Urinlekkasje hos kvinner

Behandlingsprogram, Gynekologisk avdeling

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor en plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

Les mer om Inkontinens hos kvinner
Informasjon fra helsenorge.no

Inkontinens hos kvinner

Urinlekkasje (inkontinens) rammer mange kvinner. Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininlekkasje– eller ufrivillig vannlating.

​​​​​​Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens i forbindelse med graviditet, både før og etter fødsel.

Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.

Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men tilstanden kan føre til en rekke plager av fysisk og sosial art som kan få betydelige konsekvenser for selvfølelse, psyke, livskvalitet og livsutfoldelse. De vanligste formene for urininkontinens er:

  1. Stress-inkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse

  2. ”Urge” inkontinens: ufrivillig tap av urin assosiert med sterk vannlatingstrang.​​

Effe​​kten av bekkenbunnstrening

​I flere studier har man sett på effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med inkontinens. 

Resultatene viser bekkenbunnstrening er mer effektivt enn ingen behandling, og effekten kan opprettholdes over tid. 

Bekkenbunnstrening er derfor et enkelt og billig virkemiddel for å behandle stressinkontinens.

Les mer om Inkontinens hos kvinner (helsenorge.no)
Les mer om Inkontinens hos kvinner
Informasjon fra helsenorge.no

Inkontinens hos kvinner

Urinlekkasje (inkontinens) rammer mange kvinner. Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininlekkasje– eller ufrivillig vannlating.

​​​​​​Mellom 28 og 36 prosent av kvinnene i Norge plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens i forbindelse med graviditet, både før og etter fødsel.

Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.

Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men tilstanden kan føre til en rekke plager av fysisk og sosial art som kan få betydelige konsekvenser for selvfølelse, psyke, livskvalitet og livsutfoldelse. De vanligste formene for urininkontinens er:

  1. Stress-inkontinens: ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse

  2. ”Urge” inkontinens: ufrivillig tap av urin assosiert med sterk vannlatingstrang.​​

Effe​​kten av bekkenbunnstrening

​I flere studier har man sett på effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med inkontinens. 

Resultatene viser bekkenbunnstrening er mer effektivt enn ingen behandling, og effekten kan opprettholdes over tid. 

Bekkenbunnstrening er derfor et enkelt og billig virkemiddel for å behandle stressinkontinens.

Les mer om Inkontinens hos kvinner (helsenorge.no)

Innledning

Urinlekkasje deles inn i 3 typer:

Stressinkontinens eller anstrengelseslekkasje

Lekkasje av urin ved økt buktrykk som for eksempel når en hoster eller hopper. Denne typen er den vanligste hos yngre kvinner.

Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje

Plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanligste hos eldre kvinner.

Blandingsinkontinens

Mange kvinner plages med både stress- og urgeinkontinens, en blandingsinkontinens.

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen prioriteres av lege som vurderer om du får tilbud om behandling ved sykehuset eller ikke. Du vil få tilsendt et vannlatings- / bleieveiingsskjema som du må levere innen 3 uker for å få time. Det er et mål at de fleste pasienter med urinlekkasje skal starte behandling innen 3 måneder etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Legen vurderer om du trenger raskere behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Du vil få time til hos uroterapeut / urosykepleier før du får time hos gynekolog.

Utredning hos uroterapeut

Hos uroterapeuten blir det gjort undersøkelser som kartlegger blærens funksjon samt mengden urinlekkasje. Dette gjøres med ulike tester. Varighet på undersøkelsene er ca. 30-60 minutter.

Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørre deg om plagene dine og det vil bli gjort en gynekologisk undersøkelse. Gynekologen vil anbefale videre behandling. Timen tar ca. 20-30 minutter. Det er lurt å ha med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker.

Utredning hos uroterapeut og time til gynekolog kan foregå på ulike dager eller du får time til begge samme dag. Det vil stå i innkallingsbrevet hva som er planen for deg. Noen vil også få tilbud om time til fysioterapeut samme dag.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet og du kan være i arbeid.

Videre plan

Avhengig av funn på utredning vil vi ta stilling til hva slags behandling som anbefales videre.

