Hjertemedisinske sengeenhet HMS3

Hjertesvikt

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen i hjertet er nedsatt. Det finnes flere typer hjertesvikt avhengig av årsak og hvilken del av hjertet som har nedsatt funksjon. For å stille diagnosen hjertesvikt må vi gjennomføre flere ulike undersøkelser. Det finnes flere behandlingsformer som kan forebygge utvikling og lindre symptomer av hjertesvikt. Hvilke undersøkelser og behandlingsformer du blir tilbudt, avhenger av symptomer og årsak til hjertesvikt. 

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Hjertesvikt

Hjertesvikt

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen din så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel et hjerteinfarkt.

Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken type du har avhenger av hvilken del av hjertet som fungerer dårlig.

Symptomer på hjertesvikt

Symptomene på hjertesvikt kan være svært like symptomene på enkelte andre helseproblemer. Legen må undersøke deg nøye og gjøre en god utredning før han eller hun kan si at du har hjertesvikt. Hvor vel du føler deg vil sannsynligvis variere fra dag til dag.

  • Det er normalt å hive etter pusten etter trening, men hvis du har hjertesvikt, kan du få tung pust mens du gjør dagligdagse ting. Tungpust kalles på fagspråket dyspne.
  • Noen opplever tungpust i hvile, spesielt når de ligger flatt. Mange med nattlig hjertesvikt hever hodeenden av sengen fordi det gir mindre tungpust.
  • Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Blodet inneholder energi fra maten du spiser, og du føler deg trett fordi hjertet ikke pumper nok blod og energi til musklene.
  • Hjertesvikt fører også til at kroppen holder på for mye væske, og fordi hjertet ikke klarer å pumpe unna nok blod, hoper det seg opp i lungene eller ute i kroppen. Ved alvorlig hjertesvikt kan væske lekke inn i lungene og gi såkalt lungeødem. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim, og man skal da ringe 113 for akutt hjelp.
  • Overflødig væske kan også gi hovne og oppblåste føtter, ankler og bein. Slik hevelse kalles ødem.

Dersom noen av symptomene dine plutselig blir verre, bør du kontakte lege eller ambulanse.

Les mer om Hjertesvikt (helsenorge.no)

Utredning

Ved mistanke om hjertesvikt får du en grundig legeundersøkelse. En viktig del av utredningen tar sikte på å finne årsaken til hvorfor du har fått hjertesvikt.

Undersøkelser med EKG, blodprøver og ultralyd av hjertet er viktige for å stille diagnosen hjertesvikt, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen av sykdommen.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningene til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

     

  3. Etter

     

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene. 

    Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men blir tatt imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt å ta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført. 

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig. 

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Når blodprøven blir tatt fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar. 

Gå til Blodprøve

Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

 

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald. 

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


Røntgenundersøkelse av brystkasse kan gi informasjon om størrelse på hjertet, lungestuvning/væskeansamling, og eventuell lungesykdom. CT (Computertomografi) og MR (magnetisk resonansbilleddannelse) kan gi verdifull tilleggsinformasjon om hjertesykdom, og blir brukt på enkelte pasienter for å finne ut hva som kan være årsaken til hjertesvikt. 

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og resultatet sendes henvisende lege.

     

Gå til Røntgen av lungene

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Bevegelsessenteret
Gastrosenteret
Henrik Grønnsvei 24
Kvinne-barn-senteret
Orkdal Sjukehus, Sjukehusvegen 3, Orkanger
Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om du er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om du kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir du oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Er du over 70 år, har diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter den intravenøse kontrasten, må du vente i en halv time før du kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege. Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Les mer om CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

Vi har laget en video som viser hvordan en CT-undersøkelse foregår. Videoen er laget med tanke på barn, men foregår på samme måte hos voksne også. Innholdet i filmen speiler det som teksten under forteller.

 
  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt. 

    Kontakt Klinikk for bildediagnostikk i god tid før undersøkelsen hvis du er gravid.

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

     

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risiko forbundet med undersøkelsen. Men polikliniske pasienter som er gravid, har alvorlig allergi, allergisk astma eller nedsatt nyrefunksjon bør gi Klinikk for bildediagnostikk beskjed om dette på forhånd, slik at vi kan vurdere om det trengs eventuell forbehandling, eller andre tiltak før undersøkelsen gjennomføres.

Gå til CT-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Gastrosenteret
Nevrosenteret
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

 

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

Vi har laget en video som viser hvordan en MR-undersøkelse foregår her på St. Olavs hospital. Videoen speiler det som teksten under forteller.

 

  1. Før

     

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.

    Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen. 

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

     

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett  hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

 

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Klinikk for bildediagnostikk
Besøksadresse
Gastrosenteret
Kvinne-barn-senteret
Nevrosenteret


Hjertekateterisering med kransåreundersøkelse, såkalt koronar angiografi, utfører vi for å se om hjertesvikten skyldes kransåresykdom, og om dette i tilfelle skal behandles. Høyresidig hjertekateterisering blir brukt for å måle trykkforholdene i hjertet og kan kombineres med vevsprøver (biopsi) fra hjertemuskel for å finne en presis årsak til hjertesvikt.

Les mer om Koronar angiografi

Koronar angiografi

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

     

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk, puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Du får kontrastvæske gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utreder vi videre med ekkokardiografi.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du blir observert noen timer.

    • Vi måler blodtrykk og puls jevnlig
    • Vi inspiserer nnstikkstedet 
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer
     
    Om vi har foretatt en utblokking, blir du observert på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå, deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Hjertekateterisering

Hjertekateterisering

Hjertekateterisering er en undersøkelse av høyre side av hjertekamrene, hjerteklaffene og lungekretsløpet. Undersøkelsen blir gjort via en blodåre i lysken. Du får lokalbedøvelse og er våken hele tiden under undersøkelsen.

