Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo St. Olavs hospital

Diagnose

Hjertesvikt

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen i hjertet er nedsatt. Det finnes flere typer hjertesvikt avhengig av årsak og hvilken del av hjertet som har nedsatt funksjon. For å stille diagnosen hjertesvikt må vi gjennomføre flere ulike undersøkelser. Det finnes flere behandlingsformer som kan forebygge utvikling og lindre symptomer av hjertesvikt. Hvilke undersøkelser og behandlingsformer du blir tilbudt, avhenger av symptomer og årsak til hjertesvikt.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Ved mistanke om hjertesvikt får du en grundig legeundersøkelse. En viktig del av utredningen tar sikte på å finne årsaken til hvorfor du har fått hjertesvikt.

Undersøkelser med EKG, blodprøver og ultralyd av hjertet er viktige for å stille diagnosen hjertesvikt, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen av sykdommen.


Røntgenundersøkelse av brystkasse kan gi informasjon om størrelse på hjertet, lungestuvning/væskeansamling, og eventuell lungesykdom. CT (Computertomografi) og MR (magnetisk resonansbilleddannelse) kan gi verdifull tilleggsinformasjon om hjertesykdom, og blir brukt på enkelte pasienter for å finne ut hva som kan være årsaken til hjertesvikt. 


Hjertekateterisering med kransåreundersøkelse, såkalt koronar angiografi, utfører vi for å se om hjertesvikten skyldes kransåresykdom, og om dette i tilfelle skal behandles. Høyresidig hjertekateterisering blir brukt for å måle trykkforholdene i hjertet og kan kombineres med vevsprøver (biopsi) fra hjertemuskel for å finne en presis årsak til hjertesvikt.


Funksjonstester som arbeids-EKG med måling av oksygenopptak og gangtest, er nyttig både for diagnose, vurdering av prognose og oppfølging ved hjertesvikt. 


Langtidsregistrering av hjerterytmen gjør vi hos pasienter hvor vi mistenker hjerterytmeforstyrrelse. 

Behandling

Kronisk hjertesvikt kan vi sjelden helbrede fullstendig. Det finnes flere behandlingsformer for hjertesvikt avhengig av den bakenforliggende årsaken.
 
Sunn livsstil og riktig legemiddelbruk vil kunne bedre både funksjon og prognose. Sannsynligvis vil du ha behov flere legemidler samtidig. De vanligste er:

  •  ACE-hemmere 
  • Betablokkere
  • Vanndrivende 

Disse medisinene har som mål å lindre symptomer, styrke hjerte og bremse sykdommen. I tillegg er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner.

Kirurgisk eller kateterbasert behandling kan være aktuelt for å behandle spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil, trange eller tette kransarterier. 


I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en hjertesviktpacemaker. Denne pacemakeren får hjertekamrene til å jobber synkront (i takt). 


Hjertesvikt innebærer en økt risiko for å få hjerterytmeforstyrrelser. Ved noen type hjerterytmeforstyrrelser kan du få tilbud om en pacemaker. En hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans. Enkelte pasienter vil også få tilbud om en kombinert pacemaker og hjertestarter. 


Noen pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Ved behov for langvarig avlastning av hjertet  ved alvorlig hjertesvikt kan utvalgte pasienter få lagt inn en kunstig hjertepumpe. Kunstig hjertepumpe blir lagt inn ved Rikshospitalet. 

Hos noen pasienter med alvorlig hjertesvikt kan hjertetransplantasjon bli aktuelt. Tilgangen på organer er svært begrenset, så det er bare et lite antall pasienter som får tilbud om hjertetransplantasjon etter nøye vurdering av sykepleiere, hjerteleger og hjertekirurger i samarbeid med annet helsepersonell på Rikshospitalet. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang oppfølging helsevesenet.


Oppfølging

Personer med hjertesvikt har ofte behov for livslang oppfølging fra helsetjenesten. Oppfølgingen er individuell i samråd med lege og sykepleier. Mange personer med hjertesvikt følges opp på en god måte hos allmennlege og i primærhelsetjenesten. Oppfølging ved en hjertesviktpoliklinikk kan også være aktuelt.
Les mer om hjertesviktpoliklinikk St. Olavs hospital.

