Hjertesvikt

Behandlingsprogram,

Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke greier å pumpe ut så mye blod som kroppen trenger. Redusert pumpefunksjon kan føre til at det samler seg væske i kroppen, for eksempel i lungene og i beina. Mange ulike hjerte- og karsykdommer kan gi hjertesvikt. Hjertesvikt kan oppstå akutt, men i de fleste tilfeller kommer den gradvis. Sykdommen rammer først og fremst eldre mennesker.

Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrepen.

Les mer om Hjertesvikt
Informasjon fra helsenorge.no

Hjertesvikt

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig hjertesvikt. Det finnes god behandling som kan hjelpe, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen din så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand. For eksempel kan et hjerteinfarkt skade hjertet og føre til hjertesvikt. Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken type du har avhenger av hvilken del av hjertet som er blitt skadet.

Symptomer på hjertesvikt

Det er normalt å hive etter pusten etter trening, men hvis du har hjertesvikt, kan du få tung pust mens du gjør dagligdagse ting. Tungpust kalles på fagspråket dyspne. Du kan oppleve det spesielt vanskelig å puste når du ligger. Mange personer med hjertesvikt hever hodeenden av sengen med puter fordi det gir mindre tungpust. Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Blodet inneholder energi fra maten du spiser. Du føler deg trett fordi hjertet ikke pumper nok blod og energi til musklene.

Hjertesvikt fører også til at kroppen holder på for mye væske, og fordi hjertet ikke klarer å pumpe unna nok blod, hoper det seg opp i lungene eller ute i kroppen. Væske kan lekke inn i lungene og gi såkalt lungeødem. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim. Overflødig væske kan også gi hovne og oppblåste føtter, ankler og bein. Slik hevelse kalles ødem.

Symptomene på hjertesvikt kan være svært like symptomene på enkelte andre helseproblemer. Legen må undersøke deg nøye og gjøre en god utredning før han kan si at du har hjertesvikt. Hvor vel du føler deg vil sannsynligvis variere fra dag til dag.

Dersom noen av symptomene dine plutselig blir verre, bør du kontakte lege eller ambulanse.

Les mer om Hjertesvikt (helsenorge.no)

Innledning

Typiske symptomer på hjertesvikt

  • Trøtthet
  • Redusert arbeidskapasitet
  • Tungpust
  • Hevelser i beina, eventuelt over ryggen og baken hos sengeliggende pasienter

Årsaker

Alle disse sykdommene kan gi en større eller mindre skade på hjertemuskelen med redusert pumpekraft til følge.

Hjertesvikt kan presentere seg som et akutt sykdomsbilde eller utvikle seg langsomt som kronisk sykdom.

Dårlig behandlet blodtrykk gjennom mange år er i dag trolig den vanligste årsaken til at personer utvikler hjertesvikt.

1. Utredning

For å stille diagnosen hjertesvikt, kreves typiske symptomer og tegn som beskrevet ovenfor. I tillegg må vi påvise redusert pumpefunksjon. Dette gjør vi vanligvis ved å ta ultralyd (ekkokardiografi) av hjertet ditt.

For å avklare årsaken til hvertesvikten, kan det også være aktuelt med hjertekransåreundersøkelse (koronar angiografi), blodprøver og MR av hjertet. I sjeldne tilfeller tar vi vevsprøver fra hjertet.

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Ekkokardiografi brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet, vurderes. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

 

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner kan du ta på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelse må du ligger i sideleie på en benk. Et lite ultralydinstrument holdes mot brystveggen din, og det brukes gel som kan kjennes litt kald. Bildene blir registrert på en skjerm ved siden av deg. 

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kan imidlertid kjenne lett ubehag når ultralydinstrumentet holdes mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller flyttes tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Les mer om Ultralyd av hjertet

Les mer om Koronar angiografi

Koronar angiografi

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

     

    Før du skal til koronar angiografi, må du klargjøres.

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Blodtrykk og puls blir målt
    • Det tas EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om din tilstand tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Det gis lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utredes videre med ekkokardiografi.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du vil bli observert noen timer.

    • Blodtrykk og puls måles jevnlig
    • Innstikkstedet inspiseres
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske:

    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena

    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer

    Ved innstikk håndledd

    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer


    Om det blir foretatt en utblokking, skal du observeres på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå; deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Les mer om Koronar angiografi

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Les mer om Blodprøve

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

 
  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

     

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Les mer om MR-undersøkelse


2. Behandling

Behandlingen ved hjertesvikt har som mål å bedre symptomer, livskvalitet og arbeidskapasitet, forhindre komplikasjoner og forlenge livet. Målsetningen er ulik fra pasient til pasient avhengige av underliggende årsak, øvrige sykdommer (såkalt komorbiditet), alder og personlige preferanser.

Lettere grader av hjertesvikt behandles hos fastlegen. Ved uttalt og akutt oppstått hjertesvikt er det nødvendig med sykehusbehandling. Kronisk hjertesvikt kan sjelden helbredes helt, men alt avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hjertesvikten.

Hvis blodårene i hjertet er trange, kan det være aktuelt å blokke dem ut med såkalt ballongutvidelse og innsetting av stent (PCI-behandling). Klaffefeil og medfødte hull i hjerteskilleveggen kan opereres. Hvis du har lungesykdom eller høyt blodtrykk, kan dette behandles. Alle disse behandlingene reduserer belastningen på hjertet og gjør at det jobber lettere.

