Kan man drive idrett på konkurransenivå etter et hjerteinfarkt?

​​I denne saken oppsummerer vi ny forskning om trening og treningsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt og angina. De omtalte forskningsartiklene ble publisert i september 2019.​

Hvem kan drive konkurranseidrett etter et hjerteinfarkt?

– Hjertepasienter bør kun frarådes konkurranseidrett hvis det gir stor risiko for alvorlige hendelser eller sykdomsprogresjon, konkluderer idrettskardiologene i den europeiske organisasjonen for forebyggende kardiologi.

Men hva innebærer egentlig «stor risiko»? Posisjonsdokumentet, som først ble publisert i European Heart Journal i fjor og nå oppsummeres i kortform i European Journal of Preventive Cardiology, skiller mellom lav-, og høyrisikopasienter. Lav risiko betyr at man ikke har signifikante forkalkninger i hjertets blodårer, at hjertets pumpeevne/ejeksjonsfraksjon er normal og at man har minst gjennomsnittlig kondisjon for alderen. Lavrisikopasienter kan dessuten gjennomføre en maksimal oksygenopptakstest uten tegn til iskemi selv ved maksimal belastning, og de plages ikke av hjerterytmeforstyrrelser eller svært regelmessige ekstraslag.

Hvis man derimot har signifikante forkalkninger, svekket pumpekraft, dårlig kondisjon for alderen, iskemi ved høy belastning eller hjerterytmeforstyrrelser blir man definert som en høyrisikopasient. Det samme gjør man dersom man blir tungpustet ved lav treningsintensitet, hvis man får ST-senkning på EKG når treningsintensiteten er lav, hvis man blir svimmel eller besvimer under eller etter anstrengelse, eller hvis hjerte-MR viser store arr på hjertemuskelen.

Lavrisikopasientene kan i utgangspunktet delta i konkurranseidrett, men ikke før det har gått minimum tre måneder etter behandlingen. Ekspertene råder også til at det tas individuelle hensyn, spesielt for pasienter over 60 år og når det gjelder de idrettsgrenene som krever mest av hjertet og det kardiovaskulære systemet. Dette kan for eksempel dreie seg om løping, sykling, roing og langrenn. Kontaktsporter bør også unngås på grunn av blødningsrisiko dersom man står på dobbel platehemmende behandling. Ifølge anbefalingene bør hjertet til alle pasientene som ønsker å konkurrere sjekkes minst en gang hvert år.

Tre ting som får flere hjertepasienter motivert til å trene

Fortrinnsvis sykepleiere – men også øvrig helsepersonell – må anbefale innlagte koronarpasienter trening som medisin. Det må skje ansikt til ansikt. Og tilbudet må inkludere trening som kan skje i pasientens eget hjem. Dette er de tre klare anbefalingene ei internasjonal ekspertgruppe kommer med i et nytt posisjonsdokument publisert i International Journal of Cardiology.

Posisjonsdokumentet baserer seg på en systematisk oversiktsartikkel som kom tidligere i år, og som Trening som medisin omtalte da. Ambisjonen er å anbefale og implementere tiltak som kan øke treningsviljen blant pasienter med hjerteinfarkt og angina. Dette innebærer ikke bare at pasienter er villige til å starte med et organisert treningsopplegg, men også at de gjennomfører de fleste uøktene som planlagt og blir med gjennom hele den organiserte rehabiliteringsperioden.

Artikkelen viser at den mest effektive måten for å øke deltakelsen på hjerterehabilitering ser ut til å være personlige og målrettede samtaler mellom pasient og en sykepleier eller annet helsepersonell i løpet av sykehusoppholdet. Studiene som ser på hva som må til for at de som starter på hjerterehabilitering skal delta på flest mulig treningsøkter tyder på at det mest effektive er å tilby hjemmebasert trening uten overvåkning som et alternativ til senterbasert hjerterehabilitering.

Deltar ikke fordi de «ikke trenger» hjerterehabilitering

Blant skotter i utkantsstrøk er den vanligste årsaken til å droppe treningsbasert hjerterehabilitering at de ikke føler behov for det. Studien inkluderer svar fra 295 pasienter som hadde blitt henvist til hjerterehabilitering på et regionalt sykehus i Skottland. Drøyt halvparten av pasientene hadde ikke deltatt på treningsbasert rehabilitering til tross for henvisningen. Det var 50 ganger mindre sannsynlig at en person valgte å delta dersom han eller hun ikke mente at det var nødvendig.

Studien undersøkte også hvor fysisk aktive pasientene var, og hvilke faktorer som hang sammen med aktivitetsnivået. Det viste seg at de minst aktive hjertepasientene oppgav større mangel på viljestyrke, mens høy grad av selvopplevd mestringsevne var koblet til høyere fysisk aktivitetsnivå.

– For å øke andelen hjertepasienter som deltar på hjerterehabilitering og blir mer fysisk aktive kan det være nyttig å fokusere på opplæring om nytteverdien av treningsbasert hjerterehabilitering, skriver forskerne.

