Forsnevring på halspulsåren - carotisstenose

Behandlingsprogram, Karkirurgi

En forsnevring på halspulsårene kalles på fagspråket carotisstenose. En slik forsnevring oppstår ved at fettstoffer og forkalkninger legger seg på innsiden av åreveggen. Dette fører til nedsatt blodstrøm og øker risikoen for at blodpropper dannes og føres til hjernen. Slike blodpropper kan gi symptomer i form av ”drypp” (TIA-anfall) eller hjerneslag. Andre symptomer kan være plutselig innsettende og forbigående blindhet.

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser og overlege karkirurg vurderer henvisningen innen 5 dager. Nasjonale retningslinjer i en veileder sammen med legens individuelle vurdering vil avgjøre eventuell ventetid.

Du skal ha mottatt skriftlig svar på henvisningen innen det er gått 10 dager fra henvisningen er mottatt.

Dersom en ønsker å finne ut mer om ventetider anbefales søk på "norsk helsenett" og "fritt sykehusvalg"

 

Utredning

På innskrivingsdagen skal det gjennomføres noen prøver og undersøkelser

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

 

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledningerpå huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Vi kobler ledningenetil EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, du merker ikke at registreringen foregår og resultatetblir best om duligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

 

 

 Vekt tas rutinemessig av alle pasienter.

 

 

Behandling

Graden av forsnevring er blant annet avgjørende for om operasjon er nødvendig. Hensikten med operasjon er å forhindre at det utvikler seg nye hjerneslag eller TIA-anfall. Under operasjonen skrelles forkalkningen bort, og hullet i pulsåra lukkes med en lapp. Ofte brukes en åre fra leggen til å bøte igjen blodåra. Operasjonen varer ca. to timer.

Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og medisinbruk. Legen orienterer også om behandlingen under oppholdet.
Sykepleieren gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til ernæring, aktivitet, vannlating/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle hensyn vi må ta under oppholdet.
Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.
Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner.

Forberedelser kvelden før operasjonen
Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte/pyjamas etterpå.
Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til 2 timer før operasjonsstart. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03:00.
Du får tilbud om sovemedisin av nattevakten.


Forberedelser operasjonsdagen
Hvis du sover hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet.
Hvis du overnatter på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06:00 om morgenen slik at du får tid til morgenstell og tannpuss
Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjør du dette hjemme om morgenen.
Noen pasienter får ”premedikasjon”før operasjonen, dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

Hva skjer etter operasjonen?
Opphold på overvåkning/intensivavdeling
Etter operasjonen vil du bli liggende på en overvåkingsenhet til dagen etter operasjonen. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette.


Fysisk aktivitet og opptrening
Dagen etter inngrepet kan du stå opp og bevege deg normalt. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang.
Pleiepersonalet vil hjelpe deg i gang og etter hvert vil du selv ha ansvar for gjøre øvelser og holde deg i aktivitet. Som nyoperert kan man ofte føle seg litt sliten den første tiden, men det er likevel viktig å være oppe og fortsette treningen. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen.
I noen tilfeller vil et opphold på et opptreningssenter være fornuftig. I avdelingen finner du brosjyrer som omtaler de forskjellige tilbudene. Gi oss beskjed dersom du ønsker et slikt opphold. Vi hjelper deg å søke om plass.


Kosthold
Det er vanlig å få begynne å drikke samme kveld som man er operert. Enkelte kan også spise samme kveld.
Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.


 

Smerter
Det er vanlig med sårsmerter i halsområdet etter en slik operasjon. Du vil derfor få smertestillende medikamenter for dette. Smertene vil vanligvis avta i løpet av noen dager. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

Operasjonssåret
Du kan oppleve at hudområder ved kjeven og øreflippen er nummen/følelsesløs etter operasjonen. Dette skyldes at hudnerver er blitt berørt under inngrepet. I løpet av noen uker vil dette vanligvis gå tilbake.
Såret er lukket innenfra med sting som ikke skal fjernes (løses opp etter hvert). Såret vil være tildekket med bandasjer til dagen etter operasjonen. Etterpå vil vi legge over en hudtape.
Du kan dusje dagen etter operasjonen. Dusj med bandasjen/tapen på, og skift til ny etterpå.
På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte på det ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse og da bør du ta kontakt med lege for å få en vurdering.

Oppfølging

Ved hjemreise
Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 2 dager etter operasjonen.
Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre
om ting du måtte lure på.
Før utreise blir det ordnet med resepter og evt. sykemelding.
Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk etter ca. 4 uker.
Førstevalg av transport ved hjemreise for deg som ikke bor i Trondheim er Helsebuss eller tog om dette går til ditt hjemsted. Om det ikke går Helsebuss eller tog, og du ikke har skyss på annen måte, kan vi rekvirere drosje. 
I Helsebussen er det god plass ved hvert sete, det er toalett ombord, og du vil få hjelp underveis om det skulle være noe.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Karkirurgisk seksjon
Telefon
72 82 75 02
mandag - fredag 07:30-15:00
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Kart)
Øya, Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
72 57 30 00

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?