Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Avdeling for klinisk farmakologi

Rusmiddeltesting i spytt

Rusmiddelanalyser utføres vanligvis i urinprøver. Men rusmidler kan også påvises i andre materialer, som blod og hår. De senere årene har det blitt vanligere å analysere for rusmidler i spyttprøver. Avdeling for klinisk farmakologi tilbyr et bredt utvalg av rusmiddelanalyser i spytt.

​Fordeler med spyttprøver

Prøvetaking av spytt er enkelt å gjennomføre, og krever ingen helsefaglig utdannelse. Selve prøvetakingen er lite belastende for den som avgir prøven. En fordel fremfor urinprøver er at spyttprøver er vanskeligere å manipulere. Faren for manipulasjon av prøven medfører at man anbefaler observert vannlating ved bruk av urinprøver til rusmiddeltesting, noe som enkelte oppfatter som ubehagelig og invaderende. Dette unngår man ved bruk av spyttprøver. Noen prøvegivere har også vansker med å late vannet under observasjon. I slike tilfeller, eller hvis forholdene ikke ligger til rette for å gjennomføre observert vannlating, kan spyttprøver være et godt alternativ til urinprøver.

Ulemper med spyttprøver

Generelt vil de fleste rusmidler ha kortere påvisningstid i spytt enn i urin, selv om dette bildet ikke er entydig og vil variere fra stoff til stoff. Analyserepertoaret i spytt omfatter ikke markører på alkoholinntak. Det er begrenset dokumentasjon for hvor lenge et rusmiddel kan påvises i spytt, og med dagens kunnskap kan det være vanskelig å vurdere hvorvidt påvisninger i to påfølgende prøver representerer to separate inntak, eller om begge kan skyldes ett og samme rusmiddelinntak. En slik vurdering gjøres derfor ikke rutinemessig i spyttprøver. I likhet med urinprøver kan spyttprøver ikke si noe om påvirkningsgraden eller mengden inntatt stoff.

Norsk forening for klinisk farmakologi har laget en informasjonsvideo​ som oppsummerer fordeler og ulemper ved ulike prøvematerialer til rusmiddeltesting.

Analysetilbud

Avdeling for klinisk farmakologi tilbyr to ulike analysepakker for rusmiddeltesting i spytt:

Basispakke

Basispakken tilsvarer i stor grad vår basispakke for rusmiddeltesting i urin, og omfatter de vanligst brukte rusmidlene og vanedannende legemidlene i Norge: 

  • Cannabis (THC)
  • Benzodiazepiner (alprazolam, diazepam, flunitrazepam, klonazepam, nitrazepam, oksazepam, lorazepam)
  • Z-hypnotika (zolpidem, zopiklon)
  • Opioider (buprenorfin, etylmorfin, fentanyl, heroin, ketobemidon, kodein, morfin, metadon, oksykodon, tramadol, tapentadol)
  • Sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin, MDMA (ecstasy), kokain, metylfenidat)
  • LSD
  • Kiral analyse av amfetamin for å skille medisinsk bruk av amfetamin fra illegal bruk. Se også "Amfetamin: Medisinsk eller illegalt"​.

Det er mulig å bestille enkeltanalyser eller enkeltpakker (f.eks. kun opioider). Blandingsmisbruk er imidlertid vanlig, og i de fleste tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å rekvirere hele basispakken.

Analysen utføres to ganger ukentlig, og en svartid på inntil en uke må påregnes. Alle analysene er stoffspesifikke. Det vil si at man får vite nøyaktig hvilket stoff som er inntatt (f.eks. klonazepam), og ikke bare hvilken stoffgruppe (benzodiazepiner). Faren for falskt positive funn er svært lav.

Syntetiske cannabinoider

Analysen av syntetiske cannabinoider i spytt omfatter per mars 2022 13 ulike syntetiske stoffer med cannabislignende effekter. Denne analysen rekvireres separat. Se mer utfyllende omtale av analysen under informasjon om nye psykoaktive substanser (NPS)​.

Analysen utføres ukentlig.

Svarfortolkning

Positive prøvesvar fortolkes med hensyn til hvilke(t) rusmiddel som er inntatt. Vi angir også maksimal påvisningstid for påviste stoffer. Vi er behjelpelig med ytterligere svarfortolkning ved behov, ved telefonisk henvendelse til avdelingen.

Prøvetakingssett og rekvirering

Egne prøvetakingssett benyttes, og bestilles kostnadsfritt fra Avdeling for klinisk farmakologi – enten ved å ringe vårt sentralbord eller benytte vårt nettskjema​​. 

Rekvirenter i spesialisthelsetjenesten innenfor Helse Midt kan rekvirere analysene elektronisk i RoS. Rekvirenter i primærhelsetjenesten kan benytte IHR for elektronisk rekvirering. Ellers kan vår papirrekvisisjon​ benyttes.

Rekvirenter av sanksjonære analyser må benytte papirrekvisisjon, og sørge for å fylle ut rubrikken for sanksjonære prøver. Det må bestilles egne prøvetakingssett for sanksjonære analyser, som inkluderer ekstra prøvebeholder og utstyr til forsegling av prøvebeholderne.

Gjennomføring av prøvetaking

En kortfattet veiledning for riktig prøvetaking er vedlagt prøvetakingssettene. En mer utfyllende prøvetakingsinstruks​ er tilgjengelig på våre nettsider. 

Prøvetakingen skal alltid skje under tilsyn. Det er viktig at prøvegiveren ikke har hatt noe i munnhulen (mat, drikke, tyggegummi, medisiner, snus etc.) de siste 10 minutter før prøvetakingen. Munnen inspiseres før prøvetaking. Dersom det er aktuelt med prøvetaking i forbindelse med at prøvegiveren får utdelt medikament, tas prøven før medikamentet inntas. Dersom prøvegiver likevel har inntatt medikamenter rett før planlagt prøvetaking, må prøvegiver skylle munnen med vann (3-4 ganger) og deretter vente i minst 10 minutter før prøven tas. 

NB! Enkelte prøvegivere får forskrevet buprenorfin sublingualtabletter (Subutex/Suboxone). Det er da viktig å unngå prøvetaking de første to timene etter inntak. Buprenorfin vil foreligge i svært høye konsentrasjoner i spytt den første tiden etter inntak av sublingualtabletter, noe som kan gi problemer for analyseinstrumentene og for svarfortolkningen. 

​​



Sist oppdatert 27.09.2023