HelsaMi
Velg språk
Gynekologisk avdeling

Urinlekkasje hos kvinner

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

Ventetider

Innledning

Urinlekkasje deles inn i 3 typer:

  • Stressinkontinens eller anstrengelseslekkasje. Lekkasje av urin ved økt buktrykk som for eksempel når en hoster eller hopper. Denne typen er den vanligste hos yngre kvinner.

  • Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje. Plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanligste hos eldre kvinner.

  • Blandingsinkontinens. Mange kvinner plages med både stress- og urgeinkontinens, en blandingsinkontinens.

Henvisning og vurdering

Henvisningen prioriteres av lege som vurderer om du får tilbud om behandling ved sykehuset eller ikke. Du vil få tilsendt et vannlatings- / bleieveiingsskjema som du må levere innen 3 uker for å få time. Det er et mål at de fleste pasienter med urinlekkasje skal starte behandling innen 3 måneder etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Legen vurderer om du trenger raskere behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningsmal Urininkontinens St. Olavs Hospital

 

 

 

 

 

 

 

 

Utredning

Du vil få time hos uroterapeut/sykepleier før du får time hos gynekolog.

Utredning hos uroterapeut

Hos uroterapeuten blir det gjort undersøkelser som kartlegger blærens funksjon samt mengden urinlekkasje. Dette gjøres med ulike tester. Varighet på undersøkelsene er ca. 30-60 minutter.

Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørre deg om plagene dine og det vil bli gjort en gynekologisk undersøkelse. Gynekologen vil anbefale videre behandling. Timen tar ca. 20-30 minutter. Det er lurt å ha med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker.

Utredning hos uroterapeut og time til gynekolog kan foregå på ulike dager eller du får time til begge samme dag. Det vil stå i innkallingsbrevet hva som er planen for deg. Noen vil også få tilbud om time til fysioterapeut samme dag.

Aktivitet etter undersøkelse

Du trenger ikke å ta noen spesielle hensyn etter undersøkelsen, og du kan være på jobb som vanlig. 

Behandling

Gynekologen vil ta stilling til hva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefales alle med urinlekkasje å bruke lokale østrogener. Dette for å styrke slimhinnen, forebygge blærebetennelser og dempe en overaktiv blære. Overvektige anbefales å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos noen ved hastverklekkasje og kan startes opp rett etter at du har vært hos legen. Legen vil gi deg resept på dette.

Bekkenbunnstrening vil ha effekt hos mange, spesielt de som plages med anstrengelseslekkasje. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Bekkenbunnstrening kan startes opp med en gang.

Blæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange. Uroterapeuten vil snakke med deg om dette.

Ved anstrengelseslekkasje kan operasjon være et alternativ dersom trening eller andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Den mest vanlige operasjonsmetoden ved anstrengelseslekkasje er TVT, eller forskjellige varianter av den.

For noen må vi prøve ulike typer behandling før vi kommer i mål. Andre behandlinger vi bruker er elektrostimulering, bulkamid, botox eller operasjon for blærefremfall.

Les mer om Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening bidrer til at musklaturen i underlivet blir styrket. Dette bidrar til å hindre urinlekkasje, og senere nedsig av livmoren. Det er lurt å gjøre slike øvelser under og etter svangerskap, eller dersom du sjeneres av urinlekkasje.

 

Svangerskap og barseltid

Du bør trene bekkenbunnsmusklene mens du er gravid, selv om du ikke er plaget med urinlekkasje. Det er vist at intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene effektivt forebygger/behandler urinlekkasje både under og etter svangerskapet. Det ser dessuten ut til at trent bekkenbunnsmuskulatur er en fordel under selve fødselen samt at kvinner lettere finner igjen musklene etter fødselen. Du kan følge treningsprogrammet som er forklart her både mens du er gravid og etter fødselen.

 

  1. Før

    På gynekologisk poliklinikk ved St. Olavs hospital er det mulighet for individuell oppfølging hos fysioterapeut. Fysioterapeut leder også ukentlige gruppetreninger med intensiv styrketrening av bekkenbunnsmusklene.  Du må ha rekvisisjon fra lege. Ingen egenandel. En forutsetning for å delta i gruppen er at du trener bekkenbunnsmusklene riktig, og du må derfor gjennom en individuell undersøkelse hos fysioterapeut før du eventuelt kan inkluderes i gruppen.

     

  2. Under

    Sted: Treningen foregår i store gymsal i 1. etasje i 1902- bygget på Øya.

