Dødfødsel

Behandlingsprogram, Fødeavdelingen

Når et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventingene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg. 

Les mer om Dødfødsel
Informasjon fra helsenorge.no

Dødfødsel

Å miste eit barn før det er fødd opplevast som naturstridig og meiningslaust. Det er ein av dei største tragediar eit menneske kan oppleve.

Å miste eit barn er så mykje meir enn berre den store sorga over barnet som døydde. Alle som skal bli foreldre har forventningar, håp, draumar om framtida i lag og gler seg til å bli kjent med barnet sitt. All den gleda du har kjent i svangerskapet, blir plutseleg snudd til fortviling. Foreldra rakk aldri å bli kjent med barnet sitt, kose med det eller vise det fram til familie og vener.

Eit barn som døyr før det er fødd har heller ikkje fått sin identitet bekrefta frå familie og vener. For foreldre kan sorga opplevast som veldig einsam.

Når barnet døyr i mors liv

Alle reagerer ulikt på ein slik hending. Nokon ønskjer å bli lagt inn på Fødeavdelinga med ein gong, andre treng meir tid og vil kanskje ein tur heim før sjølve fødselsarbeidet må bli gjort.

Kvinna blir anbefalt å føde vaginalt, og igangsetjing av fødsel vil skje. Tilbod om god smertelindring (epidural) er sjølvsagt under fødselen, samt tett oppfølging av lege og jordmor.

Dei fleste foreldre ønskjer å sjå, halde, ta bilete og fotavtrykk av deira nyfødde barn. Jordmor legg til rette for at foreldra får den tida dei treng i lag med barnet sitt og for å ta farvel, viss dei ønskjer det.

Oppfølging på sjukehuset

Foreldra har tett kontakt med ein eller få jordmødrer under sjukehusopphaldet. Personalet er der for å gi støtte og praktisk hjelp når tunge avgjersler må bli tatt.

Ved å gi foreldra medmenneskeleg omsorg og tilgjengeleg informasjon, vil personalet prøve å skape ein viss forståing for kva som venter i dei tunge dagane som kjem. Ingen kan ta bort sorga, men kanskje smerta kan lindrast litt.

Les mer om Når barnet dør i mors liv (helsenorge.no)

Innledning

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer dødfødsel som fødsel av barn etter svangerskapsuke 22, hvor barnet ikke viser livstegn ved fødselen. Barnet puster ikke og hjertet har sluttet å slå. 

Om barnet blir født før svangerskapsuke 22, defineres det som senabort. Når i svangerskapet barnet dør og årsaken til dødsfallet, har ingen betydning for det sorgarbeidet foreldrene må gjennom. 

Landsforeningen uventet barnedød har mye informasjon, veiledning og råd til foreldre og familier som opplever å miste sine barn.

1. Utredning

For å stadfeste at barnet er dødt, gjøres det alltid en ultralydundersøkelse. Lege og jordmor vil da informere mor / foreldrene om at barnet er dødt, og legge en plan for fødselen.

Det er vanlig at mor ber om at det gjøres keisersnitt for å få fødselen raskt overstått. Men keisersnitt er en stor operasjon som kun skal gjøres når det er helt nødvendig av hensyn til mors helse. En vanlig vaginal fødsel anbefales om ikke mors helse krever at det gjøres keisersnitt.

2. Behandling

Om ikke fødselsriene har begynt når mor kommer til fødeavdelingen, vil fødselen bli satt i gang. Noen ønsker å bli innlagt på fødeavdelingen og få satt i gang fødselen med en gang de får vite at barnet er dødt, mens andre trenger litt mer tid.

Les mer om Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødsel

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer.
Om din fødsel blir sett i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsett ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

    Hva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

    • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    • Vaginal undersøkelse kan være aktuelt.

    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 uker)

    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

    Hva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt. 

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.
     

    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.


    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette i verk tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
    Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Hvor lenge varer behandlinga?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

    Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

    Hva skjer under behandlingen?
    Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.
     
    Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

    Hvor lenge varer behandlingen?
    Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
    Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlinga?
    Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnet
    Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
     
    I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødsels prosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

Les mer om Igangsetting av fødsel


 

Om mors helse tillater det, kan det være godt for mor/foreldrene å få litt tid fra de får beskjed om at barnet er dødt, til fødselen settes i gang. Mange velger da å dra hjem til familien, barn og/eller nære venner, men har en avtale om når de bør komme tilbake til fødeavdelingen.

Fødsel og smertelindring

Under fødselen følges mor/foreldrene tett opp av jordmor og lege. Personalet er der for å gi støtte, omsorg og tilgjengelig informasjon om hva som skal skje, hva som har skjedd og hva som venter i dagene og tiden som kommer. Alle får tilbud om smertelindring under fødselen. Epiduralbedøvelse tilbys alle som ønsker det – når det er tid og mulighet for å gi denne bedøvelsen.

Barnet

Møte med barnet er et sterkt øyeblikk. For mange kan tanken på skulle se og holde barnet være fjernt før barnet er født – men når barnet er født faller det for de fleste helt naturlig og både se og holde den lille. Erfaringene og tilbakemeldingene fra foreldre som tidligere har opplevd å miste sitt nyfødte barn, viser at det er godt og viktig for det videre sorgarbeidet å ha hatt en slik fysisk kontakt med den lille.

Den korte tiden mor/foreldrene får med barnet sitt brukes til å samle flest mulig minner. De fleste foreldre ønsker å være mest mulig sammen med barnet etter fødselen. Er det mulig og foreldrene ønsker det, kan også familie, søsken og nære venner få møte barnet. 

Foreldrene får hjelp av jordmor til å ta bilder og fot-/ håndavtrykk av barnet. Jordmor kan også hjelpe foreldrene med å kle på barnet. Det kan være fint om barnet får på seg de klærne som var laget eller kjøpt inn til den lille. Sykehuset har også klær eller tepper som barnet kan få på eller rundt seg. 

Støtte og omsorg

Sykehuspresten er ofte til god hjelp og støtte for foreldre. Sykehuspresten har mye kunnskap og erfaring fra arbeid med mennesker i krise og sorg.  Presten kan og hjelpe til med å planlegge minnestund og/eller begravelse, uansett om foreldrene ønsker begravelse i kirken eller ikke.

3. Oppfølging

Sorgarbeid 

Foreldrene kan oppleve og uttrykke sorgen veldig ulikt. Noen ønsker å snakke mye om barnet og det som har skjedd. Noen opplever at de lindrer sorgen mest ved å se fremover og fokusere på de positive tingene i livet. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er den beste og riktigste måten å takle sorgarbeidet på. For foreldrene er det viktig å være åpen og snakke sammen om hvordan de har det, og hvordan de best kan støtte og hjelpe hverandre. 

For foreldrene tar det som oftest lengre tid å finne tilbake til «hverdagen», enn det gjør for resten av familien og venner. Noen foreldre kan oppleve dette som sårende, og sorgen kan i denne fasen påvirke relasjonene til familie og venner. Å fortelle om hvordan man har det og hvilken støtte og hjelp man trenger, kan være vanskelig for foreldrene i denne tiden. Spør derfor foreldrene direkte om hvordan man best kan hjelpe og støtte dem. 

Sorggruppe

Mange foreldre har funnet hjelp og trøst i å være med i en sorggruppe. De fleste sykehus gir foreldre som har mistet barnet sitt, tilbud om å delta i en sorggruppe. Det er jordmødre som driver sorggruppene. Gruppene møtes regelmessig, ofte en gang i måneden eller så ofte som gruppen avtaler. Hvor lenge man ønsker å være med i gruppen bestemmer foreldrene selv. Erfaringene er at far ofte slutter å delta i gruppen tidligere enn mor.

