Allmennleger ønsker mer kunnskap om lungerehabilitering

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for personer med kols. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i januar 2020.

Allmennleger etterlyser kunnskap og kommunikasjon om lungerehabilitering

I England – som i Norge – er treningsbasert lungerehabilitering underbenyttet som behandlingsform ved kols. Fastleger kan henvise pasienter til et treningstilbud. Britiske forskere har nå intervjuet 19 leger i primærhelsetjenesten for å finne ut hvorfor såpass få pasienter blir henvist i dag og hva som kan gjøres for å øke henvisningsgraden.

Legene oppgir blant annet at de mangler kunnskap om hvordan lungerehabilitering kan være nyttig for pasientene. En del vet heller ikke hvilke aktører i området som tilbyr treningsbasert rehabilitering. Mange forklarer at de ikke har nok tid til å diskutere henvisning og rehabilitering med pasientene, og flere antar at pasientene ikke er motiverte for å delta.

Studien bekrefter dermed funnene fra en lignende britisk studie som vi skrev om i vår sak om nye studier fra desember i fjor. Legene i den nyeste artikkelen tror økonomiske insentiver kunne fått flere leger i primærhelsetjenesten til å henvise flere pasienter til lungerehabilitering. De etterlyser også positive tilbakemeldinger fra pasienter som har blitt henvist tidligere eller fra institusjonene som tilbyr lungerehabilitering.

Tilleggssykdommer kan begrense aktivitetsnivået

Personer med kols trener mindre hvis de også har inkontinens, forstoppelse, grå stær, kronisk angst og/eller kroniske korsryggsmerter. Spanske forskere har sett på sammenhengen mellom 31 ulike sykdomstilstander og fysisk aktivitetsnivå hos 601 menn og kvinner med kols, hvorav 37 % oppgav å trene mindre enn aktivitetsanbefalingene.

Nesten alle pasientene hadde minst én av de 31 aktuelle tilleggssykdommene, og i gjennomsnitt hadde de seks. De vanligste tilstandene var kroniske ryggsmerter, allergier, slitasjegikt, astma og/eller høyt blodtrykk, som alle var til stede hos mer enn en tredjedel av pasientene. Av disse vanligste ekstratilstandene var det imidlertid altså kun ryggsmerter som var koblet til lavt aktivitetsnivå.

Ettersom studien er en ren tverrsnittstudie sier den ingen ting om hva som forårsaker hva. Det er mulig å tenke seg at et stillesittende liv øker risikoen for de aktuelle sykdomstilstandene, men samtidig er det nærliggende å tenke at tilstandene i seg selv gir dårligere forutsetninger for å være fysisk aktiv.

Bedre pustemuskelfunksjon etter trening

Svekket pustemuskelfunksjon er vanlig ved kols. I en ny egyptisk treningsstudie ble disse svekkelsene redusert allerede etter fire uker.

24 menn med kols av moderat eller alvorlig grad var med i studien. De gjennomførte spesifikk pusteteknikktrening, 20–30 minutter intervalltrening på tredemølle og styrketrening i apparater. Intensiteten på kondisjons- og styrketreningen var opptil 80 % av henholdsvis makspuls og 1RM.

Etter treningsperioden hadde mennene doblet ganglengden på en 6-minutters gangtest fra gjennomsnittlig 185 til 360 meter. Forskerne observerte en klar forbedring i pustemuskelfunksjonen, både målt som bevegelser i diafragma og funksjonell pustemuskelkraft. De kan imidlertid ikke garantere at det er treningsprogrammet som har ført til forbedringene, siden studien ikke har med ei kontrollgruppe som ikke trente.

Tror nytt program kan øke hverdagsaktiviteten ved kols

Selv lett fysisk aktivitet kan være nyttig for helsa til personer med kols. Amerikanske forskerne har nå testet et nytt program for å øke det daglige aktivitetsnivået for tidligere inaktive personer i denne pasientgruppa. En god del synes opplegget var nyttig, men det er usikkert hvor stor effekt det har.

Det nye programmet heter «Active for Life with COPD» og er lagt opp på en måte som skal øke egenmestringsevnen. Deltakerne utfordres til selv å finne måter de liker å være aktive på i minst én time hver dag – og selv aktiviteter med lav intensitet er godt nok. Det ti uker lange opplæringsprogrammet inkluderer økter med strukturert trening på tredemølle og i sal med enkelt utstyr, i tillegg til undervisning om treningseffekter og -metoder og spesifikk trening med fokus på egenmestring. Mot slutten av perioden blir deltakerne veiledet i overgangen fra veiledet til hjemmebasert trening.

Den nye forskningsartikkelen har først og fremst undersøkt om programmet blir akseptert og er gjennomførbart for personer som har kols. Av de 36 som startet på programmet droppet ti ut underveis. 13 av de som fullførte svarte også på spørsmål om programmet, og alle unntatt én av dem synes det var morsomt og nyttig. I snitt klarte deltakerne også å gå lenger på en 6-minutters gangtest etter endt intervensjon, men to måneder senere var mye av framgangen borte. Data fra aktivitetsmålere viste heller ingen signfikante økninger i fysisk aktivitetsnivå eller mindre stillesitting på gruppenivå. De deltakerne som faktisk hadde økt aktivitetsnivået sitt var ikke uventet de som hadde størst økning på gangtesten.