Aktive hjertepasienter sliter mindre psykisk

Mellom 2014 og 2017 svarte 3218 skotter med hjerte- og karsykdom på en omfattende undersøkelse om egen helse. Spørsmålene inkluderte både opplysninger om fysisk aktivitetsnivå og mental helse. Fire av ti hjertepasienter oppfylte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. Disse hadde bedre psykisk helse enn de som ikke gjorde det. Fysisk aktivitetsnivå forutsa psykisk helsestatus også etter at forskerne hadde justert analysene for andre faktorer som kunne ha påvirket resultatet.

– Stort potensial for treningsspill for hjertepasienter

Exergaming og virtuell virkelighet kan få flere pasienter med koronarsykdom opp av sofaen, hevder ei gruppe framtredende amerikanske treningsforskere ved universitetet i Chicago. De spår at treningsspill blir en viktig del av framtidas hjerterehabilitering, og går gjennom forskning som er publisert på feltet i en ny artikkel i tidsskriftet Current Problems in Cardiology. De introduserer også et konsept de kaller "Clinical Arcade" som en metode for å integrere slike spill i hjerterehabiliteringen.

Påstanden til ekspertene er at dataspill kan være en motiverende og morsom metode for å lære om fysisk aktivitet. Man kan både demonstrere øvelser og gi tilbakemeldinger direkte til pasientene via spillene. Med virtuell virkelighet kan man gjenskape miljøer og fysiske utfordringer pasientene kjenner igjen fra sin egen hverdag eller fra tradisjonelle treningsøvelser. Slike spill gir også mulighet til å gjennomføre store deler av hjerterehabiliteringen hjemme, noe mange pasienter setter pris på. En nøkkel for å holde på pasientene over tid er at det stadig dukker opp nye utfordringer i spillet etter hvert som man mestrer de gamle.

Forskerne understreker at det fortsatt gjenstår mye forskning før man kan si at denne formen for aktivisering har langsiktig effekt på aktivitetsnivået til hjertepasienter. Det finnes mindre studier som tyder på at exergaming både kan øke både mengden og intensiteten på fysisk aktivitet hos pasienter med hjerte- og karsykdom, uten at det føles like slitsomt som tradisjonell trening. Treningskapasiteten og balansen har også økt i enkelte studier, mens andre har vist færre symptomer på depresjon blant hjertesyke exergamere. Samtidig tyder forskningen så langt på at det kan være utfordrende å holde interessen til hjertepasienter oppe med denne typen spill over tid.

Det er usikkert om exergaming og virtuell virkelighet kan gi en ekstraeffekt til vanlig hjerterehabilitering, og den eneste studien som har sett på dette til nå gir ingen klare svar. Forskerne skriver at det trengs flere studier som kan se på hvilke typer treningsspill som kan integreres i hjerterehabiliteringen og på hvilken måte dette kan gjøres mest mulig effektivt. Selv har de satt i gang prosjektet «Clinical Arcade», hvor forskere og helsepersonell jobber sammen for å introdusere virtuell virkelighet i hjerterehabiliteringen. Dette prosjektet skal gjøre at pasientene får støtte av spesialister innen hjerterehabilitering til å dra nytte av individuelt tilpassede treningsspill.

Mer teknologisk og individtilpasset hjerterehabilitering

Redaktørene i tidsskriftet European Journal of Cardiovascular Nursing har gått gjennom forskningsartikler fra sitt eget tidsskrift de siste årene, med mål om å finne nyvinninger innen måten man leverer hjerterehabilitering til pasienter på. Oppsummeringen deres inkluderer ni artikler som ser på blant annet telerehabilitering, Tai Chi og den kinesiske treningsformen Baduanjin. Alle disse treningsformene ser ut til å være gode alternativer til tradisjonell hjerterehabilitering, og telerehabilitering kan dessuten gjøre det enklere å følge opp pasientene over lengre tid enn med det tradisjonelle hjerterehabiliteringstilbudet på sykehusene.

Forfatterne nevner i tillegg en dansk studie som har sett på effekten av å overlate rehabiliteringen til fastlegen og Danmarks svar på frisklivssentraler etter at første besøk er gjennomført på sykehuset. Metoden viste seg å være verken mer eller mindre effektiv enn tradisjonell hjerterehabilitering, og artikkelforfatterne konkluderer med at det er trygt og gjennomførbart å tilby hjerterehabilitering i kommunene istedenfor på spesialiserte sentre.

– Vi er på vei inn i en tidsalder med mer individualisert behandling og tilpasning av treningsprogrammer. Programmer som leveres hjemme eller i kommunal regi er på frammarsj, sammen med nyvinninger innen telehelse. Mange av de alternative treningsformene ser imidlertid ut til å være best egnet for yngre pasienter, og det er viktig å utvikle metoder som gir helseeffekter av trening også for eldre og skrøpelige pasienter, skriver redaktørene.