2. Behandling

Gynekologen vil ta stilling til hva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefales alle med urinlekkasje å bruke lokale østrogener. Dette for å styrke slimhinnen, forebygge blærebetennelser og dempe en overaktiv blære. Overvektige anbefales å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos noen ved hastverklekkasje og kan i så fall startes opp rett etter at du har vært hos legen. Legen vil i så fall gi deg resept på dette.

Bekkenbunnstrening vil ha effekt hos mange, spesielt de som plages med anstrengelseslekkasje. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Bekkenbunnstrening kan startes opp med en gang.

Blæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange. Uroterapeuten vil snakke med deg om dette.

Ved anstrengelseslekkasje kan operasjon være et alternativ dersom trening eller andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Den mest vanlige operasjonsmetoden ved anstrengelseslekkasje er TVT, eller forskjellige varianter av den.

For noen må vi prøve ulike typer behandling før vi kommer til målet. Andre behandlinger vi bruker er elektrostimulering, bulkamid, botox eller operasjon for blærefremfall.

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening er et enkelt og billig virkemiddel for å behandle urinlekkasje / stressinkontinens.

 

Svangerskap og barseltid

Du bør trene bekkenbunnsmusklene mens du er gravid, selv om du ikke er plaget med urinlekkasje. Det er vist at intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene effektivt forebygger/behandler urinlekkasje både under og etter svangerskapet. Det ser dessuten ut til at trent bekkenbunnsmuskulatur er en fordel under selve fødselen samt at kvinner lettere finner igjen musklene etter fødselen. Du kan følge treningsprogrammet som er forklart her både mens du er gravid og etter fødselen.

 

1. Før

På gynekologisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital er det mulighet for individuell oppfølging hos fysioterapeut. Fysioterapeut leder også ukentlige gruppetreninger med intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene.  Du må ha rekvisisjon fra lege. Ingen egenandel. En forutsetning for å delta i gruppen er at du trener bekkenbunnsmusklene riktig, og du må derfor gjennom en individuell undersøkelse hos fysioterapeut før du eventuelt kan inkluderes i gruppen.

 

2. Under

Sted: Treningen foregår i store gymsal i 1. etasje i 1902- bygget på Øya.

Treningsprogram

  1. Prøv å få kontakt med bekkenbunnsmusklene. Dette kan ta kortere eller lenger tid. Musklene er lokalisert rundt urinrør/skjede/endetarm, innvendig i bekkenet. Trekk sammen rundt åpningen, forsøk å løfte opp og inn i kroppen, og slipp ut igjen uten å trykke aktivt nedover.

  2. Sjekk om du får tak i rette muskler. Hold en hånd under skjede/endetarm utenpå trusen, og tenk at du løfter opp og vekk fra hånden. Forsøk å stanse dryppingen på slutten av vannlatingen. NB! Ikke gjør dette som regelmessig trening.

  3. Velg en utgangsstilling. Det er individuelt hvilke som passer best.

  4. De vanligste feilene når man trener: Bruk av sete, lår eller magemuskler (tipping av bekkenet) i stedet for bekkenbunnsmusklene. Kraftig innpust eller overdreven hold av pusten i stedet for sammentrekning av
    bekkenbunnsmusklene. Trykking nedover i stedet for løft opp og inn (noe som kan forverre eventuelle symptomer på lekkasje).

  5. Konsentrer deg. Ikke forsøk å trene samtidig som du gjør andre ting. Da yter du ikke maksimalt, det er lettere at du trener feil, og treningen blir ikke så effektiv.

  6. Gjør flere lette sammentrekninger etter hverandre.

  7. Treningsdosering: Klarer du 8-12 repetisjoner x 3 runder daglig, så er det bra! De 3 rundene kan gjøres på ett tidspunkt på dagen med kun en liten pause mellom hver runde, eller du kan spre de 3 rundene utover dagen slik det passer deg.

  8. Intensiv bekkenbunnstrening: Når du begynner å få kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du intensivere treningen. Trekk sammen så hardt du kan, og forsøk å holde hver sammentrekning lenger og lenger. NB! Hvis du kjenner et inntrekk av den tverrgående magemuskelen (helt nederst i magen), så er det ok, og skyldes et naturlig samspill med bekkenbunnsmusklene. Når du klarer å holde hver muskelsammentrekning i 6-8 sekunder kan du legge til 3-4 raske sammentrekninger videre innover på slutten av holdeperioden.

