HelsaMi
Fordøyelses- og leversykdommer

Nevroendokrine svulster

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.


Innledning

Det blir oppdaget ca. 1100 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.

Symptomene er avhengige av hvor svulsten sitter. Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det er grovt sett to hovedtyper nevroendokrin kreft, de hurtigvoksende (nevroendokrine carcinomer), og de mer langsomt voksende (nevroendokrine svulster). Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene benytter man ofte molekylært rettede medikamenter, samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.

Henvisning og vurdering

Du blir vanligvis henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen vil det bli gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Det tas blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser og andre tilleggsundersøkelser. Ofte tas også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest vært klart om du har kreft eller ikke og plan for videre behandling blir lagt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nevroendokrine svulster (helsedirektoratet.no)

Aktuelle undersøkelser

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Hvor kan du ta blodprøve på St. Olavs hospital?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, skal disse blodprøvene primært bli tatt hos fastlegen/rekvirent. For mer utfyllende informasjon, se her: Informasjon om prøvetaking ved St. Olavs hospital

Ved prøvetakinger som krever mer enn vanlig blodprøvetaking, for eksempel prøver som skal tas i forbindelse med spesielle behandlinger, kan bestille time her.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut et protein som heter chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger ofte utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan vi påvise svulster. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at det er vanskelig å se dem på røntgenbildene. Det må brukes kontrast på CT-undersøkelsene, og ofte også ved MR-undersøkelser, for å oppdage nevroendokrin kreft. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

 

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har reagert på kontrastmiddel tidligere eller har nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd.

Gå til CT-undersøkelse

Les mer om Gastroskopi

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

  1. Før

    Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

    • Du må være fastede til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter kl 24:00 dagen før undersøkelsen. Hvis du har time etter klokken 15:00 kan du spise frokost før klokken 08:00, og drikke klare væsker inntil senest 4 timer før undersøkelsen.
    • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan bli justert.
    • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.
    • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer. Beroligende gir vi ikke på timer etter klokken 15:00.

  2. Under

    Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange som er tynnere enn mye av den maten du svelger ned.

    Vi fører gastroskopet inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at legen får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 5 og 10 minutter.

  3. Etter

    Det forekommer nesten aldri skader av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da være nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

    Videre oppfølging

    Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Gå til Gastroskopi

Les mer om Bronkoskopi

Bronkoskopi

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.
Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).
Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  1. Før

    Du skal være fastende i minst 4 timer før undersøkelsen. Noen skal faste lengre, følg beskjeden du får fra avdelingen via telefon eller brev.

    Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse og beroligende medisiner. Lokalbedøvelsen får du som spray i svelget. Beroligende medisiner får du gjennom en blodåre. Medikamentene virker både avslappende, hostedempende og smertestillende.

    Faste medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til avdelingen din i god tid før undersøkelsen. Avdelingen vil fortelle deg om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.
    Du kan ta faste medisiner som vanlig, også inhalasjonsmedisiner hvis du bruker det.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng eller på en benk. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet går ned, får du ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Legen fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Derfra kan han eller hun undersøke slimhinnene i de største og mellomste luftveiene, og ta vevs- og celleprøver for videre undersøkelse. Det gjør ikke vondt å ta slike prøver.

    Slimhinnen i halsen blir bedøvd med lokalbedøvelse via bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Du kan bli tungpustet under undersøkelsen, men det følger vi godt med på underveis slik at vi kan hjelpe deg dersom det skulle oppstå.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i to-tre timer og ta det med ro til bedøvelsen har sluttet å virke og svelgrefleksen er normal.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men på grunn av medisinene du har fått, skal du ikke kjøre bil denne dagen.

    Du vil få en timeavtale ved avdelingen for svar på prøvene, vanligvis etter ca. en uke. Da vil du også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste forekommer relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve en følelse av trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Hvis det er tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden.
  • Noen får feber etter undersøkelsen. Denne går vanligvis fort over.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen.
Ta kontakt med avdelingen eller ring 113 dersom du opplever noen av disse plagene:
  • Hvis det stadig kommer friskt blod i spyttet etter hjemkomst.
  • Hvis feberen ikke har gått over til neste dag, eller du føler deg redusert.

Gå til Bronkoskopi

Les mer om PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

PET er en undersøkelse der kroppen din blir skannet etter at du har fått injeksjon av radioaktivt merket sukker. Undersøkelsen bruker vi for å påvise ulike sykdommer. PET gjør vi ofte innenfor kreftmedisin (onkologi), men PET er også nyttig i kardiologi, nevrologi, revmatologi og ved infeksjonsproblematikk.

  1. Før

    Forberedelser før undersøkelsen:
    • Du skal ikke ha noen form for fysisk trening de siste 24 timer før undersøkelsen.

    • Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

    • Du skal faste minst seks timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann før undersøkelsen (ikke kaldt!).

    • Du skal ta de vanlige medisinene dine som normalt. NB: Hvis du har diabetes må du ta spesielle forholdsregler. Ta kontakt med oss.

    • Ta med en liste over dine faste medisiner.

    Gi beskjed dersom du:
    • har astma/allergier.

    • har diabetes.

    • er forkjølet eller nylig har hatt en infeksjon.

    • nylig fått cellegift/strålebehandling.

    • er gravid/mulig gravid, eller ammer.

  2. Under

    Undersøkelsen innebærer at du får en venekanyle (lite plastrør) i en blodåre i armen din. Vi setter det radioaktive stoffet inn i venekanylen. Etter injeksjonen skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette må du gjøre for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesrommet når det radioaktive stoffet blir satt i armen din.

    Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

    NB! Det radioaktive stoffet produseres i Oslo og leveres med fly samme dag. Det kan dessverre av og til oppstå problemer/forsinkelser ved produksjon eller leveranse av stoffet, eller med selve PET-scanneren. Vi vet ikke alltid dette før samme morgen, og rekker kanskje dessverre ikke å informere deg om dette før du kommer. Beregn god tid til å finne parkeringsplass/planlegge hjemreise med fly og lignende.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler at du ikke har nærkontakt med små barn eller gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger.

Gå til PET-undersøkelse

Oppmøte

PET-senteret

Ragnhilds gate 15. Bygget ligger på baksiden av Gastrosenteret.

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykk- og endetarm. Ved behov kan vi også undersøke nedre del av tynntarmen din. Vi kan se etter tarmsykdommer eller fjerne polypper.

  1. Før

    Tarmtømming
    Det er helt avgjørende for kvaliteten på undersøkelsen at tarmen din er fullstendig tømt før undersøkelsen. Les derfor pasientinformasjonen som du har fått med innkallingsbrevet nøye, og i god tid før undersøkelsen. En godt tømt tarm gir ofte mindre ubehag og raskere undersøkelse.
    Selv om risikoen for komplikasjoner er svært lav, vil også denne bli redusert med en godt tømt tarm. Er tarmen for dårlig tømt, kan det bli nødvendig å gjenta undersøkelsen, og du må da tømme tarmen på nytt. Ingen tarmer er like så dersom du underveis synes tømmingen går sakte, kan du gjerne drikke ekstra klare væsker utenom selve tømmingsregimet.

  2. Under

    Når du ankommer timen din får du utdelt en engangs spesialtilpasset bukse med hull til instrumentet (koloskopet).
    I begynnelsen av undersøkelsen ligger du på venstre side på en undersøkelsesbenk. Det er vanlig å måtte endre liggestilling underveis for å minske ubehaget og bedre kvaliteten på undersøkelsen. Det kan også bli behov for at sykepleier holder på utsiden av magen for å støtte instrumentet.
    Undersøkelsen gjennomføres med en ca. 14 mm fleksibel fiberoptisk slange som vi fører til bunnen av tykktarmen og samtidig overfører bilder til en skjerm.
    Under undersøkelsen setter vi inn gass eller vann gjennom koloskopet for å inspisere innsiden av tarmslimhinnen din. På denne måten kan vi avdekke eventuelle betennelsestilstander, godartede eller ondartede polypper osv. Hvis vi finner noe unormalt,kan vi ta vevsprøver (biopsi) som vi sender videre til mikroskopisk undersøkelse. Polypper kan vi fjerne under selve undersøkelsen, men er det mange eller større polypper, kan det av tidsmessige årsaker bli nødvendig med ny undersøkelse for å få de fjernet.
    Tarmslimhinnen har ingen følelse så verken vevsprøver eller fjerning av polypper er smertefullt.
    For de aller fleste gir koloskopi kun lett ubehag, men ca. 10 prosent opplever undersøkelsen som smertefull. I disse tilfellene kan vi gi smertestillende legemiddel underveis.
    Undersøkelsen tar ca. 15 - 45 minutter.

  3. Etter

    Avhengig av mengde og type legemiddel som er blitt gitt, kan det være aktuelt å hvile en stund før du reiser hjem. I de fleste tilfeller gir vi legemidler med hurtig og kortvarig effekt og du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.
    Etter undersøkelsen kan du føle deg litt oppblåst og ha noe mageknipe. Du kan spise som normalt umiddelbart etter undersøkelsen.
    Dersom du har fått medikamenter under undersøkelsen må du vente i 24 timer til du kan kjøre bil eller andre motoriserte kjøretøy. Dette gjelder uavhengig av hvilket legemiddel du har fått.

Vær oppmerksom

Det er generelt svært liten risiko for komplikasjoner ved koloskopi.

Ved fjerning av polypper kan det oppstå blødninger. Disse kan vi i de aller fleste tilfeller behandle under selve undersøkelsen. I svært sjeldne tilfeller kan det skje at det blir laget en rift/hull i tarmveggen. Dette vil oftest medføre innleggelse og operasjon for å lukke riften/hullet.

Senblødninger kan oppstå inntil 10-14 dager etter fjerning av polypper. Du vil da få mørk eller blodig avføring. Da må du straks oppsøke sykehuset for videre ivaretakelse. Som regel stopper blødningene av seg selv, men det kan bli nødvendig å aktivt gå inn for å stoppe de.
Ved akutt sykdomsfølelse, magesmerter, svimmelhet eller bevissthetstap må du ringe nødtelefon (113).

Gå til Koloskopi

Oppmøte

Polikliniske pasienter møter til avtalt time ved Poliklinikk for fordøyelses- og leversykdommer. Poliklinikken ligger i 1. etasje i Gastrosenterets nordfløy, inn hovedinngangen og så til høyre.

Pasienter som ligger på sengeposten får telefonisk beskjed om hvilken dag de er satt opp til koloskopi.

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for å stille sikker diagnose.

En undersøkelse som heter GalliumPET/CT kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre røntgenmetoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange nevroendokrine svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man så tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) sees.

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegges hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med nevroendokrine svulster vil som regel behandlingen være operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

Les mer om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset den enkelte pasient. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, krever det at vi har et godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Vi vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles, hvor høy stråledose vi skal gis og antall behandlinger.

    Vi starter vanligvis med å ta CT-bilder av den delen av kroppen din som vi skal behandle. CT-bildene blir brukt til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Noen skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din, og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerker. Dette gjør vi for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen blir utført på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Gå til Strålebehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp poliklinisk. Dersom videre behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av kreftlege på sykehuset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?