Vil sikre samiske pasienter likeverdig helsetjeneste

Som en del av prosjektet Samisk helseteam jobber St. Olav-sykepleier Ida Therese Storslett (24) for å tilrettelegge for samiske pasienter og øke kompetansen blant helsepersonell.


– Forskning viser at det er stort behov for helsetjenester tilpasset urfolk, og at det trengs kompetanse på levesett, språk og kultur blant helsepersonell, sier 24-åringen, som selv er nordsamisk og kommer fra Kautokeino og Nordreisa.

Ida Therese Storslett, samisk helseteam

Sykepleier Ida Therese Storslett er kontaktperson for samiske pasienter på St. Olavs hospital gjennom prosjektet Samisk helseteam. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital

​Storslett jobber til daglig som sykepleier på sengeposten ved Avdeling for blodsykdommer, men er også del av det nye prosjektet Samisk helseteam, som jobber for at den samiske befolkningen skal ha tilgang på god helsehjelp og likeverdige helsetjenester. I regi av prosjektet bemanner hun en telefon og er tilgjengelig alle hverdager fra 0800 til 1600.

– Terskelen for kontakt skal være lav

Samisk helseteam er et samhandlingsprosjekt mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk som startet i oktober i fjor og i utgangspunktet skal vare i ett år. 

– Vi er et team av helsepersonell med ulik kompetanse som er ansatt i våre respektive stillinger på St. Olav, i Røros kommune og i SANKS - Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus. Samtidig har vi et spesielt ansvar for å ivareta samiske pasienters rettigheter og behov, forteller Ida Therese.

Prosjektet ble startet av Sørsamisk helsenettverk, som er et nettverk av helsepersonell i sørsamisk område. 

Les også: Hvem jobber i Samisk helseteam? (PDF)

– Hovedoppgaven min er å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkingen. Jeg er en kontaktperson som for eksempel kan følge pasienter til polikliniske timer eller være med på legevisitt, dersom det er ønskelig. Terskelen for å ta kontakt er lav, og det trenger nødvendigvis ikke å være av medisinske grunner. Ansatte på St. Olavs kan også ta kontakt om de ønsker, påpeker Storslett.

Trenger mer kulturkompetanse

Målet med prosjektet er å bidra til å sikre det samiske samfunnet god fysisk og psykisk helse, og at helsehjelpen skal gis på eget språk og med bakgrunn i samisk kultur.

– Helsepersonell vil jo i utgangspunktet si at de behandler alle likt, men poenget her er at pasientene også må ha et ord med i spillet. Det mangler en del kulturkompetanse knyttet til denne pasientgruppen, noe forskningen også viser, sier Storslett. 

Ida Therese vokste opp i Kautokeino og bodde der til hun var 13 år og flyttet til Nordreisa. Turen gikk etter hvert til studier i Trondheim, før hun våren 2019 ble ansatt på St. Olavs hospital. 

– Trondheim er viktig i samisk historie

Etter å ha bodd i Trondheim en stund har hun erfart at mange ikke er like bevisst på den sørsamiske befolkningen i Trøndelag.

– Det var jo her det første samiske landsmøtet fant sted i 1917, så det kom litt overraskende på meg. Trondheim er en viktig by i samisk historie, sier hun.

Når flagget heises på St. Olavs hospital og over hele landet lørdag 6. februar for å markere samenes nasjonaldag, er det nettopp med bakgrunn i dette første landsmøtet i Trondheim at datoen ble valgt under samekonferansen i 1992. 

Selv om hun opplever at vi har en vei å gå, tror Ida Therese likevel at bevisstheten rundt den samiske befolkningen har økt noe etter 100-årsjubileumet i 2017.

– Interessen har nok økt etter 100-årsjubileumet, og det er selvfølgelig viktig å vise interesse. Men det handler også om hvordan man møter den enkelte, og da er det viktig å ha mer kunnskap om levesett, språk, historie og kultur, mener Storslett.

Kan unngå feilbehandling

Veien hennes inn i Samisk helseteam gikk via nysgjerrighet og interesse for den samiske pasienten. Hun skrev nemlig bacheloroppgave om kulturkompetanse vinklet mot den samiske pasienten, og i den anledning tok hun kontakt med Sørsamisk helsenettverk for å høre hva de la i begrepet «likeverdige helsetjenester». 

Nå er hun selv i posisjon til å utgjøre en forskjell og øke bevisstheten rundt de problemstillingene den samiske befolkningen har i møtet med helsevesenet. 

– Ett eksempel kan være om en pasient blir utsatt for hodeskader eller utvikler demens. Dette kan føre til at pasienten går tilbake til sitt morsmål, og dersom man ikke har tilstrekkelig forståelse kan det tolkes som et tegn på forvirring. Pasienten vil da bli behandlet for en forvirring, noe som vil være en feil behandling. Pasienten vil i slike situasjoner kanskje uttrykke frustrasjon for å ikke bli forstått, forklarer hun.

– Et annet eksempel er at store deler av forskningen viser at den samiske befolkningen har lavere tillit til helsetjenesten, men at de benytter seg av helsevesenet i like stor grad som majoritetsbefolkningen. Dette kan sees i sammenheng med fornorskingsprosessen og hvordan den samiske befolkningen tidligere har blitt behandlet. 

Håper på fast tilbud

Målet for Ida Therese er å øke kompetansen slik at man unngår feiltolkninger og misforståelser, men også forståelse av livsstilen må tas med i betraktningen for å møte den samiske befolkningen på en god måte, mener hun.

– Det stilles ofte spørsmål om man er fysisk aktiv til daglig for å kartlegge pasientens helse. Oppfølgingsspørsmålet kan da være om man trener. En reindriftsutøver vil nok ikke si at han trener, men personen har likevel levd eller lever et veldig fysisk aktivt liv. Det er noe med kulturforståelsen her som vi gjerne ønsker å øke kunnskapen om blant helsepersonell, sier Storslett.

Håpet videre for Samisk helseteam er å skape likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen og bidra til økt kunnskap om teamet. Modellen prosjektet er bygget på, er inspirert av South Central Foundation, som benyttes i Alaska. Kort fortalt handler det om at urfolk yter helsehjelp til urfolk med samme kulturbakgrunn.

– Dersom den jobben vi nå gjør blir positivt mottatt, håper vi å jo få på plass et fast tilbud med tiden, avslutter Storslett.