Nasjonalt referanselaboratorium Francisella tularensis

Avdeling for medisinsk mikrobiologi

​Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs Hospital HF ble tildelt nasjonal referansefunksjon for Francisella i 2005. Før dette hadde Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital HF fra 1980-årene utført diagnostikk ved spørsmål om tularemi for rekvirenter fra hele landet. Laboratoriet benytter både serologiske metoder, dyrkning og molekylærgenetiske metoder i diagnostikken av tularemi. Resultat av prøveanalyser rapporteres til rekvirent, og ved nye funn også til Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Generelt

Tularemi
Tularemi, også kalt harepest, er en sykdom forårsaket av bakterien Francisella tularensis. Bakterien er vidt utbredt i naturen, men infeksjoner ses primært hos ville dyr, spesielt hos hare og gnagere. Mennesker kan smittes i enkelte tilfelle. I Norge rapporteres det vanligvis mindre enn 50 tilfeller per år (www.msis.no). Det har forekommet flere små og et par større utbrudd med tularemi i Norge, vanligvis i forbindelse med forurenset drikkevann og økning i smågnagerpopulasjonen (lemenår). For mer informasjon om tularemi, se Folkehelseinstituttets Smittevernhåndbok.

Laboratoriediagnostikk

Laboratoriediagnostikk av tularemi gjøres oftest ved serologi, men det er ønskelig at det også tas prøve til agenspåvisning (puss, aspirat, biopsi) med PCR og dyrkning dersom dette er mulig.

Metoder
Serologi
PCR
Dyrkning

Kvalitetskontroll
Kvaliteten av de diagnostiske analyser kontrolleres ved positive og negative kontroller. Det er inngått en gjensidig avtale med det Norrlands Universitetssjukhus, Umeå og Statens Serum Institut, København om ekstern kvalitetskontroll av Francisella serologi. Laboratoriet deltar også i ekstern kvalitetskontroll av F. tularensis PCR.

Aktuelle prøvematerialer

I henhold til WHO guidelines fra 2007 anbefales følgende prøvematerialer:
- Blodkultur:
•Innlagte pasienter.

- Serologi:
•Nullprøve og eventuelt oppfølgingssera. Antistoffer mot Francisella tularensis kan komme sent, inntil seks uker etter smitte.

- For dyrkning og PCR:
•Aspirat fra lymfeknute og lesjoner (ulceroglandulær, glandulær og orofaryngeal sykdom)
•Penselprøve fra sårsekret ved synlige lesjoner (ulceroglandulær og oculoglandulær sykdom)
•Luftveisprøver: farynxpensler, BAL, trachealaspirat, sputum, pleuravæske (respiratorisk, orofaryngeal og tyfoidal sykdom)
•Biopsier fra lymfeknute (ulceroglandulær, glandulær, orofaryngeal sykdom).
•Autopsimateriale: synlige abscesser, lymfeknuter, lungevev, lever, milt, spinalvæske og beinmarg.
•Spinalvæske: cerebral tularemi forekommer meget sjelden, men ved mistanke kan spinalvæske sendes for PCR og dyrkning (viktig med stort volum).

Det er opp til hvert enkelt laboratorium om de ønsker å gjøre primærdiagnostikken ved dyrkning selv eller sende direkte til referanselaboratoriet for både dyrkning og direkte PCR.

Prøveforsendelse

Pasientprøver som kan inneholde F. tularensis er i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer for transport av infeksiøst materiale klassifisert som kategori B, mens bakterieisolater som anses suspekt på eller er sikkert identifisert som F. tularensis klassifiseres og sendes som smittefarlig biologisk materiale kategori A.

Laboratoriet har en stammebank av norske F. tularensis. Bakterieisolater som mistenkes å være eller er sikkert identifisert som F. tularensis skal i henhold til MSIS-forskriften sendes referanselaboratoriet til konfirmasjon og lagring i laboratoriets stammebank. Referanselaboratoriet kan være behjelpelig med å dele bakterieisolater med laboratorier som ønsker F. tularensis-stammer til bruk som kontroll i diagnostikk eller til forskningsformål.

Årsrapporter

2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006

Kontakt

Anne Grete Wågø overlege

anne.grete.wago@stolav.no

725 76259