HelsaMi
Barn intensiv

Rehabilitering av barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Ervervet hjerneskade hos barn og ungdom skyldes som oftest trafikkulykker, fallulykker og ulykker i forbindelse med sport og fritid. De kan også være medfødte eller oppstå ved sykdom. Ingen barn med ervervet hjerneskade er like, og hver pasient må få et skreddersydd rehabiliteringsopplegg.


Innledning

Hjerneskade kan oppstå på flere måter:

  • Hjernevevet kan bli skadet på grunn av knusing eller indre blødninger, for eksempel ved direkte slag mot hodet.
  • Ved en nærdrukningsulykke kan hjernen bli utsatt for oksygenmangel.
  • Også sykdommer kan gi hjerneskade, for eksempel hvis det oppstår alvorlige infeksjoner eller svulster i hjernen.

Regionfunksjon

Hos barn og unge ser vi sjelden hjerneblødning og blodpropper i hjernen. I den grad det forekommer, skyldes det gjerne medfødte misdannelser i blodårene i hjernen.

St. Olavs hospital har regionfunksjon for barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade og kreft i hjernen. Pasientene kommer som oftest til sykehuset akutt, via legevakt, lokalsykehus eller ambulansetjeneste. De aller fleste barn og ungdommer blir lagt inn ved Barn intensiv eller Avdeling for kreft og blodsykdommer ved Barne- og ungdomsklinikken. 

Ungdommer med ervervet hjerneskade over 16 år kan i noen tilfeller bli lagt inn ved Hovedintensiv eller Nevrointensiv (for voksne), men skal i all hovedsak følges opp av tverrfaglig team ved Barne- og ungdomsklinikken. Unntak er noen pasienter mellom 13-18 år med ervervet traumatisk hjerneskade som blir overflyttet for rehabilitering ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian, avdeling for ervervet hjerneskade. Avdelingen er en rehabiliteringsavdeling ved St. Olavs hospital for voksne pasienter.

Henvisning og vurdering

Det er som regel Ambulansetjenesten, legevakt eller AMK som henviser denne pasientgruppen, og de blir henvist direkte til intensivavdelingen.

Utredning

Akutt-/intensivfasen

I denne fasen blir barnet innlagt ved et universitetssykehus. For pasienter i Midt-Norge er det St. Olavs hospital.  

Hvis det er skader som er årsak til hjerneskaden er det viktig å få gjort utredning av skadens omfang. Hvor alvorlig en ervervet hjerneskade er blir vurdert på skadetidspunktet ut fra hvor lenge barnet er bevisstløst og hvor mye han eller hun husker av tiden før og etter skaden. Det er vanlig å anta at jo lengre tid barnet er i bevisstløs tilstand, desto alvorligere er skaden og følgevirkningene. Denne sammenhengen kan være riktig, men det kan også oppstå hjerneskade etter en ulykke selv om barnet ikke har vært bevisstløst. En alvorlig hjerneskade som resultat av en hjernesvulst/kreft i hjernen behøver verken gi bevisstløshet eller hukommelsestap.


Den vanligste undersøkelsen er MR-undersøkelse av hodet, CT-røntgen av hodet og eventuelt EEG. 
Les mer om MR av barn

MR av barn

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Ved en MR-undersøkelse brukes en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker og en datamaskin for å lage bilder av kroppen din. Det er ingen form for stråling i forbindelse med en MR-undersøkelse.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital.

 

  1. Før

    Før en MR-undersøkelse er det viktig å sjekke at man ikke har noen form for metall på klær, i lommer, eller inni kroppen. Før undersøkelsen blir du bedt om å legge fra deg klokke, verdisaker og alle løse metallgjenstander i en oppbevaringsboks.
    Hvis barnet ditt har vært operert i hjerne, øyne, ører eller hjerte, eller har fått innoperert annet metall i kroppen, må du ta kontakt med henvisende lege. I disse tilfellene vil det bli vurdert om undersøkelsen skal gjennomføres.
    Stifttenner, broer og tannregulering vil ikke være til hinder for undersøkelsen. Du kan spise og drikke som vanlig før undersøkelsen, med unntak av enkelte mageundersøkelser, men da vil du få beskjed om det på forhånd. Dersom du bruker medisiner, skal du ta dem på vanlig måte.

