Brystsmerter

Behandlingsprogram, Hjertemedisinske sengeenhet HMS1

Brystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).

Innledning

Brystsmerter kan være ulike typer smerter fra brystkassen eller brysthulen. Brystsmerter kommer ofte fra organer i brysthulen som hjerte, lunger eller spiserøret. Brystsmerter kan også komme fra hud, muskler eller bein i brystveggen. Organer som ligger nært brystet, som mage og galleblæren, kan også forårsake smerter i brystet. Psykiske spenninger som følge av angst, depresjon og stress kan i mange tilfeller føre til brystsmerter.

1. Utredning

Fordi brystsmerter kan være et tegn på hjerteinfarkt eller andre alvorlige tilstander som krever rask behandling, er det viktig å bli undersøkt av lege. Fra du har kontaktet din fastlege, legevakta eller sykehus skal det ikke gå lang tid før du blir undersøkt.

Når du kommer til akuttmottaket ved sykehuset, vil du bli undersøkt av lege og sykepleier. Her tar vi også EKG (elektrokardiogram) og blodprøver. Hos noen pasienter vil det bli tatt supplerende undersøkelser for å finne årsaken til brystsmertene, f.eks hjerteultralyd eller røntgen. Det er ikke alltid mulig å fastslå årsaken til brystsmerter, selv om utredningen ikke påviser alvorlige tilstander.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

     

  3. Etter

     

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

 

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Gå til Blodprøve

Andre aktuelle undersøkelser

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Ekkokardiografi brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet, vurderes. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

 

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner kan du ta på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelse må du ligger i sideleie på en benk. Et lite ultralydinstrument holdes mot brystveggen din, og det brukes gel som kan kjennes litt kald. Bildene blir registrert på en skjerm ved siden av deg. 

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kan imidlertid kjenne lett ubehag når ultralydinstrumentet holdes mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller flyttes tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 


Undersøkelsen har som formål å avklare om det foreligger hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse som påvirkes av fysisk aktivitet.  I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet.

Dette er en arbeidstest på ergometersykkel (vanligst) eller tredemølle (sjeldnere) med gradvis økende belastning. Hjerterytme (EKG) og blodtrykk registreres underveis.


  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men du bør ellers ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (treningsbukse) er en fordel.

    Om ingen annen beskjed gis, skal du ta dine medisiner som vanlig.


  2. Under

    Testen utføres ved at du sykler på en ergometersykkel.

    Du skal holde mest mulig jevnt tempo under syklingen. Testen starter på lav belastning som økes med få (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig.

    Det er ønskelig med mest mulig jevnt tempo under syklingen, og for at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse.  Hvis du får smerter må du si fra om dette.

    Ved bruk av tredemølle vil du gå/løpe og hastighet og stigning justeres underveis i testen.

    I hvilefasen etter belastningen vil puls og blodtrykk følges til de har normalisert seg.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil du bli observert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen vil foreligge med det samme.

    Ut fra symptomer og funn vil det bli vurdert om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.


Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg.  Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.


Gå til Arbeids-EKG

Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om du er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om du kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir du oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Er du over 70 år, har diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter den intravenøse kontrasten, må du vente i en halv time før du kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege. Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

 

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

     

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Blodtrykk og puls blir målt
    • Det tas EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du kjøres til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

     

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Kateter med ballong føres opp til det trange området i kransåren. Her blåses ballongen opp og utvider området. For å holde kransarterien åpen legges det ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

     

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når det gis kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan pasienten også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • En kan merke smerte når ballongen blåses opp ved utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet lukkes. Du får smertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

     

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal tas daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderes individuelt.

    Bilkjøring
    • Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt

Vær oppmerksom

 

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)







2. Behandling

Du blir enten flyttet til korttids observasjonsenhet, ordinær observasjonsenhet, sengeenhet eller skrevet ut fra sykehuset. Resultatet av undersøkelser og eventuell utredning vil være førende for videre plan.

3. Oppfølging

Det videre forløpet er avhengig av årsaken til dine brystsmerter. Etter utskrivelsen vil du primært bli fulgt opp av fastlegen din.

Ved gjentatte episoder med brystsmerter må du kontakte din fastlege, legevakt eller sykehuset på nytt. Ved akutt, sterke og vedvarende brystsmerter bør du ringe 113. 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Telefon
Tun 6: 72827406
Tun 7: 72827407
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent
Telefon
72573000
mandag - søndag Hele døgnet

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling av egenandeler

​​Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du som regel betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du som regel betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser når du ikke er innlagt på sykehus.

Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel.

Du kan betale med kort på behandlingsstedet.

Hvis du ikke kan betale med kort:

  1. For pasienter som har valgt Digipost som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos Digipost. Flere banker har etablert en avtale med Digipost slik at fakturaen automatisk kan legges i din forfallsoversikt på din konto hos banken. Les mer om Digipost på www.digipost.no 
  2. For pasienter som har valgt e-Boks som offentlig postkasse og som har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, så vil fakturaen sendes til pasientens postkasse hos e-Boks. Les mer om e-Boks på www.e-boks.no 
  3. Pasienter som ikke har etablert avtale med Digipost eller e-Boks og heller ikke har godkjent at offentlige virksomheter kan sende elektronisk informasjon, vil få tilsendt faktura pr. post.

Denne ordningen er gjeldende fra 1. mars 2017.

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Kundesenter

St. Olavs Driftsservice Kundesenter:
  • ​Telefon 06750 (døgnåpent)
  • Besøksadresse: Forsyningssenteret, 1. etg, Øya, Trondheim
  • E-post: kundesenter@driftsservice.no
  • Åpningstider skranke: Mandag-fredag 07:00-15:30.

Mandag-Fredag 07:00-15:00.


Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.