– Samme mekanismer som i rusmisbruk

​– Det skjer noe i ei gruppe som vi kanskje ikke får til kun ved individuell oppfølging. Det kan gi håp å se at noen klarer seg, og deltakerne engasjerer seg og drar i samme retning, sier Wenche Refsnæs, som er psykiatrisk sykepleier og driver de nystartede gruppetimene sammen med spesialsosionom Gunhild Skagen.

I februar i år møtte den første gruppen opp til den første av i alt sju totimers samlinger. Målet er å gi innsikt i fenomenet pengespillproblematikk og egen spilleavhengighet, og å motivere til beslutning og endring i tenking og atferd med tanke på pengespill.

– Å «få høre det» av sine likemenn tror jeg i mange tilfeller kan veie tyngre enn at det kommer fra oss, mener Refsnæs.

Økende problem

Nidaros DPS, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) er en poliklinikk som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling til unge mellom 15 og 30 år med rusavhengighet, pengespillavhengighet og problematisk dataspilling, i tillegg til andre psykiske lidelser. PUT har hele Sør-Trøndelag som opptaksområde, behandlingen er gratis og ventetiden for behandlingsstart er sjelden lengre enn en måned fra mottatt henvisning.

Det individuelle tilbudet for spilleavhengige har de hatt i lang tid, men relativt få pasienter har benyttet seg av det. De senere årene har derimot oppmerksomheten rundt problematikken økt i takt med ubegrenset tilgjengelighet gjennom mobile enheter og flere saker i media. Pengespill på internett er mer avhengighetsskapende enn andre pengespill, og for noen blir spillingen vanskelig å håndtere. At flere trenger hjelp og blir gjort oppmerksomme på at det finnes et behandlingstilbud, har også vist seg gjennom en økning i henvisninger til PUT.

– Rundt 10 prosent av henvisningene til PUT i 2016 omhandlet spilleproblematikk. Selv om vi opplever en liten økning, vet vi at det er store mørketall. Det opplever vi blant annet gjennom samtaler vi har med våre pasienter og statistikker, sier Terje Jenssen Skjolden, klinisk sosionom og en av initiativtakerne til det nye tilbudet ved PUT.

Tabubelagt

Statistikk fra befolkningsundersøkelsen i 2015 viste at nær 60 prosent av Norges befolkning hadde deltatt i en eller annen form for pengespill i løpet av året, mens 3,2 prosent – rundt 120.000 personer - kunne kategoriseres som risikospillere. Sistnevnte gruppe er altså personer som direkte sliter med et pengespillproblem.

– Vi snakker om en avhengighet her, det er en tilstand disse pasientene befinner seg i som de har vanskelig for å komme seg ut av, sier Skjolden.

Stadig mer helsepersonell har også tatt utdanning og spesialisert seg innen pengespillproblematikk, noe som naturlig nok har økt kunnskapen og gjort tilbudet bedre.  Det som av mange har blitt omtalt som kun en «uvane», blir nå utvilsomt tatt mer på alvor.

– Vi ser mange av de samme mekanismene som ved rusmisbruk. De klarer ikke stoppe selv om de egentlig vet hvor veien leder, at det er dømt til å bli et tapsprosjekt. Ofte prater de heller ikke om det med andre, ingen ser at de spiller, pengene kjennes ikke ekte og det er lett å «miste seg selv» i rushet etter den store gevinsten. Mange kvier seg for å søke hjelp eller innser ikke at de har et problem. Det er noe tabubelagt over dette. For de som står oppe i det kan den stadige bekymringen også føre til depresjon. Dette går ikke bare ut over dem selv, men naturlig nok også foreldre og pårørende, påpeker Skjolden.

Samarbeid med gjeldsrådgivere

Ved PUT arbeider psykiatere, rusmedisiner, psykologer og psykologspesialister, psykiatriske sykepleiere og kliniske sosionomer i team for å gi pasienten et tverrfaglig behandlingstilbud. De har også siden slutten av 2016 formalisert et tettere samarbeid med gjeldsrådgivere fra NAV Østbyen. Disse rådgiverne, som har skolering innen spilleproblematikk, tar del i behandlingen av spilleavhengige for å gi et mer helhetlig tilbud.

– Det er et gammelt begrep som heter «å spille seg fra gård og grunn», og for mange av de som står oppe i dette er det faktisk en høyst reell problemstilling. Ofte behandler vi ressurssterke personer som har midler som gjør at de får ta opp store forbrukslån, i tillegg til at de opparbeider seg enorm kredittkortgjeld. For mange er møtet med NAV-kontoret det første skrittet på veien mot å ta grep, og da kan NAV kreve at de går til behandling for å kunne tilby hjelp, forklarer Skjolden.

– Da er det viktig at vi er tilgjengelige for hverandre og har et felles fokus for å kunne lykkes. For oss er gjeldsrådgiverne viktige formidlere av tilbudet. Tar man grep raskt, er det lettere å ta tilbake styringen når spillingen har tatt overhånd.

Håper på fast tilbud

Behandlerne Gunhild Skagen og Wenche Refsnæs har så langt hatt gode erfaringer med det nye gruppetilbudet ved Nidaros DPS.

– Vi hadde kanskje forventet at noen kom til å falle fra, men det har ikke skjedd. Det viser at dette er noe som kan fungere, og som kan virke motiverende. Dette er noe nytt for oss som pasientene også er en naturlig del av å kunne utvikle videre, sier Skagen.

Når den første gruppa er ferdig før påske, skal de evaluere det videre behovet.

– Vi håper dette blir et fast tilbud, og det har vi tro på, avslutter Refsnæs.