Prolaps i ryggen

Behandlingsprogram, Nevrokirurgi

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.


Årsak

Tilstanden skyldes et  skiveprolaps i ryggen, vanligvis nederste eller nest nederste skive, som klemmer på en nerverot (nerve som er på veg ut av ryggkanalen). Mellomvirvelskiven (skiven mellom virvlene i ryggen) består av en sterk fibrøs ring med et noe mykere innhold. Etter hvert som vi blir eldre vil det kunne dannes sprekkdannelser i den ytre ringen slik at skivens indre del presser seg ut og kan gi mekanisk og kjemisk irritasjon av en nerverot. Denne prosessen er avhengig av alder og genetisk disposisjon.

Symptomer


Forekomst


Prognose



Henvisning og vurdering

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR bilder for å se om det er et prolaps i ryggen.

MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket.

Sammenstilling av kliniske funn i MR bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen.Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Mal for henvisning Tverrfaglig nakke og ryggpoliklinikk

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor denne er utført
  • Behandling utført og effekt av denne
  • Yrke og sykemeldingsstatus
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

1. Utredning

Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring

Poliklinisk time

Sykehistorie

Nevrologisk undersøkelse

Nasjonal prioriteringsveileder

 

2. Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter.

 Kirurgi som behandling.
Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

 I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Aktivitet og hvileDet anbefales som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta dagliglivets aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

    I bedring?Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved ”at kroppen leger seg selv” og da er det sjelden behov for kirurgi. Diskuter dette med din fastlege ved behov.

    SmertestillendeOfte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, for eksempel 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

    MedikamenterDersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre antitrombotiske («blodfortynnende») medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risiko for blødning. Det er viktig at du gjør avtale med lege før du stopper å ta disse tablettene. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjon. Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

    Røyking

    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    P-piller

    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

    Infeksjoner

    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

    Forberedelser på sykehuset

    Dagen før operasjonenskal du hasamtale med kirurg og narkoselege. En sykepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.

    Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende.

    Du kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen.

    Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme.

  2. Under

    Inngrepet gjøres i narkose.

    Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man bruker mikroskop og opererer gjennom et 3 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan ”slites av” eller ”gå i stykker”. Du kan stå opp av sengen når du er våken av narkosen. Fysioterapeut ved avdelingen vil veilede deg i forhold til aktivitet. Du kan reise hjem dagen etter operasjonen.

    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.

    Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

    Feber

    Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg, bør du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

    Betennelse

    Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret.

    Bade/dusje

    Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift alltid til tørr bandasje etterpå. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

    Stingene

    Stingene fjerner du hos din egen lege 10 dager etter operasjonen.

    Kontroll

    Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Vær oppmerksom

Sannsynligheten for alvorlige komplikasjoner er ca 1 %. Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner.

Når bør du oppsøke hjelp?Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

 

 

3. Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontakt

Nevrokirurgisk inntakskontor
Telefon
72576118
Inntakskontoret benytter call-back, og du vil bli kontaktet samme dag (virkedag) om du ringer før kl 13.00, og i løpet av neste dag (virkedag) om du ringer etter kl 13.00
E-post
Postadresse

Nevrokirurgisk inntakskontor

St.Olavs Hospital

7006 Trondheim

Programansvarlig
Vidar Rao
Nevrosenteret
Besøksadresse
Harald Hardrådes gate 5(Google maps)
Trondheim

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim.

Rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.