HelsaMi
Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Kognitiv terapi - barn og unge

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at vi sammen ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på.

 

Innledning

Det finnes ulike kognitive metoder: kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).

Ved å gjenkjenne negative tanker som kommer automatisk i ulike situasjoner, kan du lære å se sammenhengen mellom tanker, følelse og handling.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi hjelper vi deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Du får hjelp til å forberede deg på ulike situasjoner der du kan bruke de metodene og verktøyene du har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

I metakognitiv terapi er fokuset å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv).  I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp en metakognitiv holdning, slik at du blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

I aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) mindfulness sentralt. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet. ACT dreier seg om at du istedet for å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang, lever med dem. Hensikten er å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier. 

Før

Det er fint om du kan tenke på hva slags mål du har for behandlingen før du blir innkalt til time.

Under

Du og behandleren skal sammen bli enige om mål for behandlingen. Det er viktig at du kjenner tillit til behandleren din, og derfor viktig at du er åpen på hvordan du synes terapien fungerer.

Terapeuten vil gi deg Informasjon om tilstanden din, og på den måten innsikt i hvordan plagene henger sammen. Dette kan gjøre det lettere å kunne endre og/eller forholde seg til tanke- og handlingsmønstrene dine.

I kognitiv terapi er det vanlig at du får hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidet du gjør mellom timene er viktig for bedring.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontaktinformasjon

Adresse til St. Olavs hospital

Postadresse

​Sykehuset har en felles postadresse for alle avdelinger og enheter. Se under (sett inn navnet på mottaker/avdeling/person):

​St. Olavs hospital HF
[avdeling/mottaker]
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

 

Besøksadresse/oppmøtested

Vi har mange avdelinger og mange lokasjoner i Trøndelag. Du finner besøksadressen til hvert enkelt avdeling her:


Kart

Telefon sentralbord

Sentralbord: 72 57 30 00
Sentralbord Røros sykehus: 72 82 33 00

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Fant du det du lette etter?