We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo St. Olavs hospital

Behandling

Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Har du cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Les mer på helsenorge.no

Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystemet ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten svekket og hele kroppen blir påvirket av betennelsen. 

Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.

Henvisning og vurdering

Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert. 

Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, blir du henvist til spesialist (gastroenterolog). Du må ta gastroskopi med vevsprøver (biopsi) av tynntarmslimhinnen. Det er viktig at du har spist glutenholdig kost i minst 4 uker før gastroskopien, tilsvarende ca. 4 skiver brød per dag. Dette for å kunne påvise de typiske forandringene på tarmtottene.

For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Barn skal vurderes av barnelege ved positiv blodprøve. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost. 

Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost for nyopdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv. 

Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å "tenke på cøliaki" ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki:             

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
  • Emaljeskader på permanente tenner

Det er meget viktig å ikke introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.              

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse.             

Nærmere informasjon om diagnostisering og krav til henvisning finnes i  Retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av cøliaki , under informasjon til helsepersonell på www.ncf.no.             

Før

Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å ikke starte uten at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.  

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd. 

Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.

Under

Glutenfri kost betyr eit kosthald som ikkje inneheld kveite, rug og bygg, og heller ikkje variantar av desse (som spelt, durumkveite, einkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som liknar på gluten, men i låge konsentrasjonar. Dei aller fleste med cøliaki toler havre. Men mange havreprodukt, som kjeks og kornblandingar, kan vere kontaminerte med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Noreg  anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til dei med cøliaki.


Omlegging til glutenfritt kosthald skal skje med rettleiing frå klinisk ernæringsfysiolog (gruppeundervisning og/eller individuelt). Avhengig av kor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått oversensitivitetstilstandar som krev andre kostomsyn i tillegg til «berre» glutenfritt. Det kan også vere behov for tilskot av visse vitamin og mineral. 

Til hjelp i overgangen til eit glutenfritt kosthald treng du informasjon om kva produkt som inneheld gluten, og kva (spesial)produkt som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrande å få til glutenfritt, men det har komme mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette. 

Utvalet av glutenfri mat i daglegvareforretning, helsekost og nettbutikkar er aukande og blir stadig betre. Det er veldig mykje du framleis kan ete og drikke, sjølv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restaurantar og kantiner er også blitt mykje betre.  

Det er viktig at du ikkje legg om til glutenfritt kosthald før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad frå NAV.

Meir informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthald finst på www.ncf.no   




Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk. 

Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innen utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.   

Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen. Ved mange sykehus blir man henvist til cøliakikurs ved lærings- og mestringssenteret. 

Etter ca. 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver. Noen steder tilbyr man også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet. 

Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne). 

Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd.

Spesielle forhold hos barn

Barn bør følges av barnelege, og kontrollene bør skje oftere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt samt klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.


Video: Hva er egentlig cøliaki?

Dette er en opplæringsvideo laget til personer med cøliaki og deres pårørende.
Se videoen her.
Illustrasjon av en dame og mange matprodukter rundt seg.

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med cøliaki i Norge.

Kontakt

Kvinne-barn-senteret Klinisk ernæring og logopedi

Kontakt Klinisk ernæring og logopedi

Oppmøtested

Voksne til klinisk ernæringsfysiolog og logoped:
- Nevrosenteret 3. etasje

 
Barn til klinisk ernæringsfysiolog:
- KvinneBarnsenteret 4. etasje, ekspedisjon
- Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Vådanvegen 39.

Kvinne-barn-senteret

Olav Kyrres gate 11

7006 Trondheim

Nevrosenteret

Harald Hardrådes gate 5

Trondheim

Artikler

    Kurs

    • Cøliaki. Lærings- og mestringskurs
      Pasientopplæring for deg med nyoppdaget cøliaki. Det anbefales at barn er over 12 år for å delta. Hver deltaker under 18 år kan ta med seg to pårørende. Hver deltaker over 18 år kan ta med seg en pårørende.
      Cøliaki. Lærings- og mestringskurs
      6.
      desember
      2024
      Flere datoer