We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo St. Olavs hospital

Undersøkelse

Tverrfaglig utredning - CFS/ME

CFS/ME er en sykdom uten kjent årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av andre sykdommer, og en vurdering ut fra anbefalte kriteriesett. Det tilbys tverrfaglig poliklinisk tilnærming i utredning og rådgivning. Du får derfor konsultasjon hos lege i tillegg til andre fagpersoner.

Diagnosekriteriene er enten Canadakriteriene fra 2003 eller Fukadakriteriene fra 1994 for voksne. I tillegg brukes Pediatriske kriterier fra 2006 (Jason) i utredningen av barn. Diagnosen er en utelukkingsdiagnose og kan ikke alltid stilles selv om kriteriene er oppfylt, da andre sykdommer og tilstander også kan gi samme type symptomer som CFS/ME.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir drøftet for å vurdere om du har rett til helsehjelp. Den som henviser deg, og du, mottar informasjon per brev om utfallet av drøftingen. Dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp, blir du satt på venteliste. I ventetiden til utredning, eller ved eventuelle endringer i helsetilstand, forholder du deg til fastlegen din.

Retningslinjer for håndtering av CFS/ME for allmennpraktikere:

Retningslinjer for fastleger

Prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet

Personalia pasient

  • navn, personnummer
  • adresse
  • telefonnummer

Kontaktopplysninger henviser

  • Fastlege, legesenter
  • Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)

Henvisningsårsak

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning?
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon) og for hvilken tidsperiode?
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

 Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses om:

  • nasjonalitet
  • språk
  • kjønn
  • behov for tolk

Primærvurdering basert på valgte CFS/ME-kriterier

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av diagnosekriterier. Vi ønsker opplyst hvilke hovedkriterier og tilleggskriterier pasienten ser ut til å fylle.

Utdrag fra Helsedirektoratets veileder (juni 2015)

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignendesymptom (mai 2015). Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, kormorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at (andre) pågående sykdomsprosesser er utelukket.

PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


1. Henvisningsårsak
• Hva ønskes av oss, hvilken utredning
• Hvilken poliklinikk ved ASSL henvises pasienten til?

2. Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
• Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
• Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
• Nåværende behandlingstilbud?
• Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.
• Vekt, høyde, (BMI)
• Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
• Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
• Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
• Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
• Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
• Barn, samboer/ ektefelle?
• Hvem bor pasienten sammen med?
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Kjønn
• Behov for tolk


7. Primærvurdering og skåring av Fukuda kriterier

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av Fukuda kriterier. Vi ønsker opplyst hvilke hovedkriterier og tilleggskriterier pasienten ser ut til å fylle.


8. Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet a juni 2013

Fra veilederen: "Utredning og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin. Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde, og diagnosen bør kun stilles når diagnosekriteriene er oppfylt. Det er viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og alvorlige psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. (se vedlegg 1, flytskjema) og se veileder for Barne- og ungdomspsykiatri, http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/ Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at (andre) pågående sykdomsprosesser er utelukket."

For fullstendig utgave av veilederen, se:
 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg

Før

Alle pasienter utredes tverrfaglig. Disse timene forsøkes å settes opp samlet, med ikke for stor spredning over tid.

Alle pasienter får tilsendt samtykkeerklæring for at vi skal få hentet inn relevant somatisk og psykisk helseinformasjon.

Vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.

Det er tilfeldig hvilken av fagpersonene du vil møte først. Timene forsøkes fordelt innen 3-4 uker. Varighet på konsultasjonene er cirka en klokketime hver gang.

Under

Her er ei oversikt over innhald i utgreiingstimane våre, eventuelt kva du bør førebu deg på:

Legetime

Legen samlar inn informasjon og gjer seg kjend med sjukehistoria di, gjennomfører ei undersøking av deg, og vurderer blodprøvesvar eller tek blodprøver.

Du kan få spørsmål om følgjande:

  • Når byrja du å få symptom?
  • Når starta utmattinga?
  • Var det noko spesielt som utløyste utmattinga?
  • Korleis var helsa di før du vart utmatta?
  • Har du andre plager som smerter eller hovudverk?
  • Har du nedsett minne og konsentrasjon?
  • Er du nervøs eller nedstemd?
  • Opplever du angstsymptom?
  • Korleis er søvnen din?
  • Korleis er kosthaldet ditt?
  • Korleis er funksjonsnivået ditt?
  • Kva gjer du på ein normal dag?
  • Er du i jobb?
  • Korleis er heimeforholda dine?
  • Har du vore i behandling til lege, fysioterapeut, psykolog eller andre tidlegare, og kva førte dette til?

