Alkoholmarkører

Fosfatidyletanol 16:0/18:1 (PEth) er et fosfolipid som dannes i celleveggen i blant annet røde blodceller. Dannelsen skjer kun ved inntak av alkohol, og PEth er derfor en svært spesifikk markør for alkoholinntak. PEth har relativt lang påvisningstid og kan si noe om størrelsen på inntaket de siste ukene før prøvetaking.

Indikasjon

Medisinsk indikasjon:

Som ledd i utredningen av alkoholbrukslidelser, eller av sykdommer og tilstander som kan være sekundære til overforbruk av alkohol (for eksempel leversykdom, pankreatitt, perifer nevropati, enkelte psykiske lidelser, krampeanfall eller terapiresistent hypertensjon).

Kontrollformål:

Kontroll og dokumentasjon på at prøvegiveren holder seg innenfor et lavt eller moderat forbruk av alkohol.

Prøvehyppighet

PEth-måling kan gjøres som enkeltstående analyse, og vil da gi et mål på alkoholkonsumet de siste 2 - 4 ukene. Gjentatte PEth-målinger kan benyttes til å følge endringer i alkoholforbruket hos et individ over tid. Anbefalt prøvetakingsfrekvens for langtidsoppfølging av alkoholforbruk vil vanligvis være hver 2. - 4. uke. I tilfeller hvor man i en fase ønsker tettere oppfølging kan det tas ukentlige prøver. Hvis høy grad av sikkerhet for totalavhold er påkrevd, er det aktuelt å supplere eller erstatte PEth-analyse med måling av etanolmetabolitter i urin (EtG/EtS). Kontakt laboratoriet ved usikkerhet om kontrollopplegg.

Fortolkning

PEth-verdien gjenspeiler det totale alkoholkonsumet de siste 2 - 4 ukene før prøvetaking (se figur).

Basert på foreslåtte internasjonale retningslinjer [1]. bruker vårt laboratorium følgende grenser for fortolkning:

• Konsentrasjoner under påvisningsgrensen for analysemetoden (<0,03 µmol/L) regnes som forenlige med avhold fra alkohol, eller bare lavt inntak [1].
  
  
• Konsentrasjoner mellom 0,03 og 0,30 µmol/L regnes å være forenlige med et moderat alkoholforbruk. Verdier i øvre del av dette området utelukker imidlertid ikke skadelig bruk. I medisinske sammenhenger der det er viktig å oppdage mulig helseskadelig alkoholkonsum, kan verdier over 0,1 µmol/L gi grunn til å gjennomføre en detaljert alkoholanamnese, eventuelt tettere oppfølging av pasienter under behandling eller kontroll [2]. 
  
  
• Konsentrasjoner over 0,30 µmol/L gir høy sannsynlighet for at det foreligger skadelig alkoholforbruk, definert som et gjennomsnittlig daglig forbruk over tid på 60 gram eller mer ren etanol for menn og 40 gram for kvinner [1]. Målt i antall standard norske alkoholenheter (en liten flaske øl, et glass vin eller en drink) tilsvarer dette i overkant av 4,5 alkoholenheter daglig for menn og i overkant av 3 alkoholenheter for kvinner.

De angitte grenseverdiene er ikke skarpe. PEth-analyse bør alltid ses i sammenheng med annen informasjon om prøvegiverens alkoholvaner og bør ikke alene danne grunnlag for negative sanksjoner.

Grenseverdien på 0,3 µmol/L er satt med en sikkerhetsmargin. Det vil si at flere av de som har en PEth-verdi på 0,3 µmol/L drikker mer enn de 40-60 gram daglig nevnt over. I en svensk og en nylig publisert norsk studie, fant en at det å øke alkoholkonsumet med 20-26 gram ren etanol i døgnet øke PEth-verdien med ca 0,1 µmol/L over tid [2,3]. I den norske studien var en PEth-verdi på 0,3 µmol/L forbundet med et daglig alkoholinntak på i gjennomsnitt ca. 6 enheter, altså mer enn 70 gram alkohol daglig [2].

