Barn kreft- og blodsykdommer

Kreft i hjerne og ryggmarg hos barn og ungdom

Hvert år får ca. 40 barn og unge i Norge svulst i sentralnervesystemet (hjerne eller ryggmarg). Fordi hjernesvulster er hyppigst, snakker vi ofte om "hjernesvulster" om alle svulster i sentralnervesystemet. Disse svulstene kan ses gjennom hele barnealderen, uten noen spesiell alderstopp.


Innledning

Symptomene på hjernesvulst avhenger av hvor svulsten ligger, størrelse og type svulst. Det vanligste er at barnet har tegn på økt hjernetrykk, som brekninger, kvalme, hodepine og synsforstyrrelser. Hodepinen og kvalmen er ofte verst om morgenen, men kan være tilstede gjennom hele døgnet. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkrets eller spent fontanelle være første tegn på hjernesvulst. Andre symptomer på hjernesvulst kan være svimmelhet, krampeanfall, balanse- og synsforstyrrelser. 

Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nyoppståtte problemer med vannlating eller avføring, ustø gange samt nedsatt kraft i beina, smerter og skjevhet i ryggen.
Ved kreft i hjernen eller ryggmarg kan det oppstå skader i hjernen eller nervesystemet som følge av sykdommen eller behandlingen. Disse skadene omtaler vi som ervervet hjerneskade. 

Les mer om Barnekreft

Kreftkoordinator

Avdeling for kreft og blodsykdommer har kreftkoordinator som i hovedsak har ansvar for å koordinere alle fagpersoner i behandlingsteamet og sørge for godt samarbeid med kommunen.

Kreftkoordinator skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål og veilede både familien og fagpersoner tilknyttet barnet/ungdommen både i sykehus og i kommunen. 

Kontaktinformasjon kreftkoordinator ved Barne- og ungdomsklinikken 
Telefon: 72 57 41 45
Mobiltelefon: 468 83 153



Utredning

Ved mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg blir barnet eller ungdommen innlagt som øyeblikkelig hjelp ved sykehuset.
I avdelingen vil det være et team bestående av mange ulike fagpersoner som planlegger utredningen og behandlingen sammen. Teamet består av barnekreftlege, nevrokirurg, barnenevrolog, barnepsykolog/barnepsykiater, nevropsykolog, kreftkoordinator, sykepleiere, fysioterapeut og andre etter behov.
Ved mistanke om hjernesvulst starter undersøkelsene umiddelbart med blodprøver, urinprøve og undersøkelse av spinalvæske (ryggmargsvæske). Det vil også bli gjennomført MR-undersøkelse, og noen ganger røntgen av hodet (CT-undersøkelse).
Les mer om Spinalpunksjon hos barn

Spinalpunksjon hos barn

Hjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken.

  1. Før

    Dersom det er mistanke om en sjukdom i sentralnervesystemet blir barnet innlagt akutt på barneavdelingen.

    Ved utredning av mindre akutte tilstander, som mistanke om kronisk utmattelsessyndrom eller nevrologiske utfall der vi vil utelukke sjeldne sjukdommer, blir undersøkelsen planlagt innen få dager til uker.

    Avhengig av tilstanden til barnet bruker vi 15 – 90 minutter til forberedelsen av undersøkelsen.

    Før spinalpunksjonen undersøker vi barnet grundig med tanke på tegn som gjør denne spinalpunksjon nødvendig. Du blir blant annet spurt om medisinbruk, særlig blodfortynnende medisin.

    Vi bruker lokalbedøvelse i huden (Emlakrem) som skal virke i 1 time dersom tilstanden til barnet tillater det. Dersom barnet er engstelig gir vi beroligende medisin som mikstur eller i endetarmen. Denne virker innen 20 – 30 minutter.

  2. Under

    Foreldre kan bli med inn til undersøkelsen. Barnet kan enten ligge eller sitte på undersøkelsesbenken. Foreldre eller helsepersonell holder barnet i posisjon med mest mulig krumming i ryggen. Det er viktig at barnet er rolig under hele undersøkelsen.

    Legen har på seg sterile hansker og munnbind og vasker ryggen grundig med desinfeksjonsmiddel. Vi markerer innstikkstedet i høyden av hoftekammen. Der punkteres ryggen mellom 2 lendevirvler med en tynn nål. Barnet ditt kan kjenne en kort smerte i beina som et elektrisk støt når nåla går gjennom ryggmargshinnen. Dette er fordi noen nerver blir irritert. Det er ikke farlig. Ryggmargen ender allerede flere nivåer over og kan ikke skades. Når nåla er på plass drypper spinalvæsken i prøveglassene til analyse av betennelsesceller, sukker og protein. Prøvesvar foreligger etter 1 time.