  1. Før

    Du møter opp som beskrevet i innkallingsbrevet. Blodprøver tar du i 1.etasje ved Akutten-, Hjerte- og lungesenteret.
     
    Før du skal til høyre hjertekateterisering, må vi klargjøre deg:

    • Du får informasjon om undersøkelsen.
    • Vi måler blodtrykk og puls.
    • Vi tar EKG av deg.
    • Begge lysker blir barbert av helsepersonell.
    • Du skal dusje kvelden før eller samme dag som undersøkelsen blir gjort.
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokker, ringer og smykker.
    • Vi legger inn en venekanyle i en blodåre i armen din. Den får du væske og medisiner i.
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til måltid før undersøkelsen.
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt:
      • vanndrivende (diuretika)
      • blodfortynnende medisiner (Marevan (Warfarin), Pradaxa (Dabigatran), Xarelto (Rivaroksaban), Eliquis (Apixaban) eller Lixiana (Edoksaban))
    • Ved bruk av Marevan måler vi graden av blodfortynning ved INR i form av en blodprøve. INR skal være under eller lik 2,5. Dette blir kontrollert med blodprøve samme dag som undersøkelsen.
    • Du får tilbud om beroligende medisiner.
    • Du skal late vannet før undersøkelsen.
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse.

    I noen tilfeller vil legen gjøre en koronar angiografi samtidig som høyre hjertekateterisering. Koronar angiografi er en undersøkelse av kransarteriene i hjertet for å se om det er forsnevringer i årene. Ved koronar angiografi blir det gitt kontrastvæske og det er derfor viktig at du gir sykepleier og lege beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast. Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med væske intravenøst.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på ryggen på en undersøkelsesbenk. Du vil være våken hele tiden, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Undersøkelsen av hjertet blir gjort via en blodåre (vene) i lysken. Du får lokalbedøvelse og så snart lokalbedøvelsen virker, fører vi et tynt kateter via blodåren i lyske og frem til hjertet. 

    For å kontrollere at kateteret blir plassert riktig bruker vi røntgengjennomlysning. Via kateteret måler vi trykk i hjertet og lungekretsløpet, samt hjertets pumpeevne. Det blir også tatt blodprøver fra kateteret.

    Du kan kjenne ekstra hjerteslag under undersøkelsen. Dette er normalt og ikke farlig. Undersøkelsen gir vanligvis lite smerte eller ubehag. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov.

    Undersøkelsen varer omtrent i en time.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig, legger vi en liten bandasje over innstikkstedet i lysken. Den skal ligge på til neste morgen.

    Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til sengetunet, hvor du blir observert et par timer. Du kan drikke med det samme, og spise etter en time.

    Du skal ligge i sengen i to timer etter at undersøkelsen er ferdig. Den første timen skal du ikke løfte overkroppen og bruke magemusklene. Dette for å unngå trykk mot innstikkstedet, som kan føre til blødning.

    Vanligvis kan du reise hjem samme dag eller dagen etter. Før du reiser skal du snakke med en lege.

    Har du fått beroligende medisin, kan du ikke kjøre bil samme dag.

Gå til Hjertekateterisering

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS3
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


Funksjonstester som arbeids-EKG med måling av oksygenopptak og gangtest, er nyttig både for diagnose, vurdering av prognose og oppfølging ved hjertesvikt. 

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Arbeids-EKG er en klinisk undersøkelse hvor puls, blodtrykk og EKG blir overvåket under belastning. Undersøkelsen bidrar til å vurdere om det foreligger hjertesykdom som blir påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på din fysiske kapasitet.

Dette er en arbeidstest som gjennomføres på ergometersykkel eller tredemølle. Under testen øker vi belastningen trinnvis fra lett til hard. Puls og blodtrykk skal øke under arbeidet, og yteevnen din blir vurdert i forhold til alder og vekt.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men bør ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen. Unngå å bruke fuktighetskrem på brystkassen undersøkelsesdagen.                                                   

    Ta dine faste medisiner til vanlig tid dersom ikke annet er avtalt med legen. Unngå å ta hurtigvirkende vanndrivende medisiner de siste to timene før undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (f.eks treningsbukse og joggesko) er en fordel.



  2. Under

    Sykepleier tar først et EKG (hvilende) mens du ligger på en undersøkelsesbenk. 

    Arbeids EKG gjennomfører du på en ergometersykkel eller går/løper på en tredemølle. Testen starter på lav belastning som vi øker med få (1-3) minutters mellomrom. Belastes du med ergometersykkel skal du holde mest mulig jevnt tempo under hele arbeidsperioden. Belastes du på tredemølle starter du i gangfart og øker gradvis opp til løpefart. Elektroder for overvåkning av hjerterytme er koblet til overkroppen din under hele undersøkelsen. Blodtrykk blir målt jevnlig. 

    Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer, eller at legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Noen ganger måler vi oksygenmetningen i blodet, og/eller vi kan foreta en spirometriundersøkelse. Du får da satt på en maske over nese og munn som måler oksygen og karbondioksid i pusten din under hele undersøkelsen. 


    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital


  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du observert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen foreligger med det samme.

    Ut fra symptomer og funn vurderer vi om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg.  Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Gangtest

Gangtest

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder


Langtidsregistrering av hjerterytmen gjør vi hos pasienter hvor vi mistenker hjerterytmeforstyrrelse. 

Les mer om Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering

Langtids EKG-registrering gjør vi for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter. 

  1. Før

    Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

  2. Under

    Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette vil bli gjort av en sykepleier.

    Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

    Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få nødvendig opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

    Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

  3. Etter

    Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Gå til Langtids EKG-registrering

Avdeling
Hjertemedisinsk poliklinikk
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Oppmøte
1. etasje Akutten og Hjerte-lunge-senteret.

Behandling

Kronisk hjertesvikt kan vi sjelden helbrede fullstendig. Det finnes flere behandlingsformer for hjertesvikt avhengig av den bakenforliggende årsaken.
 
Sunn livsstil og riktig legemiddelbruk vil kunne bedre både funksjon og prognose. Sannsynligvis vil du ha behov flere legemidler samtidig. De vanligste er:

  •  ACE-hemmere 
  • Betablokkere
  • Vanndrivende 

Disse medisinene har som mål å lindre symptomer, styrke hjerte og bremse sykdommen. I tillegg er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner.

Kirurgisk eller kateterbasert behandling kan være aktuelt for å behandle spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil, trange eller tette kransarterier. 

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

 

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

     

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

     
    Under inngrepet kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • Du kan merke smerte når vi blåser oppballongen for utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

     

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer llegen.

    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

    Bilkjøring
    • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Koronar angiografi

Koronar angiografi

 

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av kransarteriene for å se om det er forsnevringer i årene. Kransarteriene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

  1. Før

     

    Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
    • Vi måler blodtrykk, puls og tar EKG
    • Personalet barberer håndledd og lysker
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du blir kjørt til undersøkelsen i seng, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du blir lagt på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden. Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet i lysken eller håndleddet før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Du får kontrastvæske gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Undersøkelsen varer ca. ½ - 1 time og medfører lite ubehag. Ved eventuell utblokking (PCI) kan undersøkelsen vare ½ - 2 timer lenger.

    Undersøkelsen gjøres på Hjertemedisinsk angiografilaboratorium.

    Utredningen kan også avdekke lekkasje eller trang hjerteklaff. Dette utreder vi videre med ekkokardiografi.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen kommer du tilbake til sengetunet, hvor du blir observert noen timer.

    • Vi måler blodtrykk og puls jevnlig
    • Vi inspiserer nnstikkstedet 
    • Du kan drikke med det samme, og spise etter 1 time

    Det er viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen for å unngå blødning. Det er ikke uvanlig at noen etter behandlingen opplever smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet.

    Ved innstikk i lyske
    • Trykkbandasje 3 – 4 timer
    • Sengeleie 5 - 6 timer
    • Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena
    Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

    Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

    • Sengeleie 2 – 3 timer
    Ved innstikk håndledd
    • Trykkbandasje 2 – 3 timer
    • Sengeleie 1 time
    • Kompresjonsrull og armen i fatle 4 – 5 timer
     
    Om vi har foretatt en utblokking, blir du observert på Hjertemedisinsk overvåkning noen timer etterpå, deretter blir du flyttet tilbake til sengetunet.

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er omlag 0,5 %.

Gå til Koronar angiografi

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Hjerteklaffoperasjon, åpen

Hjerteklaffoperasjon, åpen

Aortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff.  Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk). 

 

  1. Før

    Les innkallingsbrevet godt. Der vil det være informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Dette gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.                                                                                                          

    Forbered deg på ca. 1 uke i sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

    Innleggelse til operasjon

    For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

    De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

    På ankomstdagen vil du ha samtale med sykepleier, som vil gå igjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

    Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Han /hun vil snakke om hva som skal gjøres, om det behøves å skifte ut klaffen og hvilken type av ventil som man kan bruke. Til pasienter som er ≥65 år brukes vanligvis en såkalt biologisk ventil som er tilvirket av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan behandles med Albyl-E som blodfortynnende medisin og ikke trenger bruke Marevan. Ulempen er at den kan ha kortere holdbarhetstid hos yngre.


    Pasienter <65 anbefales vanligvis en mekanisk ventil. Da er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi en «klikkelyd» fra brystet som kan være hørbar. Vanligvis vil man venne seg til «klikkelyden» etter en stund.

    Du får også snakke med en anestesilege som skal gi narkosen.

    Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

    Prøvetaking

    Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

    • Blodprøver
    • Lungerøntgen
    • EKG (hjerterytmeprøve)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Dersom du ikke har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få et klystèr om kvelden.
    • Operasjonsområdet og skjegg blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
    • Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
    • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
    • Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.
    Operasjonsmorgenen
    • Du blir veid.
    • Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
    • De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
    • Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi narkosen.                                                                               

    Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.                                                                                  

    Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.

    Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. Når inngrepet starter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgene arbeider med hjertet. Deretter åpnes hovedpulsåren nærmest hjertet og den syke aortaklaffen kan inspiseres. Ved forkalkning og forsnevring av klaffen skiftes den normalt ut mot en biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan man hos visse pasienter reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk) men i de fleste tilfeller må klaffen skiftes ut. Under den delen av operasjonen hvor klaffen skiftes ut, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet i kroppen.                                                                                 

    På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret.                                                                                                   

    Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

    Etter operasjonen gjøres en rekke kontroller før du overflyttes til intensivavdelingen hvor du senere vekkes.

    Operasjonen varer vanligvis 2 - 3 timer, men dette kan variere.

  3. Etter

    Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir du liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt inn under operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

    1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Disse vil bli fjernet 2 - 3 dager etter inngrepet. Du blir flyttet til et vanlig pasientrom. 

    De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

    Oppfølging

    Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

    Besøk operasjonsdagen

    Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

    Å være nyoperert

    Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

    Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

    En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen. 

