Vil ha mer dialog rundt overbehandling
Mange helsearbeidere sitter med følelsen av at tilsynelatende nytteløs behandling fortsetter i lang tid uten at behandlingsteamet, pasienten og de pårørende har diskutert veien videre. Kommer man til et tidspunkt der man bør stoppe opp?
Dette temaet ønsker Klinisk etikkomité ved St. Olavs hospital (KEK) å belyse når de inviterer til seminaret «Når nok er nok – seminar om overbehandling» tirsdag 30. januar i KA12-auditoriet i Kunnskapssenteret.
Bakteppet er at vi med ny teknologi, avanserte behandlingsmetoder og en aldrende befolkning bruker stadig større ressurser på enkeltpasienter. Sykehusene er fulle, og det er stort press på bruk av intensivsenger for operasjon eller etterbehandling av utbredt kreftsykdom, akutt sykdom eller komplikasjoner til medisinsk behandling.
LES OGSÅ: Åpner sengepost på Pasienthotellet
Hvilket behandlingsnivå skal man legge seg på, særlig når det gjelder de pasientene som har vært dårlige over lang tid?
Torbjørn Dahl leder klinisk etikkomité ved St. Olavs hospital. Nå skal temaet overbehandling tas opp på et eget seminar. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital
– Når hjertet stopper opp, opplever mange helsearbeidere at det er meningsløst å starte med hjerte- og lungeredning, men håndteringen av en slik situasjon er ikke alltid diskutert på forhånd, forklarer etikkomitéleder, overlege og avdelingssjef på kirurgisk klinikk på St. Olavs hospital, Torbjørn Dahl.
– Derfor ønsker vi nå å belyse hvilke hjelpemidler vi har for å velge riktig behandlingsnivå, hvordan vi kan forholde oss til fastsetting av HLR minus - og hvordan vi kan involvere pasient og pårørende i disse prosessene.
Kan oppleve press
HLR minus, unnlatelse av hjerte- og lungeredning (HLR), føres i journalen hos alvorlig syke pasienter som ikke skal bli forsøkt gjenopplivet dersom hjertet stopper.
– Klinisk etikkomité har vært litt ute på sengepostene i forbindelse med seminarer der vi har sett på dette med behandling og avslutning av behandling, altså HLR Minus. Det er anbefalt at man tar opp dette på forhånd der pasienter er veldig svekket. Det er ikke alltid at HRL vil gi pasienten et særlig godt liv etterpå, påpeker Dahl.
Særlig sykepleierne som følger opp pasientene tettest føler at presset kan være stort, ifølge komitélederen.
– Vi ser at det på de kliniske avdelingene kan bli litt spenning mellom sykepleierne som er sammen med pasienten dag ut og dag inn - og som kanskje opplever at pasienten har et dårlig funksjonsnivå og ikke har det noe bra - og legene, som ser øyeblikksbilder. Vi vil gjerne oppfordre til bedre dialog, og også å tørre å involvere pasient og pårørende ved å ta dem med på råd, særlig der pasienten har vært dårlig lenge. Vi vil nok oppleve at de fleste har et realistisk forhold til dette, sier Dahl.
Verktøy for avgjørelser
På seminaret vil vi høre fra mennesker som sitter i disse dilemmaene i det daglige, der blant annet en sykepleier og en overlege fra gastrokirurgisk avdeling holder hvert sitt innlegg. Saken vil også belyses fra et sykehjemsperspektiv, og det vil gis en innføring i bruken av en nasjonal veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Denne vil gi pekepinn og tips til hvordan man kan ta avgjørelser.
– På kirurgisk avdeling, der jeg selv jobber, ser vi at mange av de pasientene som går en del mellom sengepostene, for eksempel mellom tung overvåkning og intensiv, er veldig dårlige over lang tid. Vi må da stille oss spørsmål om det gjør situasjonen noe bedre å igangsette HLR eller å starte respiratorbehandling. Kommer man til et tidspunkt der man bør stoppe opp? Poenget her er å bli enige om og gjøre avtaler om når man skal sette strek, sier Torbjørn Dahl.
Seminarets målgruppe er sykepleiere og leger, men alle med interesse for temaet er velkomne.