Sammenhengen mellom alkoholinntak og PEth ikke nødvendigvis lineær ved høye inntak. En dobling av alkoholinntaket gir sannsynligvis mer enn en dobling av PEth-verdien ved høyt alkoholkonsum. Man kan altså ikke si at en person som f.eks. øker sin PEth-verdi fra 0,3 µmol/L til 0,6 µmol/L drikker dobbelt så mye som tidligere – forskjellen i inntaksmengde er sannsynligvis mindre. PEth kan heller ikke brukes til å skille mellom ulike inntaksmønstre (f.eks. jevnt moderat inntak eller sjeldnere, større inntak). På grunn av disse faktorene, samt individuell variasjon i dannelsen av PEth, er det imidlertid ikke mulig å gi et eksakt anslag på alkoholforbruk i antall alkoholenheter ut fra en PEth-verdi hos enkeltindivider.

Ved alkoholavhold forventes PEth-konsentrasjonen å synke fra prøve til prøve ved gjentatt prøvetaking. Etter avsluttet drikking vil PEth-verdien vanligvis halveres ca. hver 6. dag, men den individuelle variasjonen i halveringstid er stor, og opp mot 10 -12 dager er observert i enkelte tilfeller. I en svensk studie a​v pasienter med høyt alkoholforbruk som var innlagt til avrusning hadde 95 % en halveringstid i intervallet 4-9 døgn [4].

Mulige feilkilder

Hvis prøvegiveren har alkohol i blodet på prøvetidspunktet, kan PEth dannes i prøveglasset etter prøvetaking og verdien bli falskt forhøyet. Man må derfor vente med prøvetaking dersom man mistenker at prøvegiver er påvirket av etanol. For å utelukke denne feilkilden kan man eventuelt rekvirere analyse av etanol i prøven (gjelder kun ved venøs prøve).

Det er også en teoretisk mulighet for at det kan dannes PEth i prøveglasset etter prøvetaking hvis prøven «forurenses» med etanol ved prøvetaking. Det er derfor viktig å bruke desinfeksjon uten etanol på innstikkstedet. Dette gjelder spesielt ved kapillær prøvetaking.

Prøvetaking

PEth kan måles enten i venøst blod (1,5 ml i EDTA-glass; se illustrasjon), eller i kapillært blod. Serum- eller plasmaprøver kan ikke brukes.

Etylglukuronid og etylsulfat (EtG og EtS) er omdanningsprodukter av etanol som utskilles fra kroppen langsommere enn etanol i seg selv, og er sensitive og spesifikke markører for alkoholinntak.

EtG og EtS kan måles i urin, serum og hår (kun EtG).

EtG/ EtS i urin

EtG og EtS målt i urin er velegnet til å overvåke og dokumentere alkoholavhold, for eksempel i forbindelse med førerkortsaker hvor dokumentert alkoholavhold er en forutsetning for å få tilbake førerretten. Urinprøve 1-2 ganger i uken, eventuelt supplert med stikkprøvekontroller, vil ofte være hensiktsmessig. EtG og EtS i urin er mindre egnet dersom det er aksept for et moderat alkoholforbruk, da selv små alkoholinntak vil kunne gi utslag. I slike sammenhenger er PEth​ en bedre analyse. Kontakt laboratoriet ved usikkerhet om kontrollopplegg.

EtG i hår

Når etanol er til stede i blodet slik at EtG dannes, vil EtG binde seg til håret via blodet som sirkulerer i hårsekken. Etter hvert som håret vokser ut blir EtG værende i håret, og konsentrasjonen av EtG i hår reflekterer omfanget av alkoholkonsum i tidsperioden hårprøven representerer. Det er etablert grenseverdier som kan skille mellom avhold fra alkohol, moderat bruk og overforbruk i perioden håret ble dannet.

Ved prøvetaking til analyse av EtG i hår klippes det minimum to bunter av håret, på tykkelse med en blyant, i hele hårets lengde. Hårbunten må være minimum 3 cm lang og vi analyserer maksimalt 6 cm av den proksimale delen av den tilsendte hårprøven for EtG. Siden håret vokser med en hastighet på 1 cm per måned i gjennomsnitt, gir prøveresultatet en oversikt over alkoholkonsumet de siste 3-6 månedene. EtG analyseres kun i hodehår og ikke i hår fra andre deler av kroppen. For at prøvetakingen skal bli riktig, må en følge vår prøvetakingsinstruks og bruke vårt prøvetakingssett.