    Fysisk aktivitet og opptrening

    Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

    Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

    Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

    Sårsmerter

    Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

    Pusten/lungene

    Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

    Hjerterytmeforstyrrelser

    Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

    Operasjonssåret

    Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Dersom en er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

    Temperatur

    Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

    Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

    Sykemelding

    Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.Rekreasjon/opptreningssenter:For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass.  For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

    Medisiner

    Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

    Blodfortynnende medisiner

    Pasienter som har fått satt inn mekanisk hjerteklaff skal etter operasjonen bruke den blodtynnende medisinen Marevan hele livet. Alle som bruker Marevan må jevnlig gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR brukes til å justere doseringen av Marevan. Vi viser forøvrig til egen brosjyre om Marevan.

    Pasienter som har fått satt inn biologisk hjerteklaff eller reparert hjerteklaffen (uten å ha satt inn kunstig klaff) trenger vanligvis ikke bruke Marevan, men tar isteden acetylsalisylsyre (Albyl-E).

    Dersom du har fått innsatt hjerteklaff bør du også være oppmerksom på følgende
    • Du skal ha antibiotika ved enkelte tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved kirurgi på infisert vev. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i den innsatte hjerteklaffen og forårsake blodforgiftning.
    • Vær oppmerksom dersom du får vedvarende feber eller andre infeksjonstegn.
    • Dårlig munn- og tannhygiene gir grobunn for bakterier som kan fremkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god daglig tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege.
    • Klaffelyd: Dersom du har fått innsatt mekanisk hjerteklaff kan det hende at du hører en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og stenger seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Hos de fleste avtar lyden etter hvert.
    Kontroll

    Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10 - 14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4 - 6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

    Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du er utskrevet. Dette består i kontroll med ultralyd av hjertet ca. 3 måneder etter operasjon.

Gå til Hjerteklaffoperasjon, åpen

Avdeling
Klinikk for thoraxkirurgi
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Hjerteklaffoperasjon via kateter (TAVI)

Hjerteklaffoperasjon via kateter (TAVI)

Aortastenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type hjerteklaffefeil. Dersom aortaklaffen blir for trang, kaller vi det aortastenose. Aortastenose er forårsaket av en forkalkning av klaffeseilene som over tid gjør klaffen for trang. Symptomer på alvorlig aortastenose er tretthet, kortpustethet, brystsmerter og svimmelhet ved aktivitet. Denne typen aortastenose krever behandling. 

Aortastenose kan vi behandle ved å sette inn ny aortaklaff ved bruk av kateter, en såkalt kateterbasert aortaklaffeimplantasjon (TAVI). Formålet med behandlingen er å minske plager og bedre livskvalitet.  Ved TAVI unngår vi åpen hjerteoperasjon. Hjerteklaffen blir ført frem via et kateter i lysken. Alternativt bruker vi hjertespissen eller en pulsåre under venstre kragebein.

Det få komplikasjoner forbundet med TAVI, likevel kan det skje uforutsette hendelser. Legen som skal behandle deg vil informere om behandlingen. 

Les mer om aortastenose på helsenorge.no

  1. Før

    Medisiner

    Du skal bruke de faste medisinene dine frem til du blir innlagt.

    • Bruker du diabetesmedisinene Metformin, Avandemet, Eucreas, Competact, Janumet eller Glucophage, skal du slutte å ta denne tabletten to dager før innleggelsen.
    • Bruker du Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, skal du slutte å ta denne tabletten dagen før innleggelsen.

    Ta med oppdatert medisinliste og marevankort hvis du har det. Bruker du inhalasjoner eller øyendråper tar du med disse også. 

    Hva du bør ta med deg til sykehuset

    Oppholdet på sykehuset varer vanligvis tre til syv dager. Du bør ta med deg: 

    • Toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler
    • Lesestoff, nettbrett, lydbok eller lignende
    • ID-kort

    Sykehuset kan ikke ta ansvar for verdisaker, ta derfor med minst mulig verdisaker. 

    Vi anbefaler at du allerede før inngrepet begynner planleggingen av hjemreise og tiden etter. Ved behov kan sykehuset hjelpe deg med henvisning til et rehabiliteringsopphold.

    Du må gjerne ha med pårørende. Pårørende må dekke opphold og reise selv. Opphold på pasienthotell bør bestilles i god tid.

    Innleggelsesdagen

    Les innkallingsbrevet nøye. Der står tid og sted for oppmøte til inngrepet.

    En sykepleier gir deg informasjon om forberedelser og rutiner på avdelingen. Du skal også til samtale med behandlende leger.

    Undersøkelser ved innleggelse

    Som en del av rutinene før inngrepet vil det bli gjort flere undersøkelser dagen du blir innlagt:

    • Blodtrykk, puls, temperatur og oksygenmåling
    • Elektrokardiogram (EKG)
    • Blodprøver
    • Lungerøntgen (om tidligere bilder er eldre enn to måneder)
    Forberedelser kvelden før operasjonen
    • Hvis du ikke har hatt avføring de siste to dagene får du klyster.
    • Kroppshår blir barbert bort på overkroppen, underarmer, lyske og lår av en sykepleier. Vi vurderer individuelt om skjegg må barberes bort.
    • Etter barbering må du dusje og vaske håret. Det er viktig med grundig vask av lyskene, navle og armhuler.
    • Du må ta bort sminke, neglelakk, smykker og klokke.
    • Du skal ha på deg rent tøy etter at du har dusjet.

    Du skal faste fra midnatt dagen før inngrepet. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt vann til medisiner.

    Du vil få tilbud om sovemedisin. Hvis du ofte får smerter i ryggen av å ligge flatt over lengre tid, er det viktig at du informerer om dette.

    Operasjonsdagen
    • På morgenen tar vi det blodtrykk, puls, temperatur og vekt.
    • Kvinner får lagt inn blærekateter. Menn får uridom. Ved narkose får alle blærekateter.
    • Du får smertestillende samt beroligende medikamenter om du har behov.
    • Sykepleier transporterer deg til operasjonsstuen hvor du blir mottatt av et operasjonsteam.