    Noe sendes til mikrobiologisk undersøking på mulige smittestoffer (bakterier, virus, sopp) eller en utvidet analyse av proteiner/eggehvitestoffer. Svar fra disse prøvene får vi etter noen dager til uker alt ettersom hvilken problemstilling.

    Når nålen er fjernet dekker vi stikkstedet med et sterilt plaster.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal barnet ligge på magen en liten stund. Det anbefales å ligge mest mulig, hvile og drikke godt det første døgnet slik at kroppen produserer ny spinalvæske raskt.

Vær oppmerksom

En spinalpunksjon er et inngrep med lite risiko. Til tross for ytterste forsiktighet kan det i enkelte tilfeller oppstå følgende komplikasjoner:

Sjeldent: Hodepine som lindres i liggende stilling. Sterk hodepine med kvalme og oppkast tyder på lekkasje av spinalvæske rundt stikkstedet og behandles med en blodpatch. Det vil si at vi bruker en liten mengde av blodet ditt rundt stikkstedet ved bruk av samme prosedyren som er beskrevet over. Blodet størkner, tetner stikkstedet og lekkasje stoppes. Det er veldig sjelden at dette er nødvendig.

Veldig sjeldent: Hudinfeksjoner, betennelser, blødninger eller dannelse av et hematom rundt stikkstedet.

Ekstremt sjeldent: Varig skade av nerver eller ryggmargen, synkope.

Dersom barnet ditt skulle få slike komplikasjoner tar du direkte kontakt med barneavdelingen.

Gå til Spinalpunksjon hos barn

Avdeling
Barne- og ungdomsklinikken
Sted
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, se her: Prøvetaking St. Olavs hospital

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om MR av barn

MR av barn

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Ved en MR-undersøkelse brukes en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker og en datamaskin for å lage bilder av kroppen din. Det er ingen form for stråling i forbindelse med en MR-undersøkelse.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital.

  1. Før

    Før en MR-undersøkelse er det viktig å sjekke at man ikke har noen form for metall på klær, i lommer, eller inni kroppen. Før undersøkelsen blir du bedt om å legge fra deg klokke, verdisaker og alle løse metallgjenstander i en oppbevaringsboks.Hvis barnet ditt har vært operert i hjerne, øyne, ører eller hjerte, eller har fått innoperert annet metall i kroppen, må du ta kontakt med henvisende lege. I disse tilfellene vil det bli vurdert om undersøkelsen skal gjennomføres. Stifttenner, broer og tannregulering vil ikke være til hinder for undersøkelsen. Du kan spise og drikke som vanlig før undersøkelsen, med unntak av enkelte mageundersøkelser, men da vil du få beskjed om det på forhånd. Dersom du bruker medisiner, skal du ta dem på vanlig måte.

    Narkose

    En MR-undersøkelse krever at barnet ligger stille under bildeopptaket. Dette kan være spesielt vanskelig for et barn, og det kan derfor det være nødvendig med narkose under undersøkelsen. Behovet for narkose vurderes ut fra barnets alder, type undersøkelse og varighet. MR-undersøkelser på barn inntil ca 3 måneders alder blir vanligvis utført uten narkose, og kun ved regulering av mat og søvn. Barn mellom 3 måneder og 5 år vanligvis får narkose fordi det er vanskelig for barnet å ligge stille. Men det vil også variere fra barn til barn og vurderes før undersøkelsen.Ved narkose vil MR-undersøkelsen ta litt lenger tid (ca 1 time). I tillegg til MR-personell vil det også være anestesilege og sykepleier til stede som utfører selve narkosen, og som overvåker barnet under MR-undersøkelsen.