  9. Oppsummering av intensivt treningsprogram: For hver repetisjon: trekk sammen bekkenbunnsmusklene, hold 6-8 sek, gjør 3-4 raske løft, slipp ut igjen, 3-4 sek pause. Daglig treningsdose: 8-12 repetisjoner x 3 runder.

  10. Treningseffekt? Du bør forsøke med intensiv bekkenbunnstrening i minst 6 måneder. Er du symptomfri, kan du gå over på vedlikeholdstrening. Hvis du ikke er symptomfri, men stadig opplever bedring, bør du fortsette med
    intensiv trening helt til du er fornøyd, og deretter gå over på vedlikeholdstrening. Dersom du ikke opplever symptombedring, finnes det andre tiltak som kan prøves ut – kontakt primærlegen din.

  11.  Vedlikeholdstrening: Det er individuelt hvor mye som skal til for å vedlikeholde muskelstyrke og forebygge lekkasje. Det anbefales å gjøre 8-12 sammentrekninger så hardt som mulig 1-2 ganger per uke. Husk at trening er ferskvare – du mister treningseffekten du har bygd opp dersom du tar lengre pauser fra treningen. 

 

Mer om bekkenbunnstrening

3. Etter

 

Oppfølging hos fysioterapeut

Dersom du har symptomer på urinlekkasje, ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorganer, smerter, eller hvis du er usikker på om du trener riktig/om du har kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du be legen din om en rekvisisjon til fysioterapeut. En oversikt over fysioterapeutene som jobber med kvinnehelse finner du på www.fysio.no. Klikk deg inn på ”faggrupper” og deretter ”faggruppe i kvinnehelse”.

1902-bygget

Besøksadresse
Harald Hardrådes gt 14 (Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800

Avdeling fysioterapi

Telefon
72 57 13 10
mandag08:00 - 15:00
tirsdag08:00 - 15:00
onsdag08:00 - 15:00
torsdag08:00 - 15:00
fredag08:00 - 15:00
Besøkstider
mandag08:00 - 15:00
tirsdag08:00 - 15:00
onsdag08:00 - 15:00
torsdag08:00 - 15:00
fredag08:00 - 15:00
E-post
Postadresse
Klinikk for kliniske servicefunksjoner, avdeling fysioterapi
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Bekkenbunnstrening

Operasjon ved anstrengelseslekkasje (TVT)

Operasjon ved anstrengelseslekkasje (TVT)

Ved anstrengelseslekkasje kan operasjon være et alternativ dersom trening eller andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Den mest vanlige operasjonsmetoden ved anstrengelseslekkasje er TVT, eller forskjellige varianter av den.

GYNCARE TVT-båndet består av PROLENE. Dette er et syntetisk materiale som forblir i kroppen og etter hvert innkapsles av kroppens egne celler. Materialet har vært brukt ved operasjoner i over 30 år, og er kjent for å ikke fremkalle allergier eller infeksjoner.

1. Før

Behandlingen krever ingen forberedelse.

2. Under

Operasjonen foregår med lokalbedøvelse ned beroligende middel ved behov. Operasjonen tar omtrent 30 minutter.

Det gjøres et lite snitt på cirka 1 centimeter i fremveggen i skjeden. Via snittet føres GYNECARE TVT-båndet under midten av urinrøret for å støtte. Båndet føres ut gjennom vevet opp på hver side av urinrøret og ut gjennom bukveggen like over bekkenbenet.

Et smalt instrument (cystoskop) føres inn i blæren. Det fylles på væske, og urinblæren blir undersøkt. Når det er gjort vil du bli bedt om å hoste slik at urinrøret beveger seg. Da kan legen avgjøre hvordan båndet skal ligge for å gi passe støtte under urinrøret.

Når båndet ligger riktig, fjernes båndets beskyttende plastovertrekk. Etter dette kan ikke posisjonen på båndet forskyves.

Sårene i skjeden og på magen lukkes. Stingene i skjeden løser seg opp selv etter noen uker.