  2. Under

    Inngrepet foregår oftest i lokalbedøvelse og du er våken hele tiden. Du vil få smertestillende og beroligende medisiner under inngrepet. I enkelte tilfeller må inngrepet bli gjort i narkose. 

    Under inngrepet legger legen inn en midlertidig (temporær) pacemaker via en blodåre i halsen eller lysken. Den midlertidige pacemakeren blir tatt bort etter inngrepet, men kan bli liggende i en til to dager ved behov. Noe pasienter vil ha behov for permanent pacemaker i etterkant av inngrepet.

    Inngrepet er ikke forbundet med mye smerter. Du kan likevel oppleve lett ubehag i eller ved innstikkstedet. Du får smertelindring ved behov. Inngrepet tar vanligvis to til tre timer.

    Les mer om Temporær pacemaker Les mer om innleggelse av pacemaker

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital


  3. Etter

    Etter inngrepet blir du flyttet til en intensivavdeling for observasjon. Vanligvis overflytter vi deg til en sengepost samme dag.

    Du kan vanligvis reise hjem tre til fem dager etter operasjonen. Ved behov kan du bli overflyttet til ditt lokalsykehus for videre oppfølging før hjemreise.

    Sengeleie minimum fire timer etter inngrepet

    For å unngå blødning i lyske må du ligge på ryggen i minimum fire timer etter inngrepet. Det kan oppstå blødninger ved innstikksstedene. Disse stopper som regel av seg selv, men det kan bli behov for kompresjon av innstikksted og forlenget sengeleie. Blåmerker og blodansamlinger under huden går normalt tilbake i løpet av noen dager eller uker.

    Smerte

    Det er viktig at du sier fra til sykepleier ved smerter.

    Aktivitet

    Du kan som regel stå opp av sengen og være i aktivitet på kvelden samme dag som inngrepet. Aktivitet etter inngrepet er viktig for å forebygge komplikasjoner.

    Blærekateteret

    Har du innlagt blærekateteret fjerner vi det vanligvis på kvelden samme dag som inngrepet.

    Hjerterytmeovervåkning

    I noen dager etter inngrepet blir hjerterytmen din registrert ved hjelp av en bærbar hjerterytmeovervåkningssenhet som kalles telemetri. Hjertet ditt blir undersøkt med ultralyd før utreise.

    Les mer om telemetriovervåkning 

    Les mer om ultralyd av hjertet

    Antibiotika

    For å forebygge infeksjon får du behandling med antibiotika operasjonsdagen. Tegn på infeksjon kan komme etter inngrep. Kontakt lege dersom du får mistanke om dette etter hjemreise.

    Bilkjøring

    Du bør ikke kjøre bil de første ukene etter utskrivelsen.

     
     
     

     

    Etter hjemreise
    Kontroller
    Du vil bli kalt inn til poliklinisk kontroll tre og tolv måneder etter inngrepet. Deretter årlig. Kontrollene blir gjennomført ved ditt lokalsykehus. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.
    Stingene
    Bestill selv fastlegetime 10-12 dager etter inngrepet for fjerning av sting og generell oppfølging.
    Fysisk aktivitet etter operasjonen
    Du skal ikke løfte, skyve eller dra tunge ting den første tiden etter inngrepet.
    • Om legen opererte deg via en blodåre i lysken, gjelder disse begrensningene i to uker.
    • Om legen opererte deg via en blodåre i brystregionen, gjelder disse begrensningene inntil seks uker.
    Det er viktig at du er i aktivitet etter inngrepet.

    Vi anbefaler at du:

    • Setter deg små og realistiske mål.
    • Begynn med korte turer i rolig tempo og øk etter hvert tempo og varighet.
    Husk også at styrketrening er bra for helsen din. Fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig er anbefalt.
    Viktig med god tannpuss og jevnlige tannlegebesøk
    Ved tannlege – og legekonsultasjoner er det viktig at du forteller at du har implantert biologisk hjerteklaff. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge endokarditt (betennelse av hjerteklaff) er god tannhygiene; tannpuss, bruk av tanntråd, hyppig utskiftning av tannbørste, og regelmessige tannlegebesøk.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til inngrepet er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning fra operasjonssåret
  • Økende rødhet, hevelse eller smerter fra operasjonssåret
  • Tegn til infeksjon som feber og verk fra såret

Gå til Hjerteklaffoperasjon via kateter (TAVI)

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Oppmøte
Les mer om MitraClip – kateterbasert behandling av lekkasje i mitralklaffen

MitraClip – kateterbasert behandling av lekkasje i mitralklaffen

Kateterbasert behandling av lekkasje i mitralklaffen (MitraClip®) er en nyere behandlingsmetode for mitralinsuffiens hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig og/eller tradisjonell hjertekirurgi ikke er aktuelt.

Mitralklaffen er en av hjertets fire klaffer. Klaffene sørger for at blodet renner riktig vei. Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer og består av to "seil". Mitralklaffen er åpen når venstre hovedkammer skal fylle seg med blod og skal være lukket når venstre hovedkammer (pumpekammeret) trekker seg sammen for å pumpe blodet ut gjennom hovedpulsåren (aorta) til kroppen. Ved lekkasje i mitralklaffen (mitralinsuffisiens) lukker ikke klaffen seg godt nok, og noe av blodet lekker tilbake til venstre forkammer. 

Hvis lekkasjen er stor nok kan du få plager eller symptomer som tungpustenhet ved anstrengelse og økt slitenhet (redusert anstrengelsesevne). MitraClip® er et tilbud til enkelte pasienter med symptomer på grunn av mitralinsuffisiens, og hvor tradisjonell hjertekirurgi ikke er aktuelt.  Behandlingen går ut på å minske lekkasjen ved å sette en eller flere metallklips på mitralklaffen.