Prøvetakingsinstruks (pdf)

Analyse av EtG i hår fortolkes i tråd med internasjonale retningslinjer fra Society of Hair Testing [5]. Konsentrasjoner som er lavere enn analysemetodens nedre påvisningsgrense på 5 pg/mg hår er forenlige med alkoholavhold i den tidsperioden som hårprøven representerer, men kan ikke utelukke lavt/sporadisk alkoholinntak. Konsentrasjoner mellom 5 og 30 pg/mg viser gjentatte alkoholinntak i perioden, men forbruket er ikke nødvendigvis skadelig høyt. Konsentrasjoner over 30 pg/mg gir høy sannsynlighet for overforbruk av alkohol.

EtG/ EtS i serum

EtG og EtS har kortere påvisningstid i serum enn i urin, men påvisningstiden er likevel lengre enn for etanol i seg selv. Vi anbefaler derfor våre rekvirenter å sende urinprøver til analyse av EtG og EtS såfremt mulig, men dersom urinprøvetaking er vanskelig å få til, er EtG og EtS i serum et bedre alternativ enn å måle etanol.

Fortolkningsmessige utfordringer av EtG og EtS

Immunologisk EtG-måling i urin kan medføre feilkilder

Vår «basispakke» for rusmiddelscreening i urin omfatter analyse av EtG alene, med immunologisk (uspesifikk) metode. I sjeldne tilfeller kan glukose omdannes til etanol og videre til etylglukuronid under prøvelagring hvis urinen er kolonisert med visse bakterietyper eller gjærsopp. Motsatt kan etylglukuronid i noen tilfeller brytes ned av bakterier i urinen. Analyse av EtG alene kan altså gi en liten risiko for både falskt positive og falskt negative resultater. Hvis det er viktig å bekrefte et etanolinntak med høy grad av sikkerhet, anbefales det å (etter)rekvirere EtG/EtS med spesifikk kromatografisk metode, siden disse feilkildene ikke er påvist for EtS. Ved sanksjonære prøver som er positive for EtG gjøres alltid analyse av EtS for å bekrefte alkoholinntak.

EtG og EtS kan gi utslag i urin etter minimale alkoholinntak

EtG og EtS er svært sensitive markører for alkoholinntak. I noen tilfeller kan lave konsentrasjoner påvises etter uforvarende inntak av små alkoholmengder, for eksempel gjennom matvarer som inneholder små mengder etanol. I slike tilfeller vil laboratoriet opplyse om dette i kommentar til prøvesvaret. I alle tilfelle vil slike små alkoholinntak kun gi kortvarig påvisbar EtG og EtS.

EtG og EtS kan øke kraftig hos personer med nyresvikt

EtG og EtS skilles ut fra kroppen i urinen via nyrene. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon vil denne utskillelsen være langsommere, og EtG og EtS kan hope seg opp i blodbanen i høye konsentrasjoner. Slike personer kan derfor få forlenget utskillelsestid av EtG og EtS fra blodbanen og urinen. Siden EtG avsettes i håret via blodbanen, vil slike personer også kunne få høyere EtG-verdier i hår. Av denne grunn må EtG-verdiene i hår fortolkes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og de grenseverdiene som brukes for å skille mellom avhold, moderat bruk og overforbruk er ikke nødvendigvis gyldige. I disse tilfellene kan PEth i blod være et bedre alternativ.

 Referanser

1. Consensus for the use of the alcohol biomarker phosphatidylethanol (PEth) for the assessment of abstinence and alcohol consumption in clinical and forensic practice (2022 Consensus of Basel). Luginbühl, M., et al.,Drug Test Anal, 2022.
2. Relationship between alcohol intake based on daily smartphone-reported consumption and PEth concentrations in healthy volunteers. Finanger T, Melby K, Spigset O, Andreassen TN, Lydersen S, Skråstad RB. Alcohol Alcohol. 2024 May 14;59(4)
3. Dose-Response Characteristics of the Alcohol Biomarker Phosphatidylethanol (PEth)-A Study of Outpatients in Treatment for Reduced Drinking.Helander A, Hermansson U, Beck O. Alcohol Alcohol. 2019 Dec 1;54(6):567-573.
4. Elimination Characteristics of the Alcohol Biomarker Phosphatidylethanol (PEth) in Blood during Alcohol Detoxification. Helander, A., et al., Alcohol Alcohol, 2019. 54(3): p. 251-257.
5. 2019 Consensus for the use of alcohol markers in hair for supporting the assessment of abstinence and chronic alcohol consumption. (Alcohol consensus_final_aug19.pdf (soht.org)