    Narkose

    En MR-undersøkelse krever at barnet ligger stille under bildeopptaket. Dette kan være spesielt vanskelig for et barn, og det kan derfor det være nødvendig med narkose under undersøkelsen. Behovet for narkose vurderes ut fra barnets alder, type undersøkelse og varighet. MR-undersøkelser på barn inntil ca 3 måneders alder blir vanligvis utført uten narkose, og kun ved regulering av mat og søvn. Barn mellom 3 måneder og 5 år vanligvis får narkose fordi det er vanskelig for barnet å ligge stille. Men det vil også variere fra barn til barn og vurderes før undersøkelsen.
    Ved narkose vil MR-undersøkelsen ta litt lenger tid (ca 1 time). I tillegg til MR-personell vil det også være anestesilege og sykepleier til stede som utfører selve narkosen, og som overvåker barnet under MR-undersøkelsen.

  2. Under

    Under selve MR-undersøkelsen, vil barnet ligge i en opplyst, rørformet magnet som er åpen i begge ender. Når bildene blir tatt høres kraftige bankelyder (lenke til eksempler på MR-lyder). Da er det viktig at barnet ikke beveger seg. På grunn av støy har barnet øretelefoner for beskyttelse av hørsel. Undersøkelsen er ikke smertefull, og personalet har kontakt med barnet under hele undersøkelsen.
    Det er også mulig for barnet å se MR-personalet i kontrollrommet gjennom et speil, og høre på musikk/lydbok under undersøkelsen. Ta gjerne med barnets favorittmusikk/lydbok.
    Hvis barnet ikke er i narkose kan foreldre bli med inn i MR-rommet og holde barnet i hånden/benet under undersøkelsen.
    Undersøkelsen vil ta ca en halv time, avhengig av hva det skal tas bilde av. Bevegelser fører til dårlig bildekvalitet, og derfor vil undersøkelsen kunne ta litt lenger hvis bilder må tas om igjen.
    Det vil også være behov for injeksjon av kontrastmidler ved noen MR-undersøkelser. På forhånd vil pasienten få lagt inn en kanyle i en vene (vanligvis i armen). Via denne kanylen administreres kontrastmiddelet.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er avsluttet blir bildene gjennomgått av leger. Hvis barnet har fått narkose blir barnet transportert tilbake til avdeling for observasjon og oppvåkning.

Gå til MR av barn

Les mer om CT av hodet

CT av hodet

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene. 

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 
  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. Maskinen er åpen i begge ender.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder. Men det kan bli flere serier. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å tilsette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som vi legger inn i blodåren underveis.

    Du blir på forhånd spurt om tidligere alvorlig reaksjon på kontrastmiddel, samt diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og de hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.

    Som regel varer undersøkelsen i cirka ti minutter.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.  


Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig. 
CT med kontrast 
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner. 

Gå til CT av hodet

Les mer om EEG Elektroencefalografi

EEG Elektroencefalografi

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet.



  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Faste medisiner skal du ta som vanlig. Møt opp med nyvasket hår, bruk kun sjampo, ingen andre hårprodukter.

    Små barn som bruker bleie, bør være ren og tørr. Ta gjerne med en flaske med drikke eller en smokk.

    Hvis du skal til EEG etter søvndeprivasjon er det andre forberedelser. Les mer om søvn-EEG her.

  2. Under

    Undersøkelsen er smertefri.