  2. Under

    Under selve MR-undersøkelsen, vil barnet ligge i en opplyst, rørformet magnet som er åpen i begge ender. Når bildene blir tatt høres kraftige bankelyder (lenke til eksempler på MR-lyder). Da er det viktig at barnet ikke beveger seg. På grunn av støy har barnet øretelefoner for beskyttelse av hørsel. Undersøkelsen er ikke smertefull, og personalet har kontakt med barnet under hele undersøkelsen. Det er også mulig for barnet å se MR-personalet i kontrollrommet gjennom et speil, og høre på musikk/lydbok under undersøkelsen. Ta gjerne med barnets favorittmusikk/lydbok.Hvis barnet ikke er i narkose kan foreldre bli med inn i MR-rommet og holde barnet i hånden/benet under undersøkelsen.Undersøkelsen vil ta ca en halv time, avhengig av hva det skal tas bilde av. Bevegelser fører til dårlig bildekvalitet, og derfor vil undersøkelsen kunne ta litt lenger hvis bilder må tas om igjen.Det vil også være behov for injeksjon av kontrastmidler ved noen MR-undersøkelser. På forhånd vil pasienten få lagt inn en kanyle i en vene (vanligvis i armen). Via denne kanylen administreres kontrastmiddelet.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er avsluttet blir bildene gjennomgått av leger. Hvis barnet har fått narkose blir barnet transportert tilbake til avdeling for observasjon og oppvåkning.

Gå til MR av barn

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Sted
Kvinne-barn-senteret
Les mer om CT av hodet

CT av hodet

CT er en forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der vi tar snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT av hodet er spesielt nyttig for å undersøke:

  • blødninger, aneurismer (utposinger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader

  • oppdage svulster

  • slag

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette avhenger av hva vi skal se etter på bildene.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser.

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. Maskinen er åpen i begge ender.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder. Men det kan bli flere serier. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å tilsette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som vi legger inn i blodåren underveis.

    Du blir på forhånd spurt om tidligere alvorlig reaksjon på kontrastmiddel, samt diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og de hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.

    Som regel varer undersøkelsen i cirka ti minutter.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. Vi tar ut nålen når undersøkelsen er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkelsen

    En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er vanlig å kjenne varmefølelse under kontrastinjeksjonen. Det kan være litt ubehagelig, men er ikke farlig.

I svært sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner.

Gå til CT av hodet

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Orkdal Sjukehus, Sjukehusvegen 3, Orkanger
Barnenevrolog, fysioterapeut og nevropsykolog undersøker om barnet eller ungdommen har symptomer eller skader i sentralnervesystemet og hjernen som følge av svulsten. Det er viktig å undersøke slike symptomer eller tegn før behandlingen starter. Da har vi et utgangspunkt for å se om behandlingen virker.
For å finne ut hvilken type svulst det dreier seg om må vi ta en vevsprøve (biopsi) av svulsten. Dette blir gjort som en operasjon hvor vi enten fjerner hele svulsten eller bare tar en liten bit (vevsprøve). Det kan ta opp mot tre uker før vi får svar på vevsprøven.
Barnepsykolog eller barnepsykiater (BUP) er en del av behandlingsteamet og skal bidra til at barnet/ungdommen og familiens psykiske helse blir ivaretatt.


Behandling

Ved hjernesvulster hos barn og unge forsøker vi først å fjerne svulsten ved operasjon. Det kan være behov for tilleggsbehandling i form av strålebehandling og/eller cellegift. Barn tåler ofte operasjon bedre enn voksne, mens det er omvendt for strålebehandling. Dette fordi barns hjerne er i utvikling. Les mer om de forskjellige behandlingsmåtene nedenfor.

Observasjon uten behandling

Ved noen former for kreft i hjernen eller ryggmargen avventer vi og ser om behandling er nødvendig. Da blir pasienten fulgt opp tett av barnekreftlege som tar jevnlige undersøkelser for å se hvordan svulsten utvikler seg. 

Operasjon/kirurgi

Den viktigste behandlingen av hjernesvulst er kirurgi. Hvis hjernesvulsten kan bli operert vil nevrokirurg så raskt som mulig utføre operasjon. Det er ikke alltid dette er mulig, for eksempel hvis svulsten sitter slik at et inngrep vil være for farlig på grunn av nærhet til viktige organer. Det siste gjelder særlig svulster i pons (del av hjernestammen). Målet med operasjonen er å fjerne svulsten totalt. Om dette ikke er mulig, er en biopsi (vevsprøve) av svulsten likevel viktig for å bestemme nøyaktig hvilken type svulst det dreier seg om. Det kan fortelle oss om den er følsom for strålebehandling og/eller cellegift. 

Før operasjon informerer nevrokirurgen barnet og familien om operasjonen. 