  1. Før

    Du blir innlagt på sykehuset dagen før behandlingen. Du får samtale med lege og sykepleier, og vi tar blodprøver av deg. Vi tar et røntgenbilde av lungene dine, ultralyd av hjertet ditt, og en gangtest for å kartlegge hvor langt du klarer å gå på seks minutter. 

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munnfuller) vann til medisiner.

    Du vil ha behov for blodfortynnende behandling under og etter prosedyren. Dette får du nærmere beskjed om ved innleggelse. Du skal være nydusjet og barbert i begge lysker. Sykepleier legger inn en kanyle (tynt, mykt plastrør) i en blodåre på hånden/armen din i forkant av behandlingen, slik at du kan få medisiner direkte i blodet, for eksempel smertestillende, hvis det er behov for det.

    På morgenen behandlingsdagen blir det lagt inn et urinkateter som du skal ha under behandlingen. Du skal ha på deg ren pasientskjorte, ren underbukse og rene sokker på behandlingsdagen. Smykker, klokke etc. må tas av.



  2. Under

    Du blir kjørt til behandlingsstedet i seng. Du får full narkose og vil ikke merke noe til selve behandlingen. Behandlingen starter med at det blir dekket sterilt rundt deg. Lyskeområdet der legen skal stikke blir vasket. Deretter vil en anestesilege gi deg narkose. Legen fører et kateter via lysken og gjennom blodbanen opp til hjertet.
    Du ligger på et behandlingsbord hvor de bruker røntgen og ultralydutstyr for å finne mitralklaffen din. Deretter setter vi en eller flere metallklips på mitralklaffen. Innstikkstedet i lysken blir lukket med et lite sting og vi legger på kompresjon for å forhindre blødning.

  3. Etter

    Når behandlingen er ferdig blir du vekket og kjørt til et overvåkningsrom. Der blir du observert av en sykepleier.
    Vanligvis ligger kompresjon over innstikkstedet i lysken i to timer. Stinget i lysken blir fjernet dagen etter.

    Du skal ligge i sengen i fem timer etter behandlingen. Du kan drikke og spise et par timer etter at du våkner fra narkosen.

    Dersom du er i fin form kan vi flytte deg tilbake til sengepost samme kveld. 

    Vanligvis vil du være klar for hjemreise eller overflytting til lokalsykehus 1-2 dager etter behandlingen.

    Før hjemreise blir det gjort ultralydkontoll av hjertet. Du får elektronisk resept på medisiner du skal bruke etter behandlingen. Det er viktig at du tar medisiner som forskrevet av legen.

    Du får informasjon om videre oppfølging/plan ved utskrivelse. Epikrise blir sendt til henvisende lege og fastlege.
    Du blir kalt inn til kontroll ved sykehuset tre måneder etter hjemreise. 

Vær oppmerksom

Vanlige plager etter behandlingen er ømhet og misfarging ved innstikkstedet i lysken, samt stiv- og stølhet grunnet sengeleie.

Komplikasjoner er sjeldne men kan oppstå:

  • Blødning i hjerteposen
  • Blødning fra innstikkstedet i lysken
  • Forverring av mitralinsuffisiens (større lekkasje)
  • Hjerneslag


Gå til MitraClip – kateterbasert behandling av lekkasje i mitralklaffen

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS3
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en hjertesviktpacemaker. Denne pacemakeren får hjertekamrene til å jobber synkront (i takt). 


Hjertesvikt innebærer en økt risiko for å få hjerterytmeforstyrrelser. Ved noen type hjerterytmeforstyrrelser kan du få tilbud om en pacemaker. En hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans. Enkelte pasienter vil også få tilbud om en kombinert pacemaker og hjertestarter. 

Les mer om Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.

En hjertestarter er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen, like under kragebeinet. Hjertestarteren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til hjertestans. De fleste får aldri bruk for den og merker derfor lite til den. Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Mange merker ingenting av dette, men noen kan kjenne det ved en lett forbigående ørhet eller eventuelt besvime. Alle hjertestartere fungerer også som pacemaker, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må du ta av. 

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende  medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden din der hjertestarteren skal plasseres. Vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet.  Du vil være våken under hele operasjonen, og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleier vil gi deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over hjertestarteren, og det blir lagt på en bandasje og kompresjonsrull.

    Operasjonen tar vanligvis en til to timer.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil hjertestarteren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort, Norwegian Pacemaker Registry, utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din hjertestarter. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en hjertestarter og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en hjertestarter skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise 
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Hold bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke skift eller ta av bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus. 

    Stingene forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret. For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første tre til seks månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om hjertestarteren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst 6 uker etter operasjonen før en tar MR-undersøkelse og det må gjøres omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for hjertestarteren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av hjertestarteren
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere hjertestarteren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at hjertestarteren din kan utløse alarmen. Om det skjer, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

    Les mer om støt fra hjertestarteren

    Hvis du får en hjerterytmeforstyrrelse vil hjertestarteren behandle den. Enten merker du ingen ting eller du kan kjenne en lett forbigående ørhet eller besvimelse. Besvimer du eller opplever du støt fra hjertestarteren, ringer du poliklinikken ved ditt lokalsykehus (08:00-15:00 på hverdager) for å avtale tidspunkt for å få kontrollert hjertestarteren. 

    Hvis du er i fin form etter besvimelsen eller støtet, kan du vente til neste virkedag med å ta kontakt med poliklinikken ved ditt lokalsykehus.

