We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo St. Olavs hospital

Diagnose

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste risikofaktoren for å få blærekreft.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med et tynt rør, et skop, som blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren (cystoskopi). Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om blærekreft (helsedirektoratet.no)

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:





​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Mari Sandrød Owesen
Kirurgisk klinikk
72 82 87 29

Behandling

Dersom du har kreft, planlegg vi nå kva for behandling som er best for deg. Avgjerda om din behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

 

For pasientar med blærekreft vil som regel behandlinga vere operasjon, cellegift eller strålebehandling aleine eller i kombinasjon.
 
Den kirurgiske behandlinga av blærekreft kan delast i to grupper:
  • Ved overflatisk kreft prøver vi å bevare blæra og kunn fjerne svulsten (TURB). 
  • Der kreftsvulsten har vekse inn i blæremuskulatur eller djupare (muskelinfiltrerande svulstar) vil vi som oftast måtte fjerne blæra (cystektomi).
Overflatisk blærekreftsvulstar 
Kan kurerast ved operasjon gjennom urinrøyret (TURB). Blærefunksjonen vil vere normal etterpå. Desse svulstane har ein tendens til å kome tilbake. Man må derfor kontrollerast i mange år med cystoskopi og eventuelt celleundersøking av urinen. Kontrollane bli vanlegvis gjort poliklinisk med lokalbedøving.
 

Dei aller fleste pasientar med overflatiske blærekreftsvulstar er ferdig behandla etter TURB.
 
For å redusera faren for nye svulstar, blir urinblæra skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisinar (BCG) som redusera hyppigheten av tilbakefall.
 

Pasientar med muskelinfiltrerande blærekreft blir som oftast behandla med fjerning av blæra (cystektomi).  Operasjonen kan gjerast med open teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasientar vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderast av urolog, kreftlege og røntgenlege i fellesskap.

Anna behandling

Strålebehandling aleine har ikkje stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort ein plass i kombinasjonsbehandlinga av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrande behandling. 

Lindrande behandling

Ved langt komen kreft kor sjukdom ikkje kan kurerast finnast det nå ein rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebuing og symptomlindring. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange døyr av heilt andre årsaker.





 

 

 

 

 

 

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

  • 3 og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 


 

Kurs

  • Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
    Todagers pasientopplæring for deg som, i forbindelse med kreftsykdom eller kreftbehandling, opplever vedvarende økt tretthet/utmattelse fysisk og/eller mentalt. Pårørende er velkomne til å delta.
    Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
    19.
    november
    2024
    Flere datoer
  • Stomi ved kreft. Lærings- og mestringskurs
    Pasientopplæring for stomiopererte i Midt-Norge (operert 2014-2024). Pårørende er velkommen til å delta. Kurset går over en dag.
    Stomi ved kreft. Lærings- og mestringskurs
    Dato kommer
  • Urostomi. Lærings- og mestringskurs
    "Aktiv hverdag med urostomi" - pasientopplæring for deg med urostomi. Pårørende er velkomne til å delta. Kurset går over en dag.
    Urostomi. Lærings- og mestringskurs
    Dato kommer