    25 små elektroder festes på hodebunnen etter vasking av huden og påføring av elektrodepasta. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Noen ganger får du en nettinglue over elektrodene. 
    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro. Samtidig med registreringa av hjerneaktiviteten blir det gjort videoopptak. Selve EEG-registreringen varer i ca. 20 minutter, og til sammen varer undersøkelsen i ca. 45 minutter.
    Små barn kan lese bok, bruke nettbrett eller lignende. Ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.


    Ferdig oppkoblet med elektroder

    Foto: H.M. KNF. St. Olavs hospital


    Foto: H.M. KNF. St. Olavs hospital



  3. Etter

    Det er lurt å ta med seg lue, caps eller annet hodeplagg, da håret blir klissete av elektrodepastaen.

    Resultatet av undersøkelsen vil bli sendt til henvisende lege og fastlege, dette kan ta opptil 14 dager. 

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG Elektroencefalografi

Oppmøte
Oppmøtested for pasienter som skal til EEG er 2. etasje i Nevro øst, venterom 2.

Andre undersøkelser er avhengig av årsaken til ervervet hjerneskade.

Det er viktig å komme raskt i gang med rehabiliteringsprosessen slik at vi allerede i intensivfasen trekker inn tverrfaglig personell som utreder, vurderer og iverksetter rehabiliteringstiltak. Ofte går utredning og behandling/rehabilitering hånd i hånd da tilstanden til barnet endrer seg gjennom behandlingsforløpet.

Barne- og ungdomsklinikken har koordinator for barn og ungdom med ervervet hjerneskade og for barn med kreft. Koordinatoren har ansvar for å sikre godt samarbeid mellom alle faggrupper som møter pasienten, både i sykehuset og i hjemkommunen, inkludert skole/barnehage.

På sykehuset oppretter vi et tverrfaglig team som består av de fagpersonene som arbeider med barnet eller ungdommen. Fagpersonene møtes jevnlig og har ansvar for barnets rehabiliteringsplan. Det er sjelden at alle fagpersonene blir koblet direkte inn i arbeid med pasienten med en gang, men de fleste vil møte pasienten i ulike faser av pasientforløpet. 

Deltagere i tverrfaglig team som ofte deltar i utredning og behandling: 
  • Barnelege / Barnenevrolog
  • Koordinator (spesialsykepleier)
  • Nevropsykolog
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • Logoped
  • Barnepsykiater eller psykologspesialist
  • Spesialpedagog
  • Sosionom
  • Spesialsykepleier


Etter akutt/intensiv fasen 

Etter akutt-/intensivfasen overflytter vi pasienten til en sengepost ved Barne- og ungdomsklinikken. For ungdommer i alderen 16 - 18 år kan det være aktuelt å bli overflyttet til Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, avdeling for ervervet hjerneskade, Lian for videre rehabilitering. 

En del av den tverrfaglige utredningen kan være å kartlegge barnets funksjon før sykdommen eller skaden oppsto gjennom kontakt med fastlege, helsesøster, skole og/eller barnehage. Foresatte skal avgi samtykke når sykehuset skal ta kontakt med kommunale instanser.  

Statped (Statlig pedagogisk tjeneste) er en del av opplæringstjenesten og bistår kommuner med å tilrettelegge opplæring i hjemmet, barnehage og skole ved behov. Det blir vurdert individuelt om Statped skal inngå som en del av det tverrfaglige teamet. 

Etter opphold ved sengepost ved Barne- og ungdomsklinikken eller Avdeling for fysikalsk medisin, vil barn og unge med ervervet hjerneskade fra andre fylker enn kommunene som St. Olav har ansvaret for, bli overflyttet til sitt lokalsykehus. Hvor lenge barnet/ungdommen må være innlagt ved St. Olavs hospital eller lokalsykehus vil variere, avhengig av skadens omfang og behov for rehabilitering.

