Spørsmål og svar - legemidler

Avdeling for klinisk farmakologi

​Når kan det være aktuelt å få utført legemiddelanalyser (Ta "serum-speil" av medisiner?

Analyse av legemidler i blod (serum) kan være hjelpemiddel ved:

  • terapikontroll (vurdering av effekt, ved terapisvikt)
  • mistanke om bivirkninger
  • mistanke om manglende etterlevelse (comliance)
  • mistanke om uvanlig legemiddelomsetning (hurtig eller langsom omsetning)
  • nedsatt organfunksjon
  • legemiddelbruk i spesielle pasientgrupper (barn, eldre, gravide/ammende)
  • mistanke om interaksjoner
  • overdosering og forgiftninger

Hvor ofte bør man gjøre legemiddelanalyser?

Behovet for måling av serumkonsentrasjon av legemiddelet må vurderes individuelt, se svar spørsmål "Når kan det være aktuelt å få utført legemiddelanalyser (Ta "serum-speil" av medisiner".

Hvorvidt pasienten er adekvat dosert på psykofarmaka er hovedsakelig en klinisk vurdering. Resultat fra serumkonsentrasjonsmåling kan være et hjelpemiddel ved en slik vurdering. Avhengig av formålet med analysen, kan det være hensiktsmessig å måle serumkonsentrasjonen av legemiddelet etter oppstart av behandling, og etter eventuell doseendring. Kontrollintervallet vil variere avhengig av formålet med undersøkelsen og hvor stabilt serumkonsentrasjonsmålingene ligger. Serumkonsentrasjon målt i en stabil fase med klinisk god effekt kan tjene som pasientens individuelle "referanseverdi", som kan være nyttig å sammenligne med ved eventuelle episoder med terapisvikt eller bivirkninger av behandlingen.

Hva er et referanseområde?

Innen psykofarmakologien er sammenhengen mellom konsentrasjonen og klinisk effekt av legemidlene i varierende grad dokumentert, og det har vært vanskelig å finne klart definerte terapeutiske områder. Ved vår avdeling bruker vi derfor begrepet referanseområde fremfor terapeutisk område. Referanseområdet gjenspeiler den serumkonsentrasjonen som oppnås hos 80% av pasientene ved bruk av terapeutiske doser. Våre referanseverdier baserer seg i hovedsak på prøver tatt 12-24 timer medikamentfastende.

For noen legemidler, som digoksin, litium og de fleste antiepileptika, finnes det godt definerte terapiområder. For klozapin, olanzapin og haloperidol er også sammenhengen mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt relativt godt dokumentert.

Hvordan skal prøven tas?

1. Blodprøven må tas 12-24 timer etter siste dose (unntak for noen legemidler; se vår rekvisisjon). For depot-antipsykotika: I slutten av doseintervallet, like før neste injeksjon.
2. Det kan benyttes serumglass med eller uten gel. Det bør sendes 1 ml serum per analyse som ønskes utført.
3. Rekvisisjonen må inneholde opplysninger om døgndose og tid mellom siste dose og prøvetaking. For depotinjeksjon må det i tillegg til tidspunkt for prøvetaking også opplyses om dose, doseringsintervall og tidspunkt for siste injeksjon.
4. Opplysninger om andre legemidler som pasienten bruker, skrives på eller vedlegges rekvisisjonen.

Prøver som analyseres ved vår avdeling bør sendes med avdelingens rekvisisjon som kan bestilles eller lastes ned på https://www.stolav.no/farma  
Vår ekspedisjon kan nås på telefon 72 82 91 00.

Hvorfor er det viktig å oppgi døgndose og tid mellom siste dose og prøvetaking?

Riktig prøvetaking og gode opplysninger på rekvisisjonen er nødvendig ettersom referanseområdene og sammenhengen mellom dosering og serumkonsentrasjon er basert på kjennskap til dosering og doseintervall av de enkelte legemidlene. Våre referanseverdier baserer seg i hovedsak på prøver tatt 12-24 timer medikamentfastende (noen unntak - se vår rekvisisjon).

Svar på legemiddelanalyser vurderes og kommenteres av avdelingens leger før de sendes ut. Tolkningene vanskeliggjøres og blir usikre hvis disse tidsforholdene er gale eller det ikke opplyses om tider eller riktige doser. Mangelfull fortolkning av prøvesvarene kan føre til at man fatter beslutninger på feil grunnlag.

Hvorfor er det viktig å oppgi andre legemidler som pasienten bruker?

Et legemiddel kan påvirke effekten av et annet legemiddel enten ved å påvirke dets farmakokinetikk eller farmakodynamikk. Dette kan gi uønskede eller uventede reaksjoner i form av bivirkninger (økt serumkonsentrasjon) eller manglende behandlingseffekt (lav serumkonsentrasjon) ved 'normal' dosering. Naturpreparater, enkelte matvarer og miljøfaktorer (røyking) kan også forårsake interaksjoner med noen legemidler.

Interagerende legemidler kan ofte gis samtidig dersom man tar hensyn til interaksjonene og justerer dosene. Serumkonsentrasjonsanalyser kan være til hjelp med å identifisere type og grad av slike interaksjoner.