    Treningsprogram

    1. Prøv å få kontakt med bekkenbunnsmusklene. Dette kan ta kortere eller lenger tid. Musklene er lokalisert rundt urinrør/skjede/endetarm, innvendig i bekkenet. Trekk sammen rundt åpningen, forsøk å løfte opp og inn i kroppen, og slipp ut igjen uten å trykke aktivt nedover.

    2. Sjekk om du får tak i rette muskler. Hold en hånd under skjede/endetarm utenpå trusen, og tenk at du løfter opp og vekk fra hånden. Forsøk å stanse dryppingen på slutten av vannlatingen. NB! Ikke gjør dette som regelmessig trening.

    3. Velg en utgangsstilling. Det er individuelt hvilke som passer best.

    4. De vanligste feilene når man trener: Bruk av sete, lår eller magemuskler (tipping av bekkenet) i stedet for bekkenbunnsmusklene. Kraftig innpust eller overdreven hold av pusten i stedet for sammentrekning avbekkenbunnsmusklene. Trykking nedover i stedet for løft opp og inn (noe som kan forverre eventuelle symptomer på lekkasje).

    5. Konsentrer deg. Ikke forsøk å trene samtidig som du gjør andre ting. Da yter du ikke maksimalt, det er lettere at du trener feil, og treningen blir ikke så effektiv.

    6. Gjør flere lette sammentrekninger etter hverandre.

    7. Treningsdosering: Klarer du 8-12 repetisjoner x 3 runder daglig, så er det bra! De 3 rundene kan gjøres på ett tidspunkt på dagen med kun en liten pause mellom hver runde, eller du kan spre de 3 rundene utover dagen slik det passer deg.

    8. Intensiv bekkenbunnstrening: Når du begynner å få kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du intensivere treningen. Trekk sammen så hardt du kan, og forsøk å holde hver sammentrekning lenger og lenger. NB! Hvis du kjenner et inntrekk av den tverrgående magemuskelen (helt nederst i magen), så er det ok, og skyldes et naturlig samspill med bekkenbunnsmusklene. Når du klarer å holde hver muskelsammentrekning i 6-8 sekunder kan du legge til 3-4 raske sammentrekninger videre innover på slutten av holdeperioden.

    9. Oppsummering av intensivt treningsprogram: For hver repetisjon: trekk sammen bekkenbunnsmusklene, hold 6-8 sek, gjør 3-4 raske løft, slipp ut igjen, 3-4 sek pause. Daglig treningsdose: 8-12 repetisjoner x 3 runder.

    10. Treningseffekt? Du bør forsøke med intensiv bekkenbunnstrening i minst 6 måneder. Er du symptomfri, kan du gå over på vedlikeholdstrening. Hvis du ikke er symptomfri, men stadig opplever bedring, bør du fortsette medintensiv trening helt til du er fornøyd, og deretter gå over på vedlikeholdstrening. Dersom du ikke opplever symptombedring, finnes det andre tiltak som kan prøves ut – kontakt primærlegen din.

    11.  Vedlikeholdstrening: Det er individuelt hvor mye som skal til for å vedlikeholde muskelstyrke og forebygge lekkasje. Det anbefales å gjøre 8-12 sammentrekninger så hardt som mulig 1-2 ganger per uke. Husk at trening er ferskvare – du mister treningseffekten du har bygd opp dersom du tar lengre pauser fra treningen. 

     

    Mer om bekkenbunnstrening

  3. Etter

     

    Oppfølging hos fysioterapeut

    Dersom du har symptomer på urinlekkasje, ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorganer, smerter, eller hvis du er usikker på om du trener riktig/om du har kontakt med bekkenbunnsmusklene, kan du be legen din om en rekvisisjon til fysioterapeut. En oversikt over fysioterapeutene som jobber med kvinnehelse finner du på www.fysio.no. Klikk deg inn på ”faggrupper” og deretter ”faggruppe i kvinnehelse”.

Gå til Bekkenbunnstrening

Les mer om Operasjon ved anstrengelseslekkasje

Operasjon ved anstrengelseslekkasje

Urinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.

  1. Før

    For kvinner etter overgangsalder er det viktig å bruke Vagifem® eller Ovesterin® minimum 2 uker før operasjon dersom du ikke ellers bruker dette fast. Vi anbefaler å unngå barbering av underlivet de siste 2-3 ukene før inngrepet.

    Operasjonsdagen

    Operasjonen foregår enten på operasjonsstue i poliklinikken, eller på Kvinneklinikkens hovedoperasjon. Ved operasjon i poliklinikken får du i innkallingsbrevet beskjed om å møte i poliklinikken i 1. etasje, og du blir værende i poliklinikken noen timer til observasjon etter inngrepet. Ved operasjon på hovedoperasjon får du beskjed om å møte på dagposten i 6. etasje, og du blir værende der noen timer til observasjon etterpå.

