Kolssymptomer og aktivitetsnivå henger sammen

​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i mai 2019.

Mange leger overvurderer aktivitetsnivået til pasienter med kols

Det er en sammenheng mellom symptomer på kols og hvor fysisk aktive man er, men sammenhengen er nokså svak, ifølge en stor studie av 2168 pasienter fra Israel og ti land i Europa. Samtidig viser resultatene at alvorlige episoder med forverring av kols-sykdommen i løpet av det siste året er koblet til lavere fysisk aktivitetsnivå, og at pasienter med flere tilleggssykdommer er mindre fysisk aktive enn de som har mindre komorbiditet.

96 % av pasientene rapporterte å ha symptomer på kols i løpet av et vanlig døgn, og over 90 % hadde symptomer både om natta, morgenen og på dagtid. Tungpust og slimholdig hoste var de vanligste symptomene. Jo høyere grad av symptomer, jo mindre fysisk aktivitet rapporterte deltakerne. Denne sammenhengen gjaldt gjennom hele døgnet.

Studien tyder også på at leger overvurderer aktivitetsnivået til pasientene sine, ettersom bare 11 % av pasientene ble vurdert til å være fysisk inaktive av legen sin. Selv vurderte en tredjedel av pasientene at de var helt fysisk inaktive, og mer enn to tredjedeler satt mer stille i løpet av døgnet enn de bør. Forskerne konkluderer med at et flertall av stabile kolspasienter har en stillesittende livsstil med daglige symptomer på kols, til tross for regelmessig oppfølging og behandling i helsevesenet. Pasientene er mindre aktive enn legene deres tror, og forskerne mener studien viser at mange leger verken foretar jevnlige vurderinger av aktivitetsnivået til pasientene sine eller har gode nok verktøy til å gjøre en nøyaktig vurdering.

Nabolag og sivilstatus avgjør hvem som fullfører et aktivitetsprogram

Pasienter med kols ble mer fysisk aktive etter å ha fulgt programmet Urban Training^TM i Catalonia i ett år, resultater vi omtalte da de ble publisert i fjor. I prosjektet har myndighetene lagt til rette for fysisk aktivitet gjennom spesifikt tilpassede løyper med ulik lengde og høydeprofil på offentlige områder som gågater, parker og strender. Dessverre var det en god del av pasientene som droppet ut eller ikke fikk effekt av aktivitetsprogrammet, og når har forskerne studert hva som kjennetegner disse ikke-responderne.

132 av 202 deltakere fullførte studien og møtte opp på oppfølgingsundersøkelsene etter ett år. Dette var også de pasientene som var mest aktive i utgangspunktet, og de bodde oftere sammen med noen enn pasientene som ikke fullførte. Pasienter fra sårbare strøk av byen de bodde i hadde dessuten lavere sannsynlighet for å fullføre. Funnene tyder på at sosial støtte er viktig for at personer med kols skal delta på organisert fysisk aktivitet. I tillegg er resultatene en indikasjon på at også de som er relativt fysisk aktive fra før av kan ha glede av et organisert aktivitetstilbud.

Videre var det bare en drøy fjerdedel av de som fullførte programmet som økte aktivitetsnivået sitt så mye at det antas å ha betydning for helsa – med mer enn 1100 skritt hver dag. Deltakere som var i arbeid hadde økt sannsynlighet for å oppnå en så stor økning. Forskerne spekulerer i at mange arbeidere har bedre holdninger og mer sosial støtte til å være aktive enn de som ikke er i arbeid, selv om de i utgangspunktet burde ha mindre ledig tid til fysisk aktivitet. Også pasienter med diabetes og fedme hadde økt sannsynlighet for å bli mer fysisk aktive med programmet, noe forskerne tror kan ha sammenheng med at tilbudet kan ha forsterket tidligere oppfordringer fra helsepersonell om å bli øke aktivitetsnivået for akkurat denne gruppa pasienter.

Gripestyrke forteller mye om helsa ved kols

Jo bedre gripestyrke, jo bedre lungefunksjon og fysisk kapasitet for kols-pasienter. Gripestyrke henger dessuten sammen med mengden muskelmasse, og pasienter som er sterke i klypa har mindre åndenød enn pasienter med dårligere gripestyrke. Alder, fettfri masse, prestasjonen på en seksminutters gangtest og hvor lenge man hadde hatt kols var de viktigste faktorene for å forutsi gripestyrken til de 116 kinesiske mennene som deltok i studien.

– Gripestyrke kan være en enkel metode for å vurdere muskelfunksjon og identifisere pasienter med behov for tidlig, tverrfaglig intervensjon, skriver forskerne i konklusjonen til forskningsartikkelen.