Behandling
Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret
Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
Cystoskopi gjøres blant annet ved utredning på mistanke om kreft i blæren. Pasienter med påvist og behandlet overfladisk blærekreft følges med denne undersøkelsen etter faste intervaller for å se etter tilbakefall.
Noen sykehus bruker fotodynamisk diagnostikk ved cystoskopi.
Fotodynamisk diagnostikk:
Ved cystoskopi med fotodynamisk diagnostikk (PDD) brukes et middel som heter heksaminolevulinate. Heksaminolevulinate brukes for å utrede kreft i urinblæren. Vi sprøyter heksaminolevulinate inn i urinblæren før undersøkelsen og det tas opp av eventuelle kreftceller. Dette er nyttig for å finne uvanlige celleforandringer i overflatelaget, som er flate og ikke alltid oppdages ved tradisjonell cystoskopi i hvitt lys.
Sammen med et blått lys på cystoskopet, vil forandringer i vevet vises i form av endret fargestruktur. Svulsten(e) vil da lyse rødt.
Før
Før undersøkelsen går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstruasjon kan også få gjennomført undersøkelsen.
Under
Cystoskopinstrumentet blir ført inn i blæra via urinrøret. Forandringar i blærevevet blir kartlagt. Ved behov tar vi vevsprøver frå mistenkelege område. Dette blir gjort ved å føre inn ei lita tang gjennom skopet, som gjer det mogeleg å ta prøver av forandringar i slimhinna. Undersøkinga tar vanlegvis 10-15 min.
Etter
Du kan ha blod i urinen og svie når du tisser i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter samme dag. Ved svie som ikke går over og hyppig tissing bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da dette kan være tegn på urinveisinfeksjon.
Oppfølging avtaler vi med deg etter diagnose og behandlingsopplegg.
Vær oppmerksom
Kontakt lege ved feber og frysninger.
Urinveisinfeksjon kan forekomme etter en slik undersøkelse, men da er plagene mer uttalt. Du må da ta med en urinprøve til egen lege for å undersøke den dersom plagene varer mer enn 2-3 dager.
En sjelden bivirkning av denne undersøkelsen er at man kan få total urinstopp. Du må da oppsøke fastlege/legevakt eller ta kontakt med sykehuset.
Kontakt
1902-bygget
Kirurgisk klinikk
Oppmøtested
Klinikkens administrasjon finner du i 1902-bygget, 3. etasje vest.
1902-bygget
Harald Hardrådes gt 14