    Er du i dårlig form eller opplever mer enn et støt, må du ta kontakt med legevakt eller 113 umiddelbart så lege får undersøkt hjertestarteren.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber

Gå til Innleggelse av hjertestarter (ICD)

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS2
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Les mer om Pacemakerinnleggelse

Pacemakerinnleggelse

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din, vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet. Pacemakeren er satt inn for å kunne behandle eventuelle hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til lav og/eller ujevn puls.

Foto: St. Olavs hospital


  1. Før

    Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Det vil si at du ikke skal spise eller drikke. Du skal heller ikke røyke eller bruke snus, tygge tyggegummi eller spise sukkertøy. Du kan drikke litt (noen munner) vann til medisiner.

    Vanligvis skal du ta de faste medisinene dine på morgenen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner som Marevan®(Warfarin), Pradaxa®(Dabigatraneteksilat), Xarelto®(Rivaroksaban), Lixiana® (Edoksaban) eller Eliquis®(Apiksaban) gjelder egne retningslinjer. Du vil få beskjed om hvilke medisiner du skal ta.

    Kvelden før operasjonen, eller samme morgen, skal du dusje. Ved behov vil brystkassen bli barbert. Du skal ha på deg rent tøy. Sminke, neglelakk, smykker og klokke må tas av. 

    Det blir lagt inn en venekanyle på armen slik at du kan få medikamenter og væske direkte i blodåren under operasjonen. Før operasjonen får du smertestillende og beroligende medikamenter.

  2. Under

    Legen setter lokalbedøvelse og lager et snitt i huden der pacemakeren skal plasseres; vanligvis øverst på venstre side av brystkassen like under kragebeinet.  Du vil være våken under hele operasjonen og lege og sykepleiere snakker med deg og forklarer hva som skjer underveis. Sykepleieren gir deg nødvendig smertestillende eller beroligende medikamenter ved behov. Vi bruker gjennomlysning med røntgen når legen skal plassere ledningen(e) i hjertet. Til slutt syr vi huden sammen over pacemakeren, og legger en bandasje og kompresjonsrull over.

    Operasjonen tar vanligvis under en time.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du observert av sykepleier på sengepost. Du må ligge i sengen de første timene og unngå store bevegelser med armen nærmest operasjonssåret.

    Før du reiser hjem vil pacemakeren og bandasjen bli kontrollert. Du kan vanligvis reise hjem dagen etter operasjonen.

    Du vil få et kort (Norwegian Pacemaker Registry) utlevert før hjemreise. I kortet står viktige opplysninger om din pacemaker. Dette kortet bør du alltid bære med deg. Kortet skal oppdateres ved vesentlige endringer.

    Bilkjøring etter operasjonen vurderer vi individuelt ut i fra årsaken til at du fikk en pacemaker og grunnsykdommen din. Før hjemreisen vil legen gi deg informasjon om hvordan du skal forholde deg til bilkjøring.

    Etter at du har fått operert inn en pacemaker skal du til poliklinisk førstegangskontroll ved ditt lokalsykehus. Dette er vanligvis to til tre måneder etter operasjonen. Har du registrert deg i helsenorge.no vil du få SMS-varsel om poliklinisk time. I tillegg vil du motta brev i posten med informasjon om tid og oppmøtested.

    Etter hjemreise
    Les mer om operasjonssår

    Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det gror. Paracetamol vil som regel være tilstrekkelig som smertebehandling.

    Du må holde bandasjen tørr de første 14 dagene. Dette for å forhindre infeksjon. Du skal ikke dusje de to første ukene. Du kan ikke ta karbad, badstue eller bade i basseng/sjø i fire til seks uker etter operasjonen.

    Ikke ta av eller skifte bandasjen de første 14 dagene. Om dette likevel skulle være nødvendig skal den skiftes sterilt på ditt lokal sykehus. 

    Sting forsvinner av seg selv og skal ikke fjernes.

    Du må selv bestille time hos din fastlege 14 dager etter operasjonen for å ta bort bandasjen og sjekke operasjonssåret.

    For at arret skal bli penest mulig kan du sette på en tape (anbefales silikontape) som holder det sammen i ytterligere 14 dager. Skjerm arret for direkte sollys de første 3-6 månedene.

    Vær oppmerksom på tegn til infeksjon. Tegnene kan være rødhet, ømhet, hevelse eller smerte omkring operasjonssåret. Dersom huden har blitt så tynn at pacemakeren kan skimtes, må du kontakte lege.

    Les mer om aktivitet

    Du skal bruke armene som normalt slik at de ikke stivner. De 14 første dager skal du ikke overdrive høy armføring. Du bør også unngå å løfte tungt og bruke ryggsekk. Når såret er grodd kan du gjenoppta normal aktivitet. Du kan også gjenoppta seksuell aktivitet.

    Aktiviteter som ski, styrketrening, golf og svømming må du vente med til seks uker etter operasjonen.

    Les mer om elektronisk utstyr

    Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om pacemakeren din slik at de kan ta forhåndsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr.

    • MR-undersøkelse kan du bare gjøre hvis du har fått et MR-kompatibelt system. MR-undersøkelse bør bli gjort på sykehuset, ikke privat. Det må gå minst seks uker etter operasjonen før du tar MR-undersøkelse og vi må gjøre en omprogrammering før og etter MR.
    • Behandlende ultralyd som blir brukt ved fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over pacemakeren.
    • Unngå bruk av TENS- apparat (elektrisk nervestimulerings apparat).

    De fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet er ufarlig for pacemakeren din.

    • Du kan bruke mobiltelefon, men da bør du holde den på motsatt side av pacemakeren.
    • Hold minst 15 cm avstand fra hjertestarteren til induksjonskomfyr/plater.
    • Unngå bruk av sveiseapparat og slagbor.
    Les mer om reise

    I utlandet vil de fleste sykehus kunne kontrollere pacemakeren din. Det er derfor viktig at du alltid har med deg kortet (Norwegian Pacemaker Registry) du fikk på sykehuset etter operasjonen.

