HelsaMi
Barne- og ungdomsklinikken

Kronisk forstoppelse hos barn

Kronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge.  Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, og er oftest relatert til forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.

Innledning

Irritabel tarmsyndrom (IBS) med forstoppelse er en tilstand  som medfører vekslende avføringskonsistens, hyppige toalettbesøk, økt luft i magen og mye magesmerter. 

Fastlegen gjør en utredning og behandler barn og ungdom med kronisk forstoppelse. Dersom behandlingen ikke lykkes, eller vi mistenker sykdom som årsak til plagene, henviser fastlege til spesialist som vurderer om barnet/ungdommen har behov for behandling ved sykehuset.


 

Illustrasjonsbildet viser hvordan fordøyelsesprosessen går gjennom kroppen.
Fordøyelsesprosessen starter i munnen. Maten passerer gjennom spiserøret og havner ned i magesekken. Der blandes den med væske og fordøyelsessafter før den langsomt transporteres videre til tynntarmen.

I tynntarmen absorberes mesteparten av næringsstoffene. Det er så opp til tykktarmen å fullføre jobben. Den må fjerne overskuddsvann og danne en avføring som støtes ut av endetarmen. Det skjer blant annet gjennom å slappe av i den indre og ytre lukkemuskelen (illustrert ved piler på tegningen). Hvis du holder tilbake gjennom å trekke sammen lukkemuskelen, vil tømmingsrefleksen gå over for en stund. Avføringen vil da bli liggende lenger i endetarmen, og bli hardere og vanskeligere å få ut.

Løs avføring kan komme til å renne forbi og oppfattes som diare.

Endetarmen kan bli utspilt og tømmingsrefleksen kan bli nedsatt over tid. Dette vil normaliseres igjen hvis du får til regelmessige tømminger over tid. 

Henvisning og vurdering

Pasienter med langvarige plager på grunn av kronisk forstoppelse skal starte behandling hos spesialist innen 12 uker etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Spesialisten vurderer om barnet/ungdommen trenger raskere behandling.

Utredning

Utredning har til hensikt å utelukke bakenforliggende sykdommer eller tilstander som kan gi forstoppelse. I utredningen legger vi vekt på sykehistorie, og det blir foretatt undersøkelser som for eksempel:

  • Kjenne og lytte på magen (palpere)
  • Eventuelt vurderer om det er normale forhold i og omkring anus
  • Eventuelt blodprøve
  • Eventuelt avføringsprøve

Røntgen og ultralyd er oftest ikke til hjelp ved denne tilstanden.

Behandling

For å lykkes med behandlingen må tykktarmen bli tømt først. Dette gjør vi vanligvis med Movicol dosepulver hos barn over 2 år. Noen ganger tømmer vi både ovenfra med Movicol og nedenfra med flere klyster i løpet av kort tid. Vi har også andre tømmingsregimer. Dette kan dere i utgangspuktet gjøre hjemme. 

Hvis behandlingen ikke fører frem, kan det være aktuelt med sykehusinnleggelse for tømming. Det er viktig at tømming og behandling med avføringsmidler skjer i samråd med lege. Barn under 2 år blir som regel tømt med klyster, enten på sykehus eller hjemme.

Det kreves god organisasjon i familien, tid til å følge opp tiltak, fokus og tålmodighet ved langsom bedring og eventuelle tilbakefall for å lykkes med behandlingen. Det er viktig at barnet/ungdommen selv forstår og er motivert for behandling, se nedenfor. Tidsperspektivet må være langt og noen små barn trenger avføringsmidler opp i ungdomsårene.

Vedlikeholdsbehandling

Etter tømmingen starter den virkelige behandlingen; vedlikeholdsbehandlingen. Denne består av ikke-medisinsk behandling kombinert med avføringsmidler. Det er meget viktig å jobbe parallelt med ikke-medisinske tiltak samt å finne rett dose av avføringsmidler direkte etter tømmingen. Dette for å forhindre langsomt tilbakefall. De to første ukene etter tømmingen er avgjørende for det videre forløpet. Vi anbefaler at fastlegen blir involvert og følger opp behandlingen med jevne mellomrom. Foresatte må selv bestille time hos fastlegen for oppfølging.

Ikke medisinsk behandling

Det viktigste i behandlingen er å følge med sånn at avføringsfrekvens og konsistens er som ønskelig. Avføringsmidler er bare et av midlene for å oppnå dette. Hvis barnet holder igjen, ”ikke har tid” til å gå på do eller sitte så lenge som det trengs, eller om det er vanskelig å få i barnet avføringsmidler, vil det ta lang tid å oppnå ønsket behandlingseffekt og kanskje dere ikke får til det i det hele tatt. Det er vanskelig å oppnå resultat hvis barnet ikke forstår konseptet og samarbeider.

