Færre hjertepasienter er fysisk aktive

Hjertepasienter i Europa røyker mer, er mindre fysisk aktive og deltar sjeldnere på hjerterehabilitering enn for få år siden, viser helt fersk forskning som ble presentert på årets ESC-kongress.


 

EUROASPIRE-studiene samler data fra hjertepasienter fra 21 land i Europa. Norge er ikke med, men både Sverige og Finland deltar. På ESC-kongressen i München presenterte prosjektets leder Katarina Kotseva helt nye data som sammenligner livsstilen til hjertepasienter i de to nyeste EUROASPIRE-studiene. Resultatene er nedslående.

Færre deltar på hjerterehab

I EUROASPIRE IV i 2012 og 2013 deltok 41 % av pasientene på organisert hjerterehabilitering. I EUROASPIRE V fem år senere hadde andelen sunket til 34 %. I begge studiene hadde rundt halvparten av pasientene fått anbefalt rehabilitering, men andelen som fulgte denne anbefalingen sank fra 82 % til 69 %. I den siste undersøkelsen var bare 34 % av pasientene så fysisk aktive som de bør være, og bare et fåtall av de inaktive hadde planer om å øke aktivitetsnivået sitt framover.

De to nyeste EUROASPIRE-studiene inkluderer totalt nesten 12 000 deltakere som ble intervjuet opptil tre år etter at de hadde vært innlagt på sykehus med hjerteinfarkt eller angina. Den nye studien viser med all tydelighet at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre når det gjelder å få flere hjertepasienter til å være fysisk aktive og delta på treningsbasert hjerterehabilitering.

Kan vi få Hjerteskolen på nett?

Så hvordan bør arbeidet intensiveres? Belgiske forskere ser svært lovende resultater av å bruke internett til å lære hjertepasienter det de trenger å vite om fysisk aktivitet og andre livsstilsendringer som kan gi dem god helse i framtida.

På tredje dag av ESC-kongressen presenterte nemlig Ines Frederix helt nye data om e-læringsplattformen hun har vært med på å utvikle for pasienter med hjertesvikt. Der kan pasientene se korte videosnutter om hvorfor de bør og hvordan de skal klare å stumpe røyken, spise sunnere, bli mer fysisk aktive og ta medisinene de får. Mer enn halvparten brukte programmet aktivt for å øke kunnskapen om sin egen situasjon, og videoen om fysisk aktivitet var blant de aller mest populære. Også familiemedlemmer og andre i pasientenes omgangskrets hadde tilgang til de korte videosnuttene.

Vi i kompetansetjenesten synes foredraget var veldig inspirerende, og vil jobbe for å utvikle en slags Hjerteskole på nett for norske pasienter også. Tidligere i samme sesjon hadde for øvrig polske Ewa Pietrowicz argumentert for at telerehabilitering også bør brukes til å overvåke trening for pasienter med hjerte- og karsykdom. Hun viste til en rekke studier som dokumenterer at hjemmebasert telerehabilitering er like trygt og effektivt som rehabilitering på sykehus. Det kan også være enklere for pasienter å delta når de kan trene hjemme, samtidig som kostnaden for helsevesenet er lavere.

Rehabilitering for alle, men hvordan?

Senere på dagen var en hel sesjon viet til hjerterehabilitering for spesielle grupper hjertepasienter. Konklusjonen var at hjerterehabilitering er trygt og forbedrer kondisjon og livskvalitet for pasienter med implanterte hjertestartere, og at også hjertetransplanterte kan nyte godt av spesialtilpasset hjerterehabilitering.

Greske Konstantinos Davos var på sin side opptatt av at hjerterehabilitering må være av høy kvalitet for at den skal ha sikker effekt. Han er en av forfatterne bak KROS-metaanalysen, som utfordrer resultatene fra den nyeste Cochrane-oppsummeringsstudien om effekten av hjerterehabilitering. Cochrane-metaaanalysen inkluderer alle randomiserte, kontrollerte studier innen hjerterehabilitering, og hevder at rehabilitering ikke forlenger livet til pasientene til tross for at det øker livskvaliteten og reduserer risikoen for nye sykehusinnleggelser. KROS inkluderer derimot kun studier av høy kvalitet og med tilstrekkelig lang oppfølgingstid, og da finner Davos og kollegene en markant redusert risiko for tidlig død blant pasientene som har deltatt på hjerterehabilitering.

Dermed rundet Davos av kongressen for oss som er opptatt av hjerterehabilitering på samme måte som Heinz Völler innledet den noen dager tidligere: God kvalitet på rehabiliteringstilbudet avhenger av at det er sammensatt av både fysisk trening og en betydelig opplæringskomponent. I tillegg bør rehabiliteringen starte innen tre måneder etter at pasienten har blitt behandlet for hjerte- og karsykdom, og pasientene bør gjennomføre minimum to overvåkede treningsøkter hver uke. Dersom rehabiliteringen tilfredsstiller disse standardene er det liten tvil om at den vil kunne forlenge livene til tusenvis av hjertepasienter over hele verden.