Rusmiddeltesting i spytt

• Prøvetaking av spytt er enkelt å gjennomføre, og krever ingen helsefaglig utdannelse. Selve prøvetakingen er lite belastende for den som avgir prøven.
• En fordel fremfor urinprøver er at spyttprøver er vanskeligere å manipulere. Faren for manipulasjon av prøven medfører at man anbefaler observert vannlating ved bruk av urinprøver til rusmiddeltesting, noe som enkelte oppfatter som ubehagelig og invaderende. Dette unngår man ved bruk av spyttprøver.
• Noen prøvegivere har også vansker med å late vannet under observasjon. I slike tilfeller, eller hvis forholdene ikke ligger til rette for å gjennomføre observert vannlating, kan spyttprøver være et godt alternativ til urinprøver.

• I spyttprøver er påvisningstiden generelt noe kortere enn i urinprøver, men dette varierer fra stoff til stoff. Heroininntak påvises lenger i spytt enn i urin, mens det motsatte er tilfelle for cannabis. Sentralstimulerende midler som amfetamin, MDMA og kokain, mange opioider og benzodiazepiner har sammenlignbar påvisningstid i spytt og urin.
• Analyserepertoaret i spytt omfatter ikke markører på alkoholinntak.
• Det er begrenset dokumentasjon for hvor lenge et rusmiddel kan påvises i spytt, og med dagens kunnskap kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt påvisninger i to påfølgende prøver representerer to separate inntak, eller om begge kan skyldes ett og samme rusmiddelinntak. En slik vurdering gjøres derfor ikke rutinemessig i spyttprøver.
• I likhet med urinprøver kan spyttprøver ikke si noe om påvirkningsgraden eller mengden inntatt stoff.

 

Norsk forening for klinisk farmakologi har laget en informasjonsvideo​ som oppsummerer fordeler og ulemper ved ulike prøvematerialer til rusmiddeltesting.

 

Basispakke i spytt tilsvarer i stor grad vår basispakke for rusmiddeltesting i urin, og omfatter de vanligst brukte rusmidlene og vanedannende legemidlene i Norge: 

 

• Cannabis (THC)
• Benzodiazepiner (alprazolam, diazepam, flunitrazepam, klonazepam, nitrazepam, oksazepam, lorazepam)
• Z-hypnotika (zolpidem, zopiklon)
• Opioider (buprenorfin, etylmorfin, fentanyl, heroin, ketobemidon, kodein, morfin, metadon, oksykodon, tramadol, tapentadol)
• Sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin, MDMA (ecstasy), kokain, metylfenidat)
• LSD
• Kiral analyse av amfetamin for å skille medisinsk bruk av amfetamin fra illegal bruk. Se også "Amfetamin: Medisinsk eller illegalt"​.

 

Det er mulig å bestille enkeltanalyser eller enkeltpakker (f.eks. kun opioider). Blandingsmisbruk er imidlertid vanlig, og i de fleste tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å rekvirere hele basispakken.

 

Analysen utføres to ganger ukentlig, og en svartid på inntil en uke må påregnes. Alle analysene er stoffspesifikke. Det vil si at man får vite nøyaktig hvilket stoff som er inntatt (f.eks. klonazepam), og ikke bare hvilken stoffgruppe (benzodiazepiner). Faren for falskt positive funn er svært lav.

 

Positive prøvesvar fortolkes med hensyn til hvilke(t) rusmiddel som er inntatt. Vi angir også maksimal påvisningstid for påviste stoffer. Vi er behjelpelig med ytterligere svarfortolkning ved behov, ved telefonisk henvendelse til avdelingen.

 

Analysene kan bestilles på vår papirrekvisisjon, eller elektronisk i Helseplattformen/HP LInk. Egnet prøvetakingsutstyr må benyttes, og bestilles kostnadsfritt fra Avdeling for klinisk farmakologi – enten ved å ringe vårt sentralbord eller benytte vårt nettskjema​​. 

 

Rekvirenter av sanksjonære analyser må benytte papirrekvisisjon, og sørge for å fylle ut rubrikken for sanksjonære prøver. Det må bestilles egne prøvetakingssett for sanksjonære analyser, som inkluderer ekstra prøvebeholder og utstyr til forsegling av prøvebeholderne.

 

En kortfattet veiledning for riktig prøvetaking er vedlagt prøvetakingssettene. En mer utfyllende prøvetakingsinstruks​ er tilgjengelig på våre nettsider. 

 

Prøvetakingen skal alltid skje under tilsyn. Det er viktig at prøvegiveren ikke har hatt noe i munnhulen (mat, drikke, tyggegummi, medisiner, snus etc.) de siste 10 minutter før prøvetakingen. Munnen inspiseres før prøvetaking. Dersom det er aktuelt med prøvetaking i forbindelse med at prøvegiveren får utdelt medikament, tas prøven før medikamentet inntas. Dersom prøvegiver likevel har inntatt medikamenter rett før planlagt prøvetaking, må prøvegiver skylle munnen med vann (3-4 ganger) og deretter vente i minst 10 minutter før prøven tas. 

 

 

​​