Når henvisningen er vurdert og du har fått rett til spesialistvurdering, vil du få innkalling til poliklinisk konsultasjon. Du må føre hodepinedagbok fram til konsultasjonen og svare på spørsmålene som ligger ved innkallingsbrevet. Spesielt er det viktig å ta med oversikt over legemidlene du bruker nå og legemidler du tidligere har brukt mot hodepine.
Brain Twin - Hodepinedagbok
Nevrologisk utredning av hodepine innebærer en kartlegging av din hodepinehistorie, en klinisk nevrologisk undersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser.
For enkelte pasienter kan det være aktuelt med en eller flere tilleggsundersøkelser
MR-undersøkelse
Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.
Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.
-
Før
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har annet innoperert metall og elektronikk
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
- Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
- Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
- Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
- Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
- Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
-
Etter
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.
Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.
Gå til
MR-undersøkelse
Spinalpunksjon
Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
Vi har cirka 150 milliliter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt omtrent en halv liter spinalvæske daglig. Vi tar ut kun noen få milliliter ved tapping.
-
Før
Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.
Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det før undersøkelsen. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med før undersøkelsen. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.
-
Under
Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.
-
Etter
Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen.
Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fulgt opp der. Hvis nødvendig følges du opp ved Nevrologisk avdeling.
Ettervirkninger
Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet innen 1 døgn. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og vi anbefaler at du tar smertestillende tabletter som inneholder koffein. Disse får du kjøpt uten resept på apotek.
Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.
Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan vare i noen dager. Blødning eller infeksjon er svært sjeldent etter spinalpunksjon, men kan forekomme.
Gå til
Spinalpunksjon
Spinalpunksjon med trykkmåling:
Hodepine kan oppstå grunnet for høyt eller for lavt væsketrykk. Derfor måles trykket i spinalvæsken før den tappes ut.
EKG
EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.
-
Før
Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.
-
Under
Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.
Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.
Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.
-
Etter
Det er ingen observasjonstid etter EKG.
Gå til
EKG
Blodprøve
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Hvor kan du ta blodprøve på St. Olavs hospital?
Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset, skal disse blodprøvene primært bli tatt hos fastlegen/rekvirent. For mer utfyllende informasjon, se her:
Informasjon om prøvetaking ved St. Olavs hospital
Ved prøvetakinger som krever mer enn vanlig blodprøvetaking, for eksempel prøver som skal tas i forbindelse med spesielle behandlinger,
kan bestille time her.
-
Før
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking. Dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking dersom du blir fulgt opp av en avdeling ved St.Olavs hospital, da er det bare å møte opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. St. Olavs hospital har laget en video som forklarer hvordan en blodprøvetaking foregår på barn. Det anbefales at man ser denne videoen hjemme sammen med barnet for å forberede barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time før blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel underveis
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.
I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøve
Resultatet av utredningen, og plan for videre oppfølging sendes i brev til fastlege og henvisende instans.
Øyeblikkelig hjelp
Ved hyperakutt eller kraftig forverret hodepine kan det være behov for innleggelse ved Nevrologisk eller Nevrokirurgisk avdeling. Dette skjer via fastlege eller legevakt.