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

 

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

     

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Blodtrykk og puls blir målt
    • Det tas EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du kjøres til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Kateter med ballong føres opp til det trange området i kransåren. Her blåses ballongen opp og utvider området. For å holde kransarterien åpen legges det ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

     

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag

    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når det gis kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan pasienten også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • En kan merke smerte når ballongen blåses opp ved utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet lukkes. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

     

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal tas daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet

    Når du kommer hjem

    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderes individuelt.

    Bilkjøring

    • Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.

    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet

    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål

    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Les mer om Koronarkirurgi

Koronarkirurgi

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som tas fra et annet sted på kroppen, slik at blodet kan ledes forbi de trange partiene i koronararteriene og gi hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.                                                                                                          

    Forbered deg på ca. en uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg og en anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)

    Forberedelser kvelden før operasjonen

    • Dersom du ikke har hatt magevirkning dagen før operasjonen, vil du få et lite klystèr om kvelden.
    • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert. 
    • Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC. 
    • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 2400 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.

    Operasjonsmorgenen

    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen:

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi deg narkosen. Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden din, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.                                                                                  

    Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret ditt. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.                                                                                  

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. En spalter brystkassen og opererer ut en blodåre fra innsiden av brystkassen og gjør klar for selve by-pass inngrepet.

    Den andre opererer ut en blodåre fra leggen og gjør denne klar for å brukes på hjertet. Deretter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgen arbeider med hjertet.

    Kirurgene samarbeider om å sy de nye blodårene inn i hovedpulsåren (aorta) og inn i kransåren utenfor det trange partiet. I mange tilfeller er det nødvendig med 3 - 5 slike nye årer. Under den delen av operasjonen hvor de nye blodårene sys på plass, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet til kroppen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret. Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen. 

    Operasjonen varer vanligvis 2-3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir røret på halsen din flernet, og du kan puste selv igjen. Du blir liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt innunder operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. 2 - 3 dager inngrepet vil det meste av slanger og ledninger bli fjernet, og du vil bli overflyttet til et vanlig pasientrom. 

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet.

    Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen. 

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Ved en by-passopererasjon vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.

    Rekreasjon/opptreningssenter

    For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass.  For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.
    Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har gjennomgått en by-passoperasjone skal ta acetylsalisylsyre (Albyl-E) resten av livet.

    Kontroll

    Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10-14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).
    Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4-6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Les mer om Koronarkirurgi

I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en spesiell pacemaker (biventrikulær pacemaker/ICD).


3. Oppfølging

Psykiske reaksjoner

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.

Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til at de opplever tung pust ved aktiviteter. Det er viktig å ta dette opp med legen, og bli grundig utredet hvis du opplever tung pust. Det er også lurt å eventuelt få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.

Mosjon er bra

Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i.

Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås.

En gradvis stigende intensitet i treningen er best.

Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan for eksempel være en daglig gåtur, sykling, svømming eller dans. Ved regelmessig trening vil du oppleve at du kan klare mer, og at du vil bli mindre trøtt og sliten.

Velg små og hyppige måltider

Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt.

Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.

Røykeslutt bør være et mål

Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt.

Vektøkning ved væskeopphopning

Hvis du har hjertesvikt, skal du være oppmerksom hvis du opplever en vektøkning på to-tre kilo som ikke skyldes endringer i spisevanene dine.

Vektøkningen kan være tegn på en væskeopphopning på grunn av en forverring av sykdommen. Det kan også være et eller tegn på at du ikke får nok vanndrivende medisin. Ta kontakt med legen din!

Har du mye vann i bena, kan du smøre ben og føtter med en fet krem to ganger daglig. Det er viktig å passe på å ha romslige sko.

Hjertesvikt og feber

En febersykdom som varer over mer enn et par dager, særlig hvis feberen er høy, kan gjøre det nødvendig å gjøre justeringer i dosene av en eller flere av de medisinene du bruker. Dette må gjøres av legen. Det kan og bli nødvendig å ta enkle blodprøver for å se på hvordan feberen påvirker nyrefunksjonen og sammensetningen av salter (elektrolytter) i blodet.

Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen.

Generelt sett tåler hjertesviktpasienter infeksjoner noe dårligere enn friske personer. Får du feber, bør du ta kontakt med lege.

Du bør dessuten vaksinere deg mot influensa og lungebetennelse.

Søvnproblemer med hjertesvikt

Pasienter med hjertesvikt kan få problemer med å sove, fordi de kan ha vanskeligheter med å få luft når de ligger.

Du kan eksperimentere med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet, men hvis det ender med at du må sitte for å sove, er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen eller hjerteavdelingen for å få medisindosene regulert.

Moderat alkoholforbruk

Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, fordi dette kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene på grunn av altfor høyt alkoholforbruk.

Sex og hjertesvikt

Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til det. Det er en myte at mange hjertepasienter dør under samleie. Hjertet arbeider ikke annerledes når du har sex enn ved annen form for fysisk aktivitet.

Noen av de medikamentene som brukes ved hjertesvikt, kan gi potensproblemer. Vær oppmerksom på at du ikke må ta midler mot impotens (som Viagra) i de første 24 timene etter du har tatt nitroglyserin.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Hvis du i løpet av et par timer får sterk åndenød uten grunn, skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

Du kan også ta en ekstra tablett nitroglyserin og/eller hurtigvirkende vanndrivende medisin.

Kontakt

Praktisk informasjon

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter

  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.