Toalettvaner

  • Toalettrutiner er det viktigste tiltaket for å lykkes med behandlingen.
  • Oftest er det ikke nok for barnet å gå på toalettet kun når han/hun kjenner avføringstrang. Dette er en del av problemet, at tømmingsrefleksen er nedsatt. 
  • Toalettbesøk etter måltid selv om barnet/ungdommen ikke kjenner avføringstrang. Dette er for å øve opp tarmen til normal funksjon. Barnet/ungdommen bør sitte 4-5 minutter for eksempel etter frokost og middag. God sittestilling er viktig. Barn behøver krakk til å ha føttene på.
  • Barnet må aldri holde igjen ved avføringstrang, men gå på toalettet umiddelbart.
  • Barnehage og skole bør få informasjon slik at de kan gjennomføre toalettrutinene der også.

Kost og drikke

Vi anbefaler et normalt fiberinntak. Hvis barnet/ungdommen har et svært fiberfattig kosthold, bør dere øke fiberinnholdet i maten og unngå fiberfattig mat. Et fiberrikt kosthold innebærer mest mulig fullkornsprodukter (brød, kornblanding, rundstykker, grov pasta, grøt, frukt og grønnsaker) og bare unntaksvis fine kornprodukt (loff og andre produkter med lite sammalt mel, vanlig pasta og ris).

  • Vi anbefaler et normalt væskeinntak.
  • Drik maksimum1-2 glass melk daglig. Melk har en stoppende effekten. Biola eller annet syrnet melkeprodukt er ikke stoppende så de kan dere drikke fritt.

Fysisk aktivitet

Lav fysisk aktivitet hos friske barn og unge er ikke relatert til kronisk forstoppelse. Kraftig nedsatt fysisk aktivitet, som ved sykehusinnleggelse vil kunne bidra til forstoppelse.


Medisinsk behandling

Målsetningen med å bruke avføringsmidler er at det i en begrenset tidsperiode vil være en hjelp til å holde avføringen bløt.

Dosen ved vedlikeholdsbehandlingen må dere bestemme selv, i samråd med behandlende lege.

Etter tømming er det avgjørende ikke å underbehandle. Øk eventuelt dosen til avføringen blir for tynnflytende, reduser deretter dosen gradvis til avføringen har ønsket konsistens og frekvens. Behandling med avføringsmidler over lang tid bør kun skje i samråd med lege.

God behandling er oppnådd når:

  • avføringen er myk.
  • avføringen er homogen (lik i konsistens ved hver tømming).
  • barnet har daglige tømminger (eller annen hver dag).
  • det er rikelig mengde ved hver tømming (ca. en gang daglig eller annen hver dag).
  • Ikke trappe ned dosen når riktig dose er funnet, se nedenfor. Langsom nedtrapping over flere måneder. 

Behandlingstid

Prinsippet er at dere skal oppnå vedvarende god behandling uten store tilbakefall, i en sammenhengende periode av minimum 2-3 måneders tid. Ofte lengre. I denne perioden skal dere ikke trappe ned medisineringen, og toalettvaner må være så optimale som mulig. Deretter skal dere trappe ned medisinen løpet av omtrent like lang tid (ca. 2 måneder). Total behandlingstid ofte 3-6 måneder, men ofte mye lenger.

Oppfølging

Etter utredning og behandling hos spesialist fortsetter fastlegen oppfølgingen. Dere må selv bestille time for oppfølging hos fastlegen.

Tilbakefall

Det er svært vanlig at symptomene kommer tilbake. Det er størst sjanse å lykkes med behandlingen når barnet/ungdommen samarbeider godt og ikke trenger å mases på for å ta medisinen, gå på do og lignende. Ved tilbakefall må man vurdere å starte forfra med ny tømming, noe som er relativt vanlig. Vanlige symptomer ved tilbakefall er magesmerter, vekslende hard og løs avføring, tendens til plutselig avføringstrang, økt luft i magen og ofte illeluktende avføring og luftavgang. Av og til medisin- og/eller  avføringssiv i trusa og ikke minst de symptomer barnet/ungdommen hadde før behandlingen ble iverksatt.

Lenke til informasjonsbrosjyre for pasient, foresatte, skole, barnehage og helsestasjon 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon: 72 82 54 14

​Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim ​og driftes av Compass Group.

Kontakt hotellet for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?