Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bytreningsprogram førte til økt fysisk aktivitet

Ved å lage bynære løyper spesielt tilpasset pasienter med kols, har myndighetene Catalonia i Spania klart å gjøre pasienter med kols mer fysisk aktive. Men det er ikke like lett å motivere alle.

Publisert 07.11.2018
Sist oppdatert 13.11.2020
En gruppe mennesker som går på en sti med palmer og en port

I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med kols. Alle de omtalte forskningsartiklene ble publisert i august 2018.

​Tilrettelagte løyper i byen gjør kols-pasienter mer aktive

I Catalonia har myndighetene lagt til rette for fysisk aktivitet hos pasienter med kols gjennom prosjektet Urban TrainingTM. Det består av spesifikt tilpassede løyper med ulik lengde og høydeprofil på offentlige områder som gågater, parker og strender. I tillegg gjennomfører pasientene et motiverende intervju før de starter programmet.

I en ny studie ble drøyt 200 pasienter med kols tilfeldig valgt ut til å ta del i Urban TrainingTM-programmet. De fikk også utdelt en skritteller og en aktivitetskalender, mottok motiverende tekstmeldinger annenhver uke, og hadde mulighet til å bli med på gruppetrening en gang i måneden. Etter et år ble de sammenlignet med ei kontrollgruppe, som kun hadde fått vanlige råd om fysisk aktivitet. Resultatene er publisert i høyt rangerte European Respiratory Journal.

Det viste seg at de som fulgte Urban TrainingTM-programmet i et helt år gikk nesten 1000 skritt mer hver dag enn før programmet. De opplevde også fysisk aktivitet som mer positivt enn deltakerne i kontrollgruppa. Dessverre var det ganske mange som ikke var villige til eller av andre grunner ikke gjennomførte programmet, og da disse ble inkludert i analysene var det ikke lenger noen forskjell mellom gruppene. Urban TrainingTM førte heller ikke til mindre tungpust, bedre fysisk kapasitet, sunnere kroppskomposisjon, bedre mental helse eller bedre livskvalitet. Forskerne spekulerer i at det skyldes lav intensitet på aktiviteten.

Arbillaga-Etxarri, A., Gimeno-Santos, E., Barberan-Garcia, A., Balcells, E., Benet, M., Borrell, E., ... & Garcia-Aymerich, J. (2018). Long-term efficacy and effectiveness of a behavioural and community-based exercise intervention (Urban Training™) to increase physical activity in patients with COPD. A randomised controlled trial. European Respiratory Journal, 52(4), 1800063.

Hvilke kols-pasienter motiveres lettest til fysisk aktivitet?

Depresjon og liten sosial støtte var blant faktorene som kjennetegnet kols-pasienter som ikke lot seg motivere til å øke aktivitetsnivået sitt i en ny studie fra USA. Pasientene som var mest fysisk aktive og hadde best helse i utgangspunktet var de som hadde høyest sannsynlighet for å bli mer fysisk aktive.

Forskerne gav 94 pasienter skrittellere, og halvparten fikk dessuten tilgang til en motiverende nettside der de blant annet kunne få tilbakemelding og opplæring om fysisk aktivitet i tre måneder. To tredjedeler av pasientene økte aktivitetsnivået sitt, mens den resterende tredjedelen ikke gjorde det. De som økte aktivitetsnivået fikk også bedre fysisk kapasitet, mindre betennelse i kroppen og bedre forsert ekspiratorisk volum.

Kantorowski, A., Wan, E. S., Homsy, D., Kadri, R., Richardson, C. R., & Moy, M. L. (2018). Determinants and outcomes of change in physical activity in COPD. ERJ Open Research, 4(3), 00054-2018.

Tai chi og armsving kan ha effekt ved kols

En mindre kinesisk studie viser at tre måneder med tai chi kan forbedre resultatene på en seksminutters gangtest for pasienter med kols. Tai chi er en tradisjonell kinesisk kampsport, men praktiseres ofte som behandling og består av rolige, kontinuerlige bevegelser. Ganglengden økte 60 meter mer enn i kontrollgruppa som ikke fikk tilbud om fysisk aktivitet. Tai chi-gruppa scoret også bedre på CAT-testen, som måler hvor stor innvirkning kols-sykdommen har på dagliglivet. Lungefunksjonen ble også forbedret, men ikke i større grad enn i kontrollgruppa. Totalt 50 pasienter deltok i den randomiserte, kontrollerte studien.

Samtidig tyder en studie fra Thailand at en halvtime modifisert armsving-trening hver dag i tre måneder kan redusere oksidativt stress og forbedre hjerterytmevariasjonen ved kols. Oksidativt stress fra sigarettrøyking kan spille en viktig rolle i sykdomsutviklingen, og kan også påvirke kroppens naturlige hjerterytmevariasjon negativt. Den randomiserte studien inkluderte 56 menn med kols. Treningen bestod av å svinge armene fram og tilbake samtidig som man knyttet nevene og gjennomførte en lett knebøybevegelse. Treningen hadde ingen effekt på lungefunksjonen.