Mange kvinner beskriver at det føles annerledes å late vannet de første gangene, inntil blæren tilpasser seg. Vanligvis kan du late vannet normalt etter noen timer.

Mer om operasjonsmetoden TVT

3. Etter

Etter operasjonen må du forvente en viss smerte og ømhet rundt sårene. Dette pleier å forsvinne etter noen dager. Vanlige smertestillende tabletter hjelper mot ømheten.

I timene etter operasjonen kan blødningen være rikelig, men vil avta. Noe blødning eller utflod kan fortsette i opptil 1 uke.

Vær oppmerksom

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, og forekommer hos færre enn 5 av 100 kvinner. Det kan oppstå blødning eller skade på urinblæren i forbindelse med at båndet føres inn, problemer med å tømme blæren, sterk vannlatningstrang, indre bloduttredelser og infeksjoner.

Disse komplikasjonene er sjeldne, og gir vanligvis ikke varige men.

 

For fagfolk

Fullstendig beskrivelse av pasientforløpet for urinlekkasje (urininkontinens) hos kvinner

3. Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

Kontakt

Gynekologisk avdeling

Telefon
06800
E-post
Postadresse
St. Olavs Hospital HF
Gynekologisk avdeling

Postboks 3250 Sluppen
N-7006 Trondheim

Programansvarlig
Gunvor Eikeland

Kvinne-barn-senteret

Besøksadresse
Olav Kyrres gate 11(Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
06800

Kart

Parkering Øya

Kart over parkering (PDF)

 

Parkeringsplassene og parkeringshusene driftes av Trondheim kommune. Mer informasjon her:

https://trondheimparkering.no/parkering/st-olavs-hospital 

Sykkelparkering Øya

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs Hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs Hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Se liste over alle avdelinger på St. Olav

Betaling av egenandeler fra 1. mars 2017

​For pasienter som ikke betaler med kort, så vil faktura for konsultasjoner sendes til pasientene på en av følgende måter:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

For pasienter som betaler med kort vil det ikke bli noen endringer.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs Hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim.

Rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Internett og Wi-Fi

​​​​​St. Olavs Hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 

  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du mottar passord på SMS og deretter kan du ta i bruk gjestenettet.
  • Passord er gyldig én uke. Passord kan sendes til enhver mobiltelefon med norsk telefonnummer. 

Kiosk

Kunst

Kunstsamlingen ved St. Olavs Hospital, Øya, er Norges største utenfor museumsinstitusjonene, når det gjelder antall verk og budsjett.

Visuelle vitaminer

Legevakt

​Du må ringe 116117 før du oppsøker legevakta. Du vil da få et oppmøtetidspunkt utfra hvor alvorlig henvendelsen er. Hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du fortsatt ringe 1 1 3. Telefonnummer til legevakt 116117 gjelder i hele landet.

Legevakt

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Minibank

​Du finner døgnåpen minibank i Akutten og Hjerte-Lunge-senteret og i kiosken i Nevrosenteret innenfor åpningstidene.

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men flere poliklinikker, inntakskontor, og noen laboratorier har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Hva er callback?

Callback innebærer at telefontjenesten er åpen for publikum hele døgnet, slik at du som innringer alltid får gitt din beskjed uavhengig av åpningstider.

Ha fødselsnummeret klart før du ringer

Vi ber deg om å ha fødselsnummeret på 11 siffer klart før du ringer. Dette er frivillig, men vil være til stor hjelp når vi skal ringe deg tilbake. Dersom du ringer på vegne av andre, for eksempel egne barn, er det barnets fødselsnummer du skal oppgi.

Du kan ringe inn din beskjed når som helst på døgnet

Du kan ringe avdelingen når det passer deg best.

Hvis du har time på én av avdelingene og vet at du ikke kan møte til avtalt tid, er det en fordel at du varsler i så god tid som mulig. Da har avdelingen en mulighet til å innkalle andre pasienter slik at  timen ikke blir stående ledig.

Betaling for ikke å møte

Varsel om at du ikke kan benytte timen må gjøres senest 24 timer før avtalen. Avbestilling senere enn 24 timer før avtalen medfører et gebyr på 640 kroner (i 2016).