Okklusjonstrening kan ha god effekt ved hjertesvikt

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjertesvikt. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i desember 2019.​​

Okklusjonstrening forbedret gangkapasitet og livskvalitet

Styrketrening med lette vekter og samtidig avklemming av blodtilførselen til musklene hadde god effekt for danske pasienter med hjertesvikt. 36 pasienter deltok i den randomiserte, kontrollerte studien og ble tilfeldig fordelt til okklusjonstrening, avklemming uten trening, eller ingen av delene. Etter 18 økter fordelt over seks uker hadde treningen ført til at pasientene i snitt kunne gå 35–40 meter lenger på seks minutter. Okklusjonstreningen gav dessuten store økninger i muskelstyrke, og disse endringene hang tett sammen med endringene i gangkapasitet. Treningen gav også bedre hjertesviktrelatert livskvalitet, og pasientene tolererte treningsformen godt.

Ved okklusjonstrening strammes en trykkmansjett rundt muskelen som skal trene mens man gjennomfører øvelsen. Dette fører til at blodtilførselen reduseres slik at det oppstår oksygenmangel i muskulaturen, og trening forsterker denne effekten. Studier på friske har vist at treningsformen kan gi samme styrkeøkning som tradisjonell styrketrening. Den danske studien skal imidlertid være den første som har testet okklusjonstrening på pasienter med hjertesvikt.

– I dag anbefales gjerne styrketrening med tyngre motstand for pasienter med hjertesvikt, men mange kan ha andre sykdommer eller være så skrøpelige at de unngår slik trening. For denne gruppa kan okklusjonstrening være et attraktivt alternativ, skriver forskerne.

Øvelsen som ble benyttet i studien var kneekstensjon med trykkmansjetter rundt begge lårene. Deltakerne i treningsgruppa gjennomførte fire sett til utmattelse med en vektbelastning på 30 % av 1RM. Mellom hvert sett hadde de et halvt minutt pause, og avklemmingen av blodtilførselen ble opprettholdt også i disse pausene.

De danske forskerne hentet ut muskelprøver fra lårene til deltakerne i et forsøk på å finne ut hvilke mekanismer som forårsaket de fysiske forbedringene. De fant få signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt proteinsyntese i muskelfibrene, men okklusjonstreningen forbedret deler av funksjonen til de energiproduserende mitokondriene inne i muskelcellene.  

Avklemming av blodtilførselen uten trening – såkalt iskemisk fjernprekondisjonering av overarmene – hadde for øvrig ingen effekt på livskvalitet, fysisk kapasitet eller andre målinger i denne studien. Tidligere studier har indikert at denne behandlingsmåten kan ha visse effekter, og de danske forskerne spekulerer i at prekondisjoneringen ikke ble gitt hyppig nok i studien deres.

Ved høy luftforurensning bør pasienter med ICD trene inne

Pasienter med en implantert hjertestarter får tilsynelatende noe større akutt påvirkning på hjerte- og karsystemet av å trene utendørs når luftforurensningen er høy. Et canadisk forskerteam har funnet ut luftforurensning i seg selv påvirker oksygenmetningen i blodet og blodtrykket, og at blodtrykket også kan øke noe mer etter trening ute enn inn på slike dager.

Studien er gjennomført i millionbyen Toronto. De 18 deltakerne ble tilfeldig fordelt til ei intervensjonsgruppe og ei kontrollgruppe. Deltakerne i kontrollgruppa gikk en halvtimes tur utendørs hver dag i studieperioden på minst ti uker. De som havnet i intervensjonsgruppa fikk derimot beskjed om å gjennomføre treningen inne på dager med moderat økt luftforurensing eller mer. Alle deltakerne målte blodtrykk, puls og oksygenmetning i blodet rett før og rett etter alle turene.

Deltakerne i begge gruppene fikk lavere hvilepuls og blodtrykk i løpet av studieperioden, mens oksygenmetningen økte. Dette tyder på gunstige, kroniske treningstilpasninger i begge gruppene. På dager med forurenset luft var blodtrykket økt, og ved første øyekast tydet resultatene på at den ugunstige responsen var større ved inne- enn utetrening  Men etter at forskerne gjorde justeringer i analysene sine, fant de ut at blodtrykksøkningen etter trening var noe større i kontrollgruppa som trente ute enn i intervensjonsgruppa som trente inne på slike dager.

– Resultatene tyder på at det kan være fornuftig for pasienter med implantert hjertestarter både å oppholde seg innendørs og gjennomføre fysisk aktivitet inne på dager med høy luftforuresning. Rolig trening daglig i ti uker kan forbedre hjerte- og karfunksjonen i denne pasientgruppa, konkluderer forskerne.

Pustetrening styrker pustemuskulatur og øker fysisk kapasitet

Enda en oppsummeringsstudie viser at det er gunstig å trene pustemuskulaturen spesifikt for pasienter med hjertesvikt. Høsten 2018 skrev vi om to andre meta-analyser som tyder på best effekt dersom pustetreningen foregår med høy intensitet. Den nye analysen inkluderer vesentlig flere studier og antall pasienter, men kommer til samme konklusjon.

De kinesiske forskerne som står bak den nye studien skriver at pustetrening kan forbedre gangkapasiteten og styrken til pustemuskulaturen, men at det ikke har sikker effekt på kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak. Det har de kommet fram til gjennom å samle data fra 20 randomiserte kontrollerte studier med totalt 1415 pasienter. Dette inkluderer blant annet ti kinesiske artikler som ikke var med i de tidligere meta-analysene.

Pustetreningen har vært ulik fra studie til studie. Mens mange har benyttet et pustetreningsapparat, har andre fokusert på rask inhalasjon og innlæring av bestemte pusteteknikker. Treningseffekten på ganglengde ser ut til å være større jo lenger man gjennomfører pustetreningen, og studier med høy intensitet har gitt bedre effekt enn når pustetreningen har lavere intensitet. Forskerne understreker at det er lav kvalitet på flere av studiene som er inkludert, og at resultatene derfor bør bekreftes i større randomiserte studier med høyere kvalitet.