  2. Under

    Under inngrepet ligger du med beina opp som ved en gynekologisk undersøkelse. Du blir vasket sterilt og dekket til, slik at du ikke ser selve operasjonsfeltet. En sykepleier sitter ved hodeenden og passer på at du har det bra under inngrepet. Operasjonen utfører vi i lokalbedøvelse, og du får i tillegg smertestillende intravenøst. Det er normalt at du kjenner berøring og moderat smerte under inngrepet.

    Slimhinnen i skjeden blir åpnet under urinrøret, og vi lager to små snitt nederst på magen din. Et prolenbånd (syntetisk materiale) blir ført opp med en nål på begge sider av urinrøret bak skambenet. For å kontrollere at vi ikke har stukket nåla i urinblæra kikker vi inn med et lite kamera (cystoskop). Båndet blir strammet til du lekker kun en dråpe ved hoste. Snittet i skjeden og nederst på magen blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

    Båndet blir ikke sydd fast, men gror fast i vevet.

  3. Etter

    Du kan dra hjem når du får til å tisse normalt, som oftest samme dag. Vi kontrollerer resturin med en blærescanner før du får forlate avdelingen. De fleste tisser langsommere etter inngrepet. For å forebygge urinveisinfekjson får du med Hiprex tabletter som du skal ta morgen og kveld i tre dager, inkludert operasjonsdagen.

    Sykmelding

    1 uke

    Smertestillende

    Det er vanlig å ha litt smerter de første dagene etter operasjonen. Smertene kan du behandle med Paracetamol 500 mg (Paracet, Pamol, Panodil, Pinex) 2 tabletter inntil 4 ganger daglig og Ibuprofen 400 mg (Ibux, Ibumax, Ibumetin) 1 tablett inntil 4 ganger daglig, og vi anbefaler at du kjøper inn dette på forhånd. Gi oss beskjed hvis du ikke tåler disse medisinene.

    Sting

    Vi bruker tråd som forsvinner av seg selv. Det kan komme ut trådbiter fra skjeden i noen uker etter operasjonen.

    Blødning

    Det er vanlig å ha litt blødninger i noen dager til uker etter operasjonen, inntil sårene gror.

    Tømningsvansker

    Dersom du har tømningsvansker etter inngrepet, andre problemer eller spørsmål, kan du kontakte oss på telefon.

    Aktivitet etter operasjonen

    Etter operasjonen kan du være i normal fysisk aktivitet og du kan begynne å trene når du føler deg i form til det. Det er viktig at såret i skjeden får tid til å gro og det betyr at du bør unngå samleie, tampong og aktiviteter som sykling og spinning første måneden.

    Kontroll

    Vi ønsker at alle som blir operert for TVT blir registrert i den anonyme nasjonale databasen NKIR (Norsk kvinnelig inkontinensregister). Du vil bli bedt om å skrive under samtykke til dette. Er du med i registeret, vil du bli innkalt til en frivillig kontroll en og tre år etter inngrepet.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en liten risiko for komplikasjoner, oftest blodansamlinger, blodpropp eller infeksjon. I sjeldne tilfeller kan andre organer som tarm og urinblære bli skadet. Noen svært få opplever at slimhinnen i skjeden over båndet ikke vil gro. Det kan en sjelden gang være vanskelig å stramme båndet riktig, og det kan bli vanskelig å tisse. Vi måler derfor resturin før du kan dra hjem. Noen få må lære å tømme blæra med kateter til tissingen kommer i gang. Hvis båndet er lagt for stramt, kan operatøren dagen etter inngrepet slakke båndet.

Generelt gjelder at dersom plagene etter operasjonen ikke avtar fra dag til dag, men i stedet øker på, bør du ta direkte kontakt med vår avdeling. Spesielt bør du være oppmerksom på økende smerter, pustebesvær, feber, plager fra urinveier og tarm. Svie og hyppig vannlating etter operasjonen kan det være tegn på blærekatarr, og du bør levere morgenurinprøve på rent glass hos fastlege.

Gå til Operasjon ved anstrengelseslekkasje

Oppmøte
På dagtid man-fred mellom kl. 08.00-15.30, kontakt gynekologisk poliklinikk. På kveld, natt og helg, ta kontakt med gynekologisk avdeling

 

For fagfolk

Fullstendig beskrivelse av pasientforløpet for urinlekkasje (urininkontinens) hos kvinner

Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

Blodprøve

​Blodprøve kan taes flere steder.


E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.

Kontakt hotellet for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen​


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no​

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?