Behandling

Eksempel på rehabiliteringstiltak i sykehuset ved ervervet hjerneskade: 
  • Observasjon og overvåking 
  • Bevissthetstilstand
  • Sanser 
  • Skjerming (noen pasienter kan bli overfølsomme mot f.eks. støy, lys og lyd og må skjermes fra slik påvirkning)
  • Smertebehandling
  • Trening på aktiviteter i dagliglivet

Hver enkelt pasient får et tilpasset rehabiliteringsforløp med hensyn til hvilke funksjoner og ferdigheter han/hun har behov for å trene på, eller hvordan hverdagen kan bli tilpasset på best mulig måte. 

For å kunne ivareta barnet/ungdommen, både i sykehus og hjemme, kreves det i mange tilfeller innsats fra flere ulike fagpersoner over tid. Det er viktig å informere kommunalt hjelpeapparat tidlig slik at de kan forberede for eksempel barnehage, skole, lokal fysioterapeut og ergoterapeut på å ta imot et barn eller en ungdom som har spesielle behov for tilrettelegging. Det blir arrangert samarbeidsmøte med kommunen før pasienten blir skrevet ut til hjemmet. Ulike fagpersoner i kommunen skal da overta rehabiliteringsarbeidet og tilrettelegge i hjemmet, barnehage, skole, fritid m.m. hvis det er behov for det.

Dersom barnet/ungdommen har behov for at flere faggrupper samarbeider om rehabiliteringen, kan det tverrfaglige teamet ved sykehuset samarbeide med og veilede kommunen. Det tverrfaglige samarbeidet i kommunen blir ofte organisert i form av en ansvarsgruppe med koordinator/kontaktperson. Det er et frivilling tilbud, og foresatte og pasient har rett til medbestemmelse. Det tverrfaglige arbeidet kan skrives inn i en individuell plan. Her beskriver teamet hvem som gjør hva, og de ulike målene pasienten og teamet skal samarbeide om å nå. 

Les mer om individuell plan og koordinator her (helsenorge.no)

Oppfølging

For pasienter som tilhører enten Helse Nord-Trøndelag eller Helse Møre og Romsdal, blir oppfølgingen i stor grad overtatt av lokalsykehuset. Enten ved barneavdeling eller av Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). 

Som nevnt innledningsvis er det ikke alltid konsekvensene av skaden er synlige med en gang, men blir tydeligere etter hvert som barnet/ungdommen vokser og utvikler seg. 
St. Olavs hospital har derfor et oppfølgingsprogram som strekker seg over et minimum av 4-5 år etter at skaden inntraff. Barn og ungdom med kreft blir som regel fulgt opp over lengre tid på grunn av risiko for seneffekter av sykdom og kreftbehandling. Barnet/ungdommen vil da ha jevnlige kontroller hos lege og tverrfaglig team som vurderer om det er behov for endringer i rehabiliteringsopplegget.

Utfordringer for familien

Når et barn eller en ungdom får en moderat til alvorlig hjerneskade, kan det skape ulike små og store utfordringer for foreldre og søsken. Helsepersonell har et ansvar for å hjelpe og ivareta familiens behov for å mestre situasjonen, inkludert søsken. 
Avdelingene samarbeider tett med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) som deltar i det tverrfaglige teamet. 

Informasjon og kunnskap er ofte viktige kilder til mestring. Det er mye informasjonsmateriell tilgjengelig og det kan være mye å sette seg inn i for foreldre/foresatte. Både om behovene til barnet/ungdommen, få oversikt over ulike lover og rettigheter som inntrer og ikke minst om hvordan hjelpeapparatet er organisert. Sosionomen har en viktig funksjon med tanke på dette så vi anbefaler at familien tar i mot denne kontakten. Vi har ellers samlet aktuelle lenker til annen informasjon på denne siden.

Mer informasjon om rehabilitering, habilitering mm.






Mer informasjon til fagfolk og foresatte




Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim

 og driftes av Norlandia.

Se nettsidene til Norlandia for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Parkering Øya

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Transport Øya

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon med kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det er bussforbindelse til St. Olav fra Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen og Flybussen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Men merk at flere bussruter også går innom St. Olav på Øya. 


Fant du det du lette etter?