Kontrollopplegg for andre rusgivende stoffer enn alkohol

​Ved misbruk av andre rusgivende stoffer enn alkohol, vil det hovedsakelig være rusmiddeltesting i urin som er aktuelt, selv om rusmiddeltesting i spytt etter hvert seiler opp som et alternativ. Svært ofte vil et misbruk av legemidler eller illegale rusmidler dreie seg om et blandingsmisbruk, selv om den enkelte kan ha et foretrukket rusmiddel eller rusmiddelgruppe. Et kontrollopplegg bør ta hensyn til dette. 

​Generelt er prøvetaking 1- 2 ganger per uke i mange tilfeller adekvat, eventuelt med tillegg av stikkprøver for å øke muligheten for å fange opp eventuelt misbruk. Det er imidlertid viktig å presisere at hyppigheten av urinprøvetaking til rusmiddeltesting er avhengig av påvisingstiden til stoffene det er aktuelt å teste for, men også av hvor sikker man ønsker å være på å utelukke misbruk. 

Forskjellige stoffer har svært forskjellig forventet påvisningstid i urin. For eksempel vil cannabis i enkelte tilfeller kunne påvises i 2-3 måneder etter opphør av et jevnlig, høyt forbruk, mens påvisningstiden etter enkeltinntak oftere ligger rundt 5 dager. I motsatt ende av skalaen ligger for eksempel GHB, som man sjelden kan påvise særlig lenger enn 12 timer etter inntak av en rusgivende dose. Dette innebærer at kontrollhyppigheten må avpasses etter hvilke stoffer man primært søker å utelukke bruken av. Ved behov for å utelukke ethvert rusmiddelinntak med stor grad av sikkerhet anbefales urinprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening. Selv et så omfattende opplegg vil ikke kunne utelukke enkeltinntak av en del rusmidler/legemidler med kort halveringstid, som for eksempel GHB eller zopiklon. Det anses imidlertid ikke som praktisk med hyppigere testing, og med et så hyppig testregime vil et sporadisk bruk sannsynligvis avsløres før eller siden​​​