    Det er trygt å gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser, men det er mulig at pacemakeren din kan utløse alarmen. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacaemaker og viser frem kortet ditt (Norwegian Pacemaker Registry).

Vær oppmerksom

Komplikasjoner til operasjonen er sjeldne, men det som kan oppstå er:

  • Blødning i operasjonssåret
  • Økende hevelse eller smerte fra operasjonssåret
  • Feber
  • Økende svimmelhet eller besvimelse

Dersom noe av dette skulle oppstå innen de første 14 dagene skal du ta kontakt med sykehuset som opererte deg. Utover dette må du ta kontakt med lege for vurdering.

Gå til Pacemakerinnleggelse

Avdeling
Hjertemedisinsk sengeenhet HMS2
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


Noen pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Ved behov for langvarig avlastning av hjertet  ved alvorlig hjertesvikt kan utvalgte pasienter få lagt inn en kunstig hjertepumpe. Kunstig hjertepumpe blir lagt inn ved Rikshospitalet. 

Hos noen pasienter med alvorlig hjertesvikt kan hjertetransplantasjon bli aktuelt. Tilgangen på organer er svært begrenset, så det er bare et lite antall pasienter som får tilbud om hjertetransplantasjon etter nøye vurdering av sykepleiere, hjerteleger og hjertekirurger i samarbeid med annet helsepersonell på Rikshospitalet. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang oppfølging helsevesenet.


Oppfølging

Personer med hjertesvikt har ofte behov for livslang oppfølging fra helsetjenesten. Oppfølgingen er individuell i samråd med lege og sykepleier. Mange personer med hjertesvikt følges opp på en god måte hos allmennlege og i primærhelsetjenesten. Oppfølging ved en hjertesviktpoliklinikk kan også være aktuelt.
Les mer om hjertesviktpoliklinikk St. Olavs hospital.

Hva kan du gjøre selv?

Det er viktig at du følger legens og sykepleierens råd.  En sunn livsstil og riktig bruk av medisiner vil kunne bedre hjertet sin funksjon og gi deg bedre livskvalitet. 

Sørg for at du tar medisinene dine

Det er lettere å huske å ta tablettene hvis du tar dem på samme tid hver dag. Vi anbefaler å bruke dosett som et hjelpemiddel for å huske å ta tablettene.

Hvis du har bivirkninger som du tror skyldes legemidler bør du ta det opp med legen din. Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller skal begynne med andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og helsekostpreparater.

Vei deg regelmessig

Hjertesvikt kan føre til at kroppen holder på for mye vann. Den enkleste måten å sjekke om det er mye vann i kroppen er å veie seg regelmessig. Hvis du legger på deg to-tre kilo på tre-fire dager, kan det tyde på at det er mye vann i kroppen. Det kan også bety at du ikke får nok vanndrivende medisin. Ta kontakt med legen din vis du merker plutselig vektøkning. 

Vektreduksjon ned mot idealvekten anbefales om du er overvektig.

Kosthold

Det er viktig å spise hjertevennlig mat. Inntak av salt og væske bør være moderat. Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid. Såkalt Middelhavskost (frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og fisk) omfatter antatt gunstige næringsmidler, og anbefales fra flere hold.

Mosjon og trening er bra

Daglig mosjon og trening er gunstig ved alle grader av hjertesvikt, og kan bedre pumpeevnen til hjertet, redusere tungpusthet og gi bedre livskvalitet.  Hvilken type mosjon og trening som er best, må tilpasses deg som enkeltperson. Ved alvorlig hjertesvikt må du være varsom. Spør din lege, sykepleier eller fysioterapeut om råd om hvilken treningsform som er best for deg. 

Les mer om trening for personer med hjertesvikt

Røykeslutt bør være et mål

Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å slutte å røyke.

Moderat alkoholforbruk

Alkohol påvirker blodsirkulasjonen og kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol.

Søvnproblemer med hjertesvikt

Pasienter med hjertesvikt kan oppleve problemer med å sove. Noen opplever at de har vanskeligheter med å få luft når de ligger flatt i sengen.

Et råd er å prøve med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet. Må du sitte å sove er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen din for å få justert medisinene.

Psykiske reaksjoner

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.

Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til tungpust ved aktivitet. Det er viktig å ta dette opp med legen. Det kan også være lurt å få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.

Sex og hjertesvikt

Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til det. Hjertet ditt arbeider på samme måte ved sex som vet annen form for fysisk aktivitet.

Noen av de medikamentene som brukes ved hjertesvikt, kan gi potensproblemer. Vær oppmerksom på at du ikke må ta midler mot impotens (som Viagra) i de første 24 timene etter du har tatt nitroglyserin.

Hjertesvikt og feber

Har du hjertesvikt tåler du infeksjoner og feber dårligere enn en frisk person. Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen.

Har du feber over mer enn et par dager bør du ta kontakt med legen din. Det kan være nødvendig å justere dosen på medisinene du bruker og ta blodprøver. 

De fleste med hjertesvikt bør vaksinere seg mot influensavirus (hver høst) og lungebetennelse (hvert 10 år etter individuell vurdering). Spør din lege eller sykepleier om du bør vaksineres.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Hvis du i løpet av et par timer får sterk åndenød uten grunn, skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

Du kan også ta en ekstra tablett nitroglyserin og/eller hurtigvirkende vanndrivende medisin.

Kurs og opplæring

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

På grunn av koronapandemien har sykehuset innført tiltak. Åpningstider som er oppgitt på denne siden stemmer kanskje ikke. Se oppdatert info på https://stolav.no/koronavirus.


Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?