Myter om influensavaksinen

Influensavaksineringen på St. Olavs hospital i 2023 er snart i gang. Målet er at 80% av alle ansatte skal vaksinere seg mot influensa. 
 
I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser om influensa og vaksinasjon. Smittevernoverlege Andreas Radtke ved St. Olavs hospital svarer på hva som er sant og usant. 

Myte: Jeg trenger ikke å ta influensavaksine i år, siden jeg holder avstand og har god håndhygiene

Fakta: Vi har alle blitt flinkere til å tenke avstand og håndhygiene etter pandemien, men det er ikke mulig i alle situasjoner. I tillegg har samfunnet gått tilbake til normalen. Vi kan ikke utelukke nærkontakt og smittesituasjoner, selv med avstand og god håndhygiene. Det gjelder særlig for de i pasientrelatert arbeid, der nærkontakt og fysisk kontakt er en del av jobben.

Myte: Influensa er ikke en alvorlig sykdom

Fakta: Influensa kan ha alvorlig forløp, også hos unge friske. Ved alvorlig influensa kan du få organsvikt og ha behov for pustehjelp. Hvert år har vi pasienter på Hovedintensiv som er innlagt på grunn av alvorlig influensa. Flere hundre personer dør av influensa hvert år i Norge. Gjennomsnittlig er 900 dødsfall knyttet til sykdommen (FHI).

Myte: Immuniteten blir styrket av å gjennomgå en naturlig influensa

Fakta: Influensa muterer fort, og det er ulike virusstammer som sirkulerer hvert år. Hvis du går gjennom sykdommen, gir det beskyttelse mot akkurat den varianten du ble syk av. Du får like god immunitet av vaksine som du får av å gjennomgå en naturlig influensa, men du slipper å bli potensielt veldig syk.

Myte: Det er ikke viktig å ta vaksinen

Fakta: Helsepersonell anbefales å ta vaksinen for å beskytte pasientene. Mange av våre pasienter har dårlig immunforsvar, og kan derfor ikke få vaksinen eller vil få dårlig beskyttelse av vaksinen. For svekkede pasienter og babyer/små barn vil influensa ofte forløpe mer dramatisk enn for friske. Derav overdødeligheten som følger influensasesongen hvert år. 

Myte: Vaksinen beskytter ikke mot influensa

Fakta: Vaksinen beskytter stort sett godt mot influensa. Men matchen mellom influensastammene som blir brukt i vaksineproduksjonen og stammene som sirkulerer, kan variere. Selv ved dårlig match vil sykdommen forløpe mildere hos vaksinerte.  Årets vaksine er 4-valent, det vil si at den er laget på fire ulike stammer av influensavirus (to A-stammer og to B-stammer).

Myte: Jeg blir syk av å ta vaksinen
Fakta: Nesten alle som får vaksinen tåler den godt. Hyppigste bivirkning er lokal reaksjon/smerte ved innstikkstedet. Et fåtall vaksinerte kan oppleve feber, muskelverk og andre forkjølelsessymptomer. I placebokontrollerte studier var det imidlertid ingen forskjell mellom vaksine- og kontrollgruppen. Husk at det er mange andre forkjølelsesvirus underveis i influensasesongen.

Myte: Influensavaksinen gir alvorlige bivirkninger

Fakta: Det er meldt om meget lav risiko for at Guillain-Barré-syndrom kan oppstå etter influensavaksinasjon (1-2: 1 000 000). Ekstremt sjeldent kan det forekomme alvorlige allergiske reaksjoner, vanligvis i løpet av minutter, eventuell i de nærmeste timene etter vaksinasjonen. Andre alvorlige bivirkninger er ikke kjent. 

Myte: Det har vært utbrudd av fugleinfluensa blant fugler i Nord-Norge. Hvis jeg får influensa nå, er det fugleinfluensa

Fakta: Fugleinfluensa utløses av influensavirus som er spesialisert på å smitte fugler. Smitte fra menneske til menneske har så langt ikke forekommet. Smitte fra fugler til mennesker har likevel forekommet under spesielle omstendigheter, som til fjørfebønder med utbrudd i besetningen og folk som ryddet avdøde fugler. Situasjonen rundt fugleinfluensa er likevel bekymringsfull, og overvåkes svært nøye.​