Medikamentell behandling

Ved hjernesvulster er det ofte opphopning av væske (ødem) rundt svulsten. Dette kan trykke på hjernestrukturer og bidra til økt hjernetrykk. Det er derfor ofte nødvendig å gi glukokortikoider (steroider) for å redusere hjerneødemet før operasjon.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling blir i økende grad brukt også ved hjernesvulster, men i motsetning til andre krefttyper hos barn er effekten av cellegift heller begrenset. Det kan ved noen kreftformer være en del av behandlingen, sammen med kirurgi og strålebehandling. Hos de minste barna < 3-5 år, hvor strålebehandling har mer ugunstige bivirkninger, kan cellegift være med på å utsette behovet for strålebehandling. Cellegift blir ofte gitt over lang tid, gjerne over ett år. Den blir oftest gitt intravenøst, men av og til også som tablett/mikstur eller i spinalkanalen (intratekalt). 

Ofte gir vi en kombinasjon av flere typer medisiner. De blir gitt på forskjellige måter. Den medikamentelle behandlingen blir gitt på ulike tidspunkt avhengig av type kreftsvulst; før/etter operasjon og før/under/etter strålebehandling.

Immunterapi

I tillegg til tradisjonell cellegift kan immunterapi, målrettet behandling med småmolekylære medikamenter eller mer eksperimentell behandling, være aktuelt. 

Strålebehandling

Strålebehandling er også en effektiv behandling ved hjernesvulster, men innebærer fare for senskader. Risikoen for senskader avhenger av alder, stråledose, hvor stort område av hjernen som blir bestrålt og om risikoområdet av hjernen er inkludert. De yngste barna < 3-5 år har størst fare for senskader og vi har nærmest sluttet å gi strålebehandling i den alderen i Norge. 



Behandlingen som blir gitt følger internasjonale protokoller eller anbefalinger for beste tilgjengelige behandling. Ved tilbakefall av sykdommen (residiv) eller videre utvikling av sykdommen (progresjon) er det ofte ikke entydige eller åpenbare alternativer til valg av behandling, og den blir derfor tilpasset hver enkelt pasient. 

Rehabilitering

Ved hjernesvulster kan det oppstå skader i hjernen eller nervesystemet som følge av sykdommen eller behandlingen. Disse skadene kaller vi ervervet hjerneskade. 


Symptomlindrende og palliativ behandling 

Sykdommen og behandlingen kan føre til flere plagsomme symptomer og bivirkninger som for eksempel nedsatt appetitt, kvalme og oppkast, økt fare for blødninger, lavt immunforsvar, hyppige infeksjoner, feber og nedsatt allmenntilstand.

Barnepalliativ behandling er en aktiv og helhetlig støtte til barnets/ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen starter ved diagnosetidspunkt og varer livet ut, med etterfølgende oppfølging for familien. Barnepalliasjon omfatter alle barn fra 0-18 år, der det foreligger en mulig livsforkortende sykdom, uavhengig av diagnose. 

Barnepalliasjon blir tilpasset barnets/ungdommens og familiens ønsker og behov i ulike faser av barnets sykdom, så langt det er mulig og forsvarlig. Hensikten er at barnet/ungdommen og familien skal ha best mulig livskvalitet. 

Barne- og ungdomsklinikken har et eget palliativt team for barn og ungdom. En av teamets oppgaver er å gi råd og veiledning både internt i sykehuset og i kommunen når barn og ungdom har behov for palliasjon. 

Behandlingsteamet, rehabiliteringsteamet og eventuelt det palliative teamet samarbeider om å finne de mest effektive tiltakene mot plagsomme symptomer og plager og sikrer best mulig livskvalitet for barnet/ungdommen og familien. 





Oppfølging

Barnet/ungdommen blir fulgt opp med regelmessige kontroller etter endt behandling. Det er vanligvis oppfølging hos barnekreftlege i 5-10 år etter at barnet/ungdommen er ferdigbehandlet. I noen tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller dagopphold. 

Barnekreftlege, kreftkoordinator og tverrfaglig team samarbeider om nødvendige undersøkelser med tanke på ny sykdomsutvikling, funksjonsevne, seneffekter av behandling/sykdom og barnets/ungdommens generelle utvikling og livskvalitet. Ved behov arrangeres møter med det kommunale hjelpeapparatet, skole og/eller barnehage for informasjon og veiledning.  


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider m.m. kan avvike fra det normale. Se oppdatert informasjon til pasienter og besøkende på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim

 og driftes av Norlandia.

Se nettsidene til Norlandia for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?