Fordi CFS/ME er ein eksklusjonsdiagnose, er det mogleg at du blir tilvist til andre spesialistar for utgreiing etter din første konsultasjon. Formålet med ei grundig utgreiing er å utelukke andre årsaker til at du er utmatta.

Time hos fysioterapeut

Fysioterapeut/manuellterapeut gjer ei undersøking av ledd, balanse, avspenningsevne og fleksibilitet og undersøkjer dessutan smertepunkt og nevrologiske funksjonar.

Time hos ergoterapeut

Ergoterapeut gjer ei vurdering av funksjonen din.

Time hos ernæringsfysiolog

Ernæringsfysiologen kartlegg ernæringsstatus.

Time hos psykolog

Vedvarande sjukdommar kan medføre forandringar i korleis ein kjenner seg, og tenkjer om livet. Derfor vil psykologen be deg fortelje om sjukehistoria di, men med ei vinkling på korleis du hadde det før, og undervegs i symptomforløpet. Pågåande belastingar blir kartlagde, og du blir spurd korleis opplevinga di av eventuelle tilleggsbelastningar er. Den psykiske helsa di kan også bli vurdert med bruk av ulike kartleggingsskjema.  

Etter

Fastlegen, eller den som henviste deg, mottar informasjon om utfallet av utredningen. Det er kun fastlege/ henviser som mottar den grundige oppsummeringen fra den tverrfaglige utredningen.

Du bes kontakte fastlege for en gjennomgang av dette, der du får en vurdering av hva vi tenker kan være beste oppfølging for deg.

Siden det per nå ikke finnes dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME, må målet være å lære mestringsstrategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre pasientens funksjon og livskvalitet der i livet denne er. Det kan være kontakt med fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut, aktivitetsavpasning, plan for fysisk aktivitet, samtaler med psykolog med mer.

Kontakt

Kunnskapssenteret Poliklinikk for langvarige utmattelsestilstander av uklar årsak inkl. CFS/ME

Kontakt Poliklinikk for langvarige utmattelsestilstander av uklar årsak inkl. CFS/ME

Oppmøtested

Vi holder til i 2. etasje, vestfløy i Kunnskapssenteret. Vi henter deg på venterommet når det er din tur. Telefonnummer 72 82 25 00, åpen telefon alle hverdager kl. 13.00-14.00. Vi benytter tilbakeringetjeneste, så du kan ringe oss når som helst på døgnet og legge igjen beskjed. Vi ringer deg tilbake så raskt som vi har mulighet.

 

Kunnskapssenteret

Olav Kyrres gate 10

Øya, Trondheim

Finn frem

Transport

Her kan du zoom deg inn, bevege deg i de ulike etasjene og søke på rom/avdeling.
​

 

 

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Praktisk informasjon

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

 

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider

Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Select Hotel St. Olav

Opening hours:
  • Monday - Friday: 09:00 - 19:00
  • Saturday: 1000 - 1400

Phone 73 86 42 00

​Read more about the Pharmacy

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

 

CALLBACK:

Note: Not all departments at St. Olav have the service to call you back, except for some outpatient clinics and laboratories.

What is callback?

Callback means that the telephone service is open to the public 24 hours so that you can give your message regardless of opening hours.

Remember personal identity number before calling

Please have your personal number - 6 or 11 figures - ready before calling. This will be of great help when we call you back.

If you are calling on behalf of others, for example children, the child's personal number must be entered.

Payment for not meeting

Note that cancellation must be made at least 24 hours before the appointment. Cancellation later than 24 hours before the appointment causes a fee of NOK 640 (in 2016)

Kurs

  • CFS/ME. Pasientkurs for deg over 18 år
    CFS/ME står for Chronic Fatigue Syndrome / Myalgic Encephalomyelitis. Vi tilbyr lærings- og mestringskurs over fire korte dager for nydiagnostiserte voksne med CFS/ME.
    CFS/ME. Pasientkurs for deg over 18 år
    12.
    november
    2024
    Flere datoer