Avdeling for klinisk farmakologi
Kontrollopplegg for andre rusgivende stoffer enn alkohol
Valg av prøvemateriale
Hvis man skal påvise bruk av andre rusgivende stoffer enn alkohol, er det hovedsakelig rusmiddeltesting i urin- eller spyttprøver som er aktuelt. Håranalyser kan være aktuelt i noen tilfeller for å kartlegge omfanget av rusmiddelbruk og typen av rusmidler pasienten har brukt i en periode bakover i tid. Analyserepertoaret er imidlertid begrenset, og håranalyser er oftest ikke tilstrekkelig sensitive til å avdekke sporadiske rusmiddelinntak. Serumprøver anbefales ikke til ren rusmiddeltesting, da det er kostbart, krever mer invasiv prøvetaking og gir betydelig kortere påvisningstid/lavere sensitivitet enn urinprøver. Rusmiddelanalyser i serum er mest aktuelt for å vurdere akutt ruspåvirkning. For mer omtale av ulike prøvematerialer og deres styrker og svakheter anbefales informasjonsvideoen Rusmiddeltesting: Prøvematerialer fra Norsk forening for klinisk farmakologi.
Hvilke stoffer skal man teste for?
Svært ofte vil et misbruk av legemidler eller illegale rusmidler dreie seg om et blandingsmisbruk, selv om den enkelte kan ha et foretrukket rusmiddel eller rusmiddelgruppe. Et kontrollopplegg bør ta hensyn til dette. Derfor anbefaler vi vanligvis å rekvirere våre «basispakker» i urin eller spytt, som dekker de vanligste illegale rusmidler og vanedannende legemidler som misbrukes i Norge. Vær oppmerksom på at enkelte rusmidler, som f.eks. GHB, ikke dekkes av basispakken i urin og må bestilles i tillegg. Innholdet i pakkene er beskrevet på baksiden av rekvisisjonen.
Nye psykosaktive substanser (NPS) er en betegnelse på en mangfoldig gruppe rusmidler som hovedsakelig omsettes via Internett. Stoffene ligner virkningsmessig på «tradisjonelle» rusmidler, men har strukturmessige ulikheter som gjør at de ikke nødvendigvis gir utslag ved vanlig rusmiddeltesting. Avdelingen tilbyr egne analysepakker for slike stoffer i urin.
Ta kontakt med avdelingen dersom det er ønskelig å påvise stoffer som ikke er oppgitt i det vanlige analyserepertoaret.
Påvisningstid
Ulike stoffer har svært forskjellig forventet påvisningstid i urin. For eksempel vil cannabis i enkelte tilfeller kunne påvises i 2-3 måneder etter opphør av et jevnlig, høyt forbruk, mens påvisningstiden etter enkeltinntak oftere ligger rundt 5 dager. I motsatt ende av skalaen ligger for eksempel GHB, som man sjelden kan påvise særlig lenger enn 12 timer etter inntak av en rusgivende dose. Dette innebærer at kontrollhyppigheten må avpasses etter hvilke stoffer man primært søker å utelukke bruken av.
I spyttprøver er påvisningstiden generelt noe kortere enn i urinprøver, men dette varierer fra stoff til stoff. Heroininntak påvises lenger i spytt enn i urin, mens det motsatte er tilfelle for cannabis. Sentralstimulerende midler som amfetamin, MDMA og kokain, mange opioider og benzodiazepiner har sammenlignbar påvisningstid i spytt og urin.
Prøvetakingsfrekvens
Generelt er prøvetaking 1-2 ganger per uke i mange tilfeller adekvat, eventuelt med tillegg av stikkprøver for å øke muligheten for å fange opp eventuelt misbruk. Ved behov for å utelukke rusmiddelinntak med høy grad av sikkerhet anbefales urin- eller spyttprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening. Selv et så omfattende opplegg vil ikke kunne utelukke ethvert enkeltinntak av rusmidler eller legemidler med kort påvisningstid. Det anses imidlertid ikke som praktisk med hyppigere testing, og med et så hyppig testregime vil et eventuelt sporadisk bruk avdekkes før eller siden.
Hyppigheten av prøvetaking til rusmiddeltesting er avhengig av påvisingstiden til stoffene det er aktuelt å teste for, men også av hvor sikker man ønsker å være på å utelukke misbruk. Flytskjemaet under kan benyttes som en veiledende anbefaling av prøvetakingsfrekvens.
