller manglende behandlingseffekt (lav serumkonsentrasjon) ved 'normal' dosering. Naturpreparater, enkelte matvarer og miljøfaktorer (røyking) kan også forårsake interaksjoner med noen legemidler.

Interagerende legemidler kan ofte gis samtidig dersom man tar hensyn til interaksjonene og justerer dosene. Serumkonsentrasjonsanalyser kan være til hjelp med å identifisere type og grad av slike interaksjoner.

Våre analysesvar vurderes og kommenteres av avdelingens leger. Foreligger det opplysninger om alle legemidlene pasienten bruker, er det mulig å gi rekvirenten en vurdering av eventuell interaksjonsproblematikk.

For generell informasjon om interaksjoner henvises til Norsk legemiddelhåndbok eller interaksjonsdatabasen http://www.interaksjoner.no , der man raskt kan sjekke interaksjonsprofilen mellom to eller flere legemidler.

Hvor lang tid tar det før jeg får svar på prøven?

De fleste prøvesvar besvares vanligvis i løpet av en uke. De vanligste analysene gjøres daglig og har kortere svartid. Svar på spesialanalyser kan ta lengre tid. 

Jeg trenger raskt svar på en legemiddelanalyse - hva gjør jeg?

Ved behov for raskt prøvesvar, er det viktig med dialog mellom rekvirerende lege og Avdeling for klinisk farmakologi. Ring oss gjerne i forkant av prøvetaking på vakttelefon: 72 82 91 00.

Ved øyeblikkelig hjelp skal vakthavende lege alltid kontaktes på vakttelefon: 917 06 522.

Bivirkning av medisiner - kan det skyldes langsom legemiddelomsetting?

Enkelte pasienter har avvikende omsetting av legemidler, og den kan være både hurtigere og langsommere enn normalen. Ved langsom legemiddelomsetting vil pasienten kunne oppnå høye legemiddelkonsentrasjoner i blod og reagere med bivirkninger selv ved lave doser av legemidler. Slike pasienter kan oppleve at de "ikke tåler" medisinen. Gjennom farmakogenetiske undersøkelser av de viktigste metabolske nedbrytningsveier (deriblant CYP-enzymer) vil man kunne forebygge bivirkninger og uhensiktsmessig bruk av legemidler. Se omtale av avdelingens tilbud av farmakogenetiske analyser for mer informasjon.

Manglende terapeutisk respons - kan det skyldes hurtig legemiddelomsetting?

Enkelte pasienter har avvikende omsetting av legemidler, og den kan være både hurtigere og langsommere enn normalen. Ved hurtig legemiddelomsetting vil pasienten ikke oppnå terapeutisk nivå av et legemiddel gitt i normal dose. Gjennom farmakogenetiske undersøkelser av de viktigste metabolske nedbrytingsveier (deriblant CYP-enzymer) vil man kunne forklare en eventuell terapisvikt på dette grunnlaget og hindre uhensiktsmessig bruk av legemidler. Se omtale av avdelingens tilbud av farmakogenetiske analyser for mer informasjon.

Hvordan skal prøven tas når pasienten bruker en kombinasjon av tabletter og depot-injeksjon?

Prøven tas 12-24 timer etter siste tablettinntak, i slutten av doseringsintervallet for depotinjeksjonen.

Fant du det du lette etter?