Det er viktig at du følger legens og sykepleierens råd.  En sunn livsstil og riktig bruk av medisiner vil kunne bedre hjertet sin funksjon og gi deg bedre livskvalitet. 

Det er lettere å huske å ta tablettene hvis du tar dem på samme tid hver dag. Vi anbefaler å bruke dosett som et hjelpemiddel for å huske å ta tablettene.

Hvis du har bivirkninger som du tror skyldes legemidler bør du ta det opp med legen din. Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.

Hjertesvikt kan føre til at kroppen holder på for mye vann. Den enkleste måten å sjekke om det er mye vann i kroppen er å veie seg regelmessig. Hvis du legger på deg to-tre kilo på tre-fire dager, kan det tyde på at det er mye vann i kroppen. Det kan også bety at du ikke får nok vanndrivende medisin. Ta kontakt med legen din vis du merker plutselig vektøkning. 

Vektreduksjon ned mot idealvekten anbefales om du er overvektig.

Det er viktig å spise hjertevennlig mat. Inntak av salt og væske bør være moderat. Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid. Såkalt Middelhavskost (frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og fisk) omfatter antatt gunstige næringsmidler, og anbefales fra flere hold.

Daglig mosjon og trening er gunstig ved alle grader av hjertesvikt, og kan bedre pumpeevnen til hjertet, redusere tungpusthet og gi bedre livskvalitet.  Hvilken type mosjon og trening som er best, må tilpasses deg som enkeltperson. Ved alvorlig hjertesvikt må du være varsom. Spør din lege, sykepleier eller fysioterapeut om råd om hvilken treningsform som er best for deg. 

Les mer om trening for personer med hjertesvikt

Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å slutte å røyke.

Alkohol påvirker blodsirkulasjonen og kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol.

Pasienter med hjertesvikt kan oppleve problemer med å sove. Noen opplever at de har vanskeligheter med å få luft når de ligger flatt i sengen.

Et råd er å prøve med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet. Må du sitte å sove er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen din for å få justert medisinene.

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.

Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til tungpust ved aktivitet. Det er viktig å ta dette opp med legen. Det kan også være lurt å få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.

Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til det. Hjertet ditt arbeider på samme måte ved sex som vet annen form for fysisk aktivitet.

Noen av de medikamentene som brukes ved hjertesvikt, kan gi potensproblemer. Vær oppmerksom på at du ikke må ta midler mot impotens (som Viagra) i de første 24 timene etter du har tatt nitroglyserin.

Har du hjertesvikt tåler du infeksjoner og feber dårligere enn en frisk person. Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen.

Har du feber over mer enn et par dager bør du ta kontakt med legen din. Det kan være nødvendig å justere dosen på medisinene du bruker og ta blodprøver. 

De fleste med hjertesvikt bør vaksinere seg mot influensavirus (hver høst) og lungebetennelse (hvert 10 år etter individuell vurdering). Spør din lege eller sykepleier om du bør vaksineres.

Vær oppmerksom

Hvis du i løpet av et par timer får sterk åndenød uten grunn, skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

Du kan også ta en ekstra tablett nitroglyserin og/eller hurtigvirkende vanndrivende medisin.

Kontakt

Nyheter

    Artikler

      Kurs

      • Hjertekurs
        Hjertekurset er et tilbud til deg som nylig har fått påvist hjertesykdom. Det vil si hjerteinfarkt, angina pectoris og fått blokket/stentet kransåre (PCI-behandling) eller har gjennomgått åpen hjertekirurgi (by-pass eller hjerteklaffeoperasjon).
        Hjertekurs
        Dato kommer
      • Hjertesykdom. Lærings- og mestringskurs
        To dagers pasientopplæring for deg som har hjertesykdom. Pårørende er velkomne til å delta.
        Hjertesykdom. Lærings- og mestringskurs
        Dato kommer