Sorggruppen er et sted hvor foreldrene kan snakke om barnet og det som har skjedd. Det er også et sted hvor foreldrene møter andre foreldre som og har mistet sitt barn. Foreldrene får slik mulighet til å snakke med eller lytte til andre foreldres historier, dele tanker og erfaringer. Tema for samtalene bestemmer gruppen selv. Tema som foreldre ofte ønsker å snakke om er; hva som skjedde, erfaringer fra sykehuset, minner, sorgen og savnet over tid, reaksjonen til familie og venner, parforholdet, kvinner og menn sørger ulikt, møte med hverdagen og jobben igjen, å se framover og ev. ønske om å bli gravid igjen. Foreldre forteller at de opplever at det er godt å delta i sorggruppe.


Uventet død før uke 22

Når barnet dør uventet før svangerskapsuke 22 eller ved provosert senabort. At barnet dør før det blir født, er alltid et sjokk for foreldrene, uansett når i svangerskapet dette skjer. Skjer dette tidlig i svangerskapet opplever ikke alltid foreldre samme støtte fra omgivelsene som når barnet dør mot slutten av svangerskapet. Men for foreldrene kan sorgen være like sterk uansett når i svangerskapet barnet dør.

Foreldre som ønsker hjelp til å takle sorgarbeidet bør snakke med jordmoren eller legen på sykehuset eller fastlege/kommune jordmor. 

De kan også ta kontakt med Landsforeningen uventet barnedød. Her kan de få tilbud om individuell støtte, òg om ønskelig - få mulighet til å komme i kontakt med andre som har opplevd liknende hendelser.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Fødeavdelingen
Telefon
For fødende: 72575777 For andre spørsmål: 06800
E-post
Postadresse

St. Olavs Hospital HF
Fødeavdelingen
Postboks 3250, Sluppen
7006 Trondheim

Kvinne-barn-senteret
Besøksadresse
Olav Kyrres gate 11(Google maps)
7030 Trondheim
Telefon
72573000

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim.

Rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter

  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.

Kunst - "Visuelle vitaminer"

Kunstsamlingen ved St. Olavs hospital, Øya, er Norges største utenfor museumsinstitusjonene, når det gjelder antall verk og budsjett.

Visuelle vitaminer

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene.

Mat og servering

Det er flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Skole

​​ 

Skolen i Barne- og ungdomsklinikken drives av Trondheim kommune.
Skolen er plassert i Kvinne-barn-senterets 1. etasje, i østfløya.
Hvis du kommer utenfra, kan du benytte hovedinngangen og følge skiltene.

For å finne ut mer om skolen er det lurt å se på nettsiden www.trondheim.kommune.no/stolavskolen


Hvis du vil kontakte lærere og elever, kan du sende e-post til:
skolen-st-olav.postmottak@trondheim.kommune.no

Skolen har telefon 72 57 47 47

Skolens lærere underviser også elever i videregående skole som er innlagt i hele sykehuset.
Lærerne som underviser videregående elever, har telefonnummer 72 57 50 31.

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men flere poliklinikker, inntakskontor, og noen laboratorier har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Hva er callback?

Callback innebærer at telefontjenesten er åpen for publikum hele døgnet, slik at du som innringer alltid får gitt din beskjed uavhengig av åpningstider.

Ha fødselsnummeret klart før du ringer

Vi ber deg om å ha fødselsnummeret på 11 siffer klart før du ringer. Dette er frivillig, men vil være til stor hjelp når vi skal ringe deg tilbake. Dersom du ringer på vegne av andre, for eksempel egne barn, er det barnets fødselsnummer du skal oppgi.

Du kan ringe inn din beskjed når som helst på døgnet

Du kan ringe avdelingen når det passer deg best.

Hvis du har time på én av avdelingene og vet at du ikke kan møte til avtalt tid, er det en fordel at du varsler i så god tid som mulig. Da har avdelingen en mulighet til å innkalle andre pasienter slik at  timen ikke blir stående ledig.

Betaling for ikke å møte

Varsel om at du ikke kan benytte timen må gjøres senest 24 timer før avtalen. Avbestilling senere enn 24 timer før avtalen medfører et gebyr på 640 kroner (i 2016).  

Relaterte nyheter

  • 25.09.2017
    Den tomme bilstolen

    Hvordan skal vi ta farvel med livet som ikke fikk starte før det var over?

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.