Hvordan motivere flere hjertepasienter til å trene?

Roboter, dataspill, avanserte internettapplikasjoner og andre teknologiske nyvinninger som kan loggføre og overvåke trening? Eller er det viktigste for å øke treningsmotivasjonen til hjertepasienter at de får gjøre aktiviteter de selv liker?

 

Verdens største hjertekongress er nettopp avsluttet i München, og på den andre dagen av kongressen hentet vi erfaringer om hvordan vi kan motivere hjertepasienter til å komme i gang med fysisk aktivitet, og hvordan vi kan øke sjansen for at de skal være aktive resten av livet.

Unngå henvisningsbarrieren

Paul Beckers er treningsfysiolog med ansvar for det moderne hjerterehabiliteringssenteret ved universitetssykehuset i Antwerpen i Belgia. Han forklarte hvordan deres modell sørger for å få pasienter interesserte i fysisk aktivitet, og repeterte et av hovedpoengene vi tok med oss fra kongressens første dag: Rehabiliteringen må være tverrfaglig, sammensatt og godt planlagt.

Men aller først må pasientene få en henvisning til trening som medisin. Og her kommer Beckers inn på et annet av gjennomgangstemaene på kongressen:

– Problemet er ikke pasientene, men legene. De verken oppfordrer eller henviser til trening. Mange sykehusleger og allmennleger er fortsatt ikke klar over de gunstige effektene av trening, sier han. Og hvordan skal pasienten finne motivasjon til fysisk aktivitet når legen deres ikke oppfordrer til det?

I Antwerpen henviser legen til hjerterehabilitering og oppfordrer sammen med fysioterapeut til fysisk aktivitet allerede før pasienten skrives ut av sykehus. Samtidig er en psykolog inne i bildet og forbereder hver enkelt pasient på å delta i organisert fase II-rehabilitering.

Tverrfaglig, individuell og lystbetont

Beckers anbefaler tverrfaglighet også i selve rehabiliteringsperioden. Ved oppstart får pasientene i Antwerpen en evaluering av både fysisk og psykisk form, i tillegg til en grundig medisinsk vurdering. Både pasienten og nærmeste familie tilbys flere økter med opplæring om sykdommen og hvordan man kan håndtere den på best mulig måte. De konfronteres også med sitt eget kondisjonsnivå og sammenlignes med andre på samme alder og med samme sykdomsbilde. Deretter får de et individuelt treningsprogram med mål om å komme opp på minst samme nivå som andre med samme risikoprofil.

Ifølge Beckers er informasjon om hvordan fysisk aktivitet kan gi flere og friskere leveår er en stor kilde til motivasjon. Etter at perioden med organisert rehabilitering er slutt, kan jevnlige oppfølgingsavtaler motivere pasientene til å opprettholde aktivitetsnivået. Teamet i Antwerpen fokuserer på at pasientene bør få velge den aktivitetsformen de har mest lyst til.

– De vil kun fortsette med trening dersom de gjør det de selv foretrekker, sier Beckers. En av studiene hans viser nemlig at effekten av hjerterehabilitering er langt mer varig hos pasienter som har fulgt et opplegg med selvvalgt treningsmetode. Sammenlignet med både hjemmebasert trening og overvåket treningsoppfølging på sykehus var den fysiske formen betydelig bedre etter både seks og tolv måneders oppfølging.

Ønsker bedre helse

Etter at Beckers hadde fullført sitt foredrag fulgte to forskere fra Universitetet i Linköping. Leonie Klompstra er enig i at hjertepasienter selv bør få være med på å bestemme hvor og hvordan de skal trene. Hun kunne også fortelle at de vanligste motivasjonsfaktorene for trening blant hjertepasienter er å føle seg yngre, få bedre helse og kanskje kunne leve lenger.

Halvparten av pasientene som sier de er motiverte til å trene er likevel mindre fysisk aktive enn de bør. De vanligste årsakene er at de har småskader, er slitne, og at de føler de må bruke tida si til andre ting enn trening, for eksempel jobb og familie. Klompstra tar til orde for å lære flere pasienter selvmestringsstrategier som gjør dem i stand til å planlegge og organisere hverdagen sin på en måte som gir plass til fysisk aktivitet.

Hva med ny teknologi?

Svenskene har også vært tidlig ute med å studere hvordan ny teknologi kan motivere hjertepasienter til å bli mer fysisk aktive. Professor Tiny Jaarsma mener framtidspotensialet på akkurat dette feltet er tilnærmet uendelig, og presenterte flere løsninger som er tilgjengelige allerede.

Ny teknologi kan både gjøre pasienter mer oppmerksomme på treningseffekter og mer motiverte til å trene, i tillegg til at det blir enklere å planlegge og registrere treningsøkter. Jaarsma fortalte blant annet om enkle aktivitetsmålere og internettapplikasjoner som gjør det mulig for helsepersonell å følge opp og designe skreddersydde treningsprogrammer. Hun viste også til studier der dataspill i form av såkalt exergaming har fått opp aktivitetsnivået til pasienter med hjertesvikt. Og hun snakket om at vi i framtida kan sende hjertepasienter hjem med en robot som fungerer som en personlig trener og motivator.

Teknologi kan helt opplagt gi hjertepasienter flere alternativer til de tradisjonelle formene for fysisk aktivitet. Og kanskje er det nettopp her den viktigste effekten av dataspill og aktivitetsmålere ligger? Pasienter som liker å trene med disse hjelpemidlene får mulighet til det, mens de som heller vil gå en tur eller trene på treningssenter fortsatt kan velge å gjøre det istedenfor. Den beste treningen er den som blir gjennomført, og jo flere treningsmuligheter en hjertepasient har, jo større kan grunnlaget være for å skape motivasjon til fysisk aktivitet. Helsepersonell har med andre ord ikke bare en viktig oppgave med å oppfordre flere pasienter til fysisk aktivitet, men også med å guide pasientene fram til den eller de formene for aktivitet de vil ha størst glede og effekt av.