HPV og celleforandringer
Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft.
Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smittet i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset selv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringer som må behandles, men bare en prosent utvikler livmorhalskreft.
Det kan være nok med en seksualpartner for å bli smitta med HPV. Ved mange partnere, øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.
HPV-vaksine
HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til alle jenter fra 12 års alder. Det finnes mange ulike virus innen gruppen Humant Papilloma. HPV 16 og 18 vet vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot disse virusene, og er derfor nyttig også for voksne kvinner, selv om de kanskje allerede har vært smitta med andre typer HPV.
Screeningprogrammet
Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge får tilbud om å delta i et screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får en påminnelse fra Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta en celleprøve fra livmorhalsen. Om celleprøven viser celleforandringer, vil du bli kontaktet av behandler for videre oppfølging og eventuelt henvisning til sykehuset.
Gynekologisk undersøkelse
Gynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
-
Før
Hvis du har vondt, er det ikke noe i veien for at du kan ta smertestillende tabletter før du kommer til undersøkelse. Ut over dette er det ingen spesielle forberedelser.
-
Under
Vanligvis ligger du på en benk med beina opp, hvilende i beinholdere. Legen setter et instrument inn i skjeden din for å få bedre oversikt. Det kan føles litt kaldt, men gjør ikke vondt. Legen bruker glidemiddel på instrumentet, slik at det ikke skal være ubehagelig.
Noen ganger er det nødvendig å ta celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden og en hånd på magen din samtidig. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.
En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog blir vanligvis avsluttet med vaginal ultralydundersøkelse. Det innebærer at legen fører et avlangt ultralydapparat opp i skjeden, slik at ultralydbilder av livmor og eggstokker vises på en skjerm ved siden av undersøkelsesbenken.
I noen tilfeller må gynekologen gjøre en generell undersøkelse, og vil da ta både røntgen og blodprøver.
Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt, men har du mye luft i tarmene kan du få litt luftsmerter.
-
Etter
Når undersøkelsen er ferdig, kan du dra hjem. Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.
Prøvesvar
Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Hvis du er innlagt på sykehuset får du vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.
Gå til
Gynekologisk undersøkelse