Hva sier økt kondis etter hjerterehabilitering om framtidig helse?

Treningsbasert hjerterehabilitering er bra for helsa, men har framgangen i fysisk kapasitet under rehabiliteringen betydning for prognosen ved hjertesvikt?

 

Flere spennende forskningsartikler om trening som medisin ved hjertesvikt har blitt publisert i sommer. Her oppsummerer vi noen av de viktigste.

Bedre kondis gir bedre livskvalitet etter hjerterehabilitering

En ny oppsummeringsstudie bekrefter at hjerterehabilitering er effektivt for å forbedre kondisjonen og redusere helserisikoen til pasienter med hjertesvikt. Samtidig er det liten sammenheng mellom hvor mye man forbedrer kondisjonen sin og risikoen for å dø eller havne på sykehus i løpet av de neste årene.

I analysen oppdaterer forskerne først det nyeste Cochrane-reviewet, og viser at treningsbasert rehabilitering reduserer risikoen for sykehusinnleggelser med 36 % for pasienter med hjertesvikt. De som ble tilfeldig fordelt til rehabilitering hadde også 15 %, men ikke statistisk signifikant, lavere risiko for tidlig død. Analysene inkluderer totalt 31 studier med til sammen nesten 5000 pasienter.

Deretter ser forskerne på sammenhengen mellom endring i kondisjon etter hjerterehabilitering og risiko for tidlig død og sykehusinnleggelser. De finner en viss slik sammenheng, men den er nokså liten. Dermed blir konklusjonen at framgang i fysisk kapasitet under hjerterehabilitering ikke er et godt mål på prognosen til pasienter med hjertesvikt.

Imidlertid er framgang i fysisk kapasitet et noe bedre mål på den framtidige livskvaliteten til pasientene: jo større framgang, jo bedre helserelatert livskvalitet. For eksempel vil pasienter som forbedrer seg med 80 meter eller mer på en seksminutters gangtest etter rehabiliteringsperioden med 95 % sannsynlighet rapportere om bedre livskvalitet.

REFERANSE

Ciani, O., Piepoli, M., Smart, N., Uddin, J., Walker, S., Warren, F. C., .Zwisler, A. D., Dovos, C. H., & Taylor, R. S. (2018). Validation of exercise capacity as a surrogate endpoint in exercise-based rehabilitation for heart failure: a meta-analysis of randomized controlled trials. JACC: Heart Failure, 6(7), 596-604.

Fullførte utvidet hjerterehabilitering og levde lenger

Et treningsprogram som øker treningsmengden gradvis og følges opp gjennom et helt år ser ut til å kunne forlenge livet til pasienter med hjertesvikt. Hver av de 60 pasientene som deltok i programmet ble matchet med to ellers like pasienter som ikke hadde gjennomført treningsbasert hjerterehabilitering. Etter åtte års oppfølging var 38 % av pasientene i treningsgruppa døde, sammenlignet med 54 % i den andre gruppa. Blant pasientene som fullførte minst seks måneder av treningsprogrammet var dødeligheten mer enn halvert sammenlignet med kontrollgruppa. De 38 pasientene som fullførte hele programmet hadde dessuten 70 % lavere risiko for tidlig død enn de som droppet ut underveis.

Treningsprogrammet bestod av både utholdenhetstrening og styrketrening med strikk seks dager hver uke. Mengden utholdenhetstrening ble trappet opp gradvis det første halvåret, fra bare noen få minutter den første uka og opp mot en hel time. Det siste halve året trente pasientene hjemme hos seg selv, mens store deler av treningen det første halvåret ble gjennomført på sykehuset. Intensiteten på treningen var nokså lav. Etter treningsprogrammet hadde kondisjonen til pasientene forbedret seg markant.

De nederlandske forskerne mener resultatene tyder på at et treningsprogram med lav intensitet, høy frekvens og gradvis økende lengde på øktene fører med seg vedvarende forbedringer i kondisjon og redusert risiko for tidlig død for pasienter med hjertesvikt. De mener videre det har vært viktig at pasientene har fått individuell informasjon om fritidsaktiviteter som kan passe for akkurat dem, og at treningen ble gradvis flyttet fra sykehuset til hjemmet.

REFERANSE

Snoek, J. A., Eijsvogels, T. M., Prescott, E., Hopman, M. T., & Kolkman, E. (2018). Impact of a Graded Exercise Program on VO2peak and Survival in Heart Failure Patients. Medicine and science in sports and exercise.

Intensiv og effektiv pustetrening

Å trene pustemuskulaturen er gunstig for pasienter med hjertesvikt. Effekten på fysisk arbeidskapasitet er størst når man trener intensivt, antyder en ny oppsummeringsstudie som nå er publisert i det vel ansette tidsskriftet Clinical Rehabilitation.

Meta-analysen inkluderer fem studier med til sammen 138 pasienter med systolisk hjertesvikt, hvorav 85 % var menn. Studiene sammenligner pustetrening med høy intensitet med samme type trening med lavere intensitet, og de fleste varte i omtrent tre måneder. Intensiv trening innebærer at man bruker minimum 60 % av muskelstyrken ved hver repetisjon.

Intensiv trening forbedret både maksimalt oksygenopptak, gangfunksjon målt med seksminutters gangtest og styrken til pustemuskulaturen mer enn trening med lavere intensitet. Dokumentasjonsgrunnlaget anses imidlertid som svakt, og tre av studiene er gjennomført av samme forskningsgruppe. Derfor anbefaler de brasilianske forskerne bak denne oppsummeringsstudien at det gjenomføres flere studier på feltet, også for å se om intensiv trening kan være forbundet med økt risiko for akutte hendelser.

REFERANSE

Gomes Neto, M., Ferrari, F., Helal, L., Lopes, A. A., Carvalho, V. O., & Stein, R. (2018). The impact of high-intensity inspiratory muscle training on exercise capacity and inspiratory muscle strength in heart failure with reduced ejection fraction: a systematic review and meta-analysis. Clinical rehabilitation, 0269215518784345.

Trening senker nivåer av hjertesviktmarkører

Nivåene av NT-proBNP og BNP i blodet brukes både til å stille diagnosen og vurdere prognosen ved hjertesvikt. En meta-analyse publisert i tidsskriftet Open Heart tyder nå på at trening er god medisin for å senke nivåene av disse biomarkørene ved systolisk hjertesvikt.

Oppsummeringsstudien inkluderer til sammen 43 kontrollerte studier, som alle sammenlignet ei gruppe hjertesviktpasienter som trente med ei gruppe som ikke trente. Forskerne delte opp studiene ut fra om de benyttet konvensjonell styrke- og utholdenhetstrening eller andre former for trening, som yoga, tai chi, tøyning og trening av pustemuskulaturen. De fant bare en signifikant treningseffekt på de to biomarkørene i studiene som brukte tradisjonelle treningsformer.

REFERANSE

Pearson, M. J., King, N., & Smart, N. A. (2018). Effect of exercise therapy on established and emerging circulating biomarkers in patients with heart failure: a systematic review and meta-analysis. Open Heart 2018;5:e000819