Når analysesvar foreligger, blir alle prøver vurdert og kommentert av avdelingens leger. Foreligger det opplysninger om alle legemidlene pasienten som bruker, er det mulig å gi rekvirenten en vurdering av serumkonsentrasjonen også i forhold til eventuell interaksjonsproblematikk.

For generell informasjon om interaksjoner henvises til Norsk legemiddelhåndbok eller interaksjonsdatabasen http://www.interaksjoner.no , der man raskt kan sjekke interaksjonsprofilen mellom to eller flere legemidler.

Hvor lang tid tar det før jeg får svar på prøven?

De fleste prøvesvar besvares vanligvis i løpet av en uke. Svar på spesialanalyser kan ta flere uker.

Ved ønske om å få foretatt en rask(ere) analyse, er det viktig med dialog mellom rekvirerende lege og vakthavende lege på avdelingen. Ring oss gjerne i forkant av prøvetaking på vakttelefon: 917 06 522.

Jeg trenger raskt svar på en legemiddelanalyse - hva gjør jeg?

Ved ønske om å få foretatt en rask analyse, er det viktig med dialog mellom rekvirerende lege og vakthavende lege på Avdeling for klinisk farmakologi. Ring oss gjerne i forkant av prøvetaking på vakttelefon: 917 06 522.

Ved øyeblikkelig hjelp skal vakthavende lege alltid kontaktes på vakttelefon: 917 06 522.

Hva betyr prøvekommentarene?

"Mangelfulle opplysninger om dose og tid mellom siste inntak og prøvetaking vanskeliggjør ytterligere kommentering". Når analysesvar foreligger, blir alle prøver gjennomgått av avdelingens leger som kommenterer hver enkelt prøve. Foreligger det opplysninger om både døgndose og tid mellom siste legemiddelinntak og prøvetaking, er det mulig å gi rekvirenten en kvalifisert tilbakemelding på serumkonsentrasjonen og på konsentrasjonen i forhold til aktuell døgndose.

Ved mangelfulle eller ingen opplysninger, er det vanskelig å gi gode tilbakemeldinger på målte serumkonsentrasjoner, og svaret blir mindre verdifullt for rekvirenten.

Ved en gjennomgang av legemiddelanalyser i 2013/2014 fant vi at 1 av 5 rekvisisjoner hadde mangelfulle opplysninger.

"Referanseområdet er veiledende. Klinisk vurdering avgjør behov for doseendring".
Hvorvidt pasienten er adekvat dosert på psykofarmaka er hovedsakelig en klinisk vurdering. Resultat fra serumkonsentrasjonsmåling kan være et hjelpemiddel ved slike kliniske vurderinger. Referanseområdet gjenspeiler den serumkonsentrasjonen som oppnås hos 80% av pasientene ved bruk av terapeutisk dose. Våre referanseverdier baserer seg i hovedsak på prøver tatt 12-14 timer legemiddelfastende.

"Det kan skyldes aldersbetingete forandringer i farmakokinetikken".
Eldre har ofte redusert nyrefunksjon, nedsatt metabolsk kapasitet i enzymsystemer som er viktige for nedbrytingen av legemidler, og andre fysiologiske endringer som reduserer legemiddelomsetningen. Dette bør det tas hensyn til ved dosering av en rekke legemidler.

Våre data viser for eksempel at personer over 65 år kan ha vesentlig høyere serumkonsentrasjon enn yngre pasienter ved samme dose av SSRI-preparater. Individuell variasjon er også økt blant eldre.

Bivirkning av medisiner - kan det skyldes langsom legemiddelomsetting?

Enkelte pasienter har avvikende omsetting av legemidler, og den kan være både hurtigere og langsommere enn normalen. Ved langsom legemiddelomsetting vil pasienten kunne oppnå høye legemiddelkonsentrasjoner i blod og reagere med bivirkninger selv ved lave doser av legemidler. Slike pasienter kan oppleve at de "ikke tåler" medisinen. Gjennom farmakogenetiske undersøkelser av de viktigste metabolske nedbrytningsveier (deriblant CYP-enzymer) vil man kunne forebygge bivirkninger og uhensiktsmessig bruk av legemidler. Les mer om dette her.     

Manglende terapeutisk respons - kan det skyldes hurtig legemiddelomsetting?

Enkelte pasienter har avvikende omsetting av legemidler, og den kan være både hurtigere og langsommere enn normalen. Ved hurtig legemiddelomsetting vil pasienten ikke oppnå terapeutisk nivå av et legemiddel gitt i normal dose. Gjennom farmakogenetiske undersøkelser av de viktigste metabolske nedbrytingsveier (deriblant CYP-enzymer) vil man kunne forklare en eventuell terapisvikt på dette grunnlaget og hindre uhensiktsmessig bruk av legemidler. Les mer om dette her.  

Hvordan skal prøven tas når pasienten bruker en kombinasjon av tabletter og depot-injeksjon?

Prøven tas 12-24 timer etter siste tablettinntak, i slutten av doseringsintervallet for depotinjeksjonen.