Tryggere behandling med nesespray mot overdose

En ny nesespray utviklet ved NTNU kan være med på å redde flere liv. Nå testes den ut i reelle overdosesituasjoner sammen med ambulansetjenestene både i Oslo og i Trondheim.

I Norge dør omtrent 250 mennesker hvert år som følge av overdose på heroin og andre opioider, og disse tallene har ikke endret seg vesentlig de siste 15 årene. 

Ambulansearbeidere trener på overdosebehandling med nalokson

Ambulansearbeidere trener på overdosebehandling med nalokson. Foto: Kåre Eide

Ved livstruende overdoser er det svært viktig å få gitt en motgift så fort som mulig. Det vanligste i dag er å gi motgiften nalokson på sprøyte, enten rett i blodåra eller i skuldermuskelen. Nalokson brukes verden over av ambulanse- og annet helsepersonell, noe som har reddet mange liv. Likevel, det er rom for forbedring og mer effektiv bruk.

Enklere og tryggere

Derfor har de på NTNU siden 2008 jobbet for å få på plass en egen nalokson-nesespray. Dette har professor Ola Dale har stått i spissen for. Gjennom nøye arbeid har de fått tilpasset dosen slik at den er like god som i sprøyteformat, med like mye virkestoff i blodet.

Fordelene med å gi nalokson på spray framfor gjennom sprøyte er blant annet å redusere bruken av sprøytespisser, og i større grad beskytte de som gir og får mot blodsmitte.

– Men ikke minst er en spray enklere å bruke, noe som gjør at også andre som ikke er trent helsepersonell kan gi motgift i akuttsituasjoner. Dette kan være alt fra politi og vektere til sosionomer som jobber med rusavhengige, sier lege og PhD-stipendiat ved NTNU, Ida Tylleskär, som også har vært med på å utvikle nesesprayen.

Stor studie

Etter ti års arbeid ble sprayen i juni i fjor godkjent i 12 europeiske land etter at den fra 2013 til 2016 ble prøvd ut på friske frivillige i Trondheim. Den er gitt markedsføringstillatelse og har fått navnet Ventizolve. Men spesielt i akuttmedisinen, hvor minuttene teller og tilstandene er alvorlige, er det derimot også viktig å prøve ut medikamentet i en større klinisk studie. Både effekt og bivirkninger må være godt kjent, og for å være helt sikker på at den er trygg er det også et krav at den må testes på overdoser i felten.

Derfor gjennomføres det nå en stor studie, kalt NINA-1, i ambulansetjenesten både i Oslo og i Trondheim der de sammenligner nesesprayen med dagens standardbehandling. Målet med studien, som startet i juni 2018, er å vise at nesesprayen like god som nalokson intramuskulært.

– Nesesprayen slik den er godkjent nå er tiltenkt å brukes som førstehjelp før ambulanse kommer på stedet. Den største fordelen med nesesprayen er nettopp at den er så enkel å gi at det kreves lite trening eller utstyr. Vår studie kan vise at den i tillegg kan brukes av ambulansepersonell, forklarer Tylleskär.

– Dette er noe ambulansetjenesten har etterlyst i mange år, og som er svært godt mottatt. Alle ønsker jo å tilby så god og effektiv helsehjelp som mulig, påpeker Tylleskär.

Ida Tylleskär, lege og PhD-stipendiat ved NTNU, viser fram nesesprayen. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

Ida Tylleskär, lege og PhD-stipendiat ved NTNU, viser fram nesesprayen. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

Dette er den første randomiserte, dobbeltblindede studien på dette i verden, og fram mot 2020 skal 250 ambulansearbeidere behandle 200 overdosepasienter som en del av NINA-1. Det er ambulansepersonellet selv som står for jobben med å få pasienter inkludert i studien. 

– Studien hever oss faglig

Pasientene som er inkludert i studien er rekruttert gjennom at de har hatt kontakt med ambulansepersonellet i reelle overdosesituasjoner, der de i etterkant får mulighet til å samtykke til å delta i studien. 

– For oss er det veldig bra å være med i en slik studie. Det hever oss faglig, sier fagutvikler og paramedic i ambulansetjenesten ved St. Olavs hospital, Jan Barstein.

– Vi må regelmessig gjøre omfattende vurderinger av alle pasienter som får motgift for å ta stilling til om de kan bli inkludert. Vi har gjennomført et obligatorisk studiearbeiderkurs der vi ved siden av de medisinske vurderingene også får kompetanse på vurdering av samtykkekompetanse og kvalitetssikring på dokumentasjon. 

I situasjonen har ambulansen med seg en boks med medisiner hvor det finnes både sprøyte og nesespray, og begge blir gitt til pasienten. Den ene inneholder aktiv medisin, altså nalokson, og den andre inneholder sterilt saltvann uten medisin. Det er tilfeldig om pasienten får nalokson som spray eller sprøyte, noe som sikrer at resultatene ikke påvirkes av annet enn selve virkningen. 

– Dette er den beste vitenskapelige måten å få vite hvordan medisinen fungerer på, sier Tylleskär.

Vil gjøre den tilgjengelig

I november 2018 ble den 50. pasienten inkludert i studien, noe som gjør at de er godt innenfor planen og målet om 200 innen 2020.

– Vi har nådd en milepæl. Nå er den første fjerdedelen av studien gjennomført, sier Ida Tylleskär.

Slik ser esken som ambulansearbeiderne har med seg ut i felten til studien ut, med både sprøyte og nesespray. Foto: Ida Tylleskä

Slik ser esken som ambulansearbeiderne har med seg ut i felten til studien ut, med både sprøyte og nesespray. Foto: Ida Tylleskär

Studiegruppen, som utgår fra NTNU, består av til sammen ti personer, hvor noen kommer fra NTNU, andre fra St. Olav og noen fra Oslo. De har også selv vært aktivt ute i felten med god informasjon på forhånd i miljøene, hvor de har blitt godt mottatt. De har også informert om studien ved diverse stands på arrangementer og messer. 

Håpet nå er at sprayen vår snart skal bli tilgjengelig på markedet.