Lymfekreft
Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
Ved lymfekreft har en av immunforsvarets celler utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan være overalt i kroppen. De vanligste stedene vi finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.
Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.
Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom utgjør vel 10 prosent, og Non-Hodgkin lymfom utgjør knapt 90 prosent. Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne, og Non-Hodgkin lymfom ser vi typisk hos de voksne eller hos eldre.
Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt er det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller vi ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende.
Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan føre til helbredelse. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder.
Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å helbrede, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
Ved mistanke om kreft tas det en vevsprøve av forstørret lymfeknute eller svulst. Vevsprøven kan tas fra forskjellige steder på kroppen, avhengig av hvor sykdommen befinner seg. Oftest trenger du også å gjøre røntgenundersøkelser.
Dersom ytterligere undersøkelser er nødvendig for å avklare diagnosen, blir du informert om dette. Det kan for eksempel være blodprøver, beinmargsprøve, CT, PET-CT og MR. Hensikten med disse undersøkelsene er å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Den eksakte undergruppen av lymfekreften og sykdomsutbredelsen vil danne grunnlaget for behandlingen.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.
Tiden det tar fra du møter på sykehuset første gang, til vi tar en beslutning om behandlingen, er vanligvis omtrent to uker. Dette kan variere.
Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om lymfekreft
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Hvis du har lymfekreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Vi tar en beslutning om din behandling i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Vi benytter følgende hovedtyper av lymfombehandling, enten alene eller i kombinasjon: cellegift, immunterapi, strålebehandling, observasjon uten behandling.
Mange med langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom trenger ikke behandling ved diagnosetidspunktet.
Kliniske studier
8 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Golcadomid eller placebo i kombinasjon med standardbehandling ved ubehandlet høyrisiko storcellet B-cellelymfom
- Kombinasjonsbehandling med rituximab og acalabrutinib for pasienter med lymfekreft
- Mozunetuzumab ved tidlig tilbakefall av follikulært lymfom
- Molekylær profilering av post-transplantat lymfoproliferativ sykdom (PTLD)
- IMPRESS Norway
- Epcoritimab i kombinasjon med standardbehandling ved follikulært- og diffust storcellet B-cellelymfom
- Barn og ungdom med lymfoblastisk lymfom (lymfekreft)
- Medikamenter mot lymfekreft (diffust storcellet B-cellelymfom) hos eldre
Oppfølging
Etter avsluttet behandling vil oppfølging tilpasses den enkelte. Det er vanlig med jevnlig oppfølging i flere år. Disse kontrollene skjer oftest på ditt lokale sykehus, og etterhvert hos fastlege. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan være aktuelle tilbud.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Det er ikke uvanlig med noe seneffekter etter kreftbehandlingen. Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp for å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med/etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever:
- Økt infeksjonstendens
- Vedvarende feber av ukjent årsak
- Blødningstendens
- Utilsiktet vekttap
- Nattesvette
- Forstørrede lymfeknuter
Kontakt
Gastrosenteret
Kreftklinikken
Oppmøtested
De kliniske avdelinger er i midtfløyen på Gastrosenteret, etasjer M1-M4. Stråleavdelingen er i Gastrosenterets underetasje, og Avdeling undervisning og forskning er i 4. etasje på Kunnskapssenteret.
Gastrosenteret
Prinsesse Kristinas gate 1
Øya, Trondheim