Brystsmerter

Behandlingsprogram, Hjertemedisinske sengeenhet HMS1

Brystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).

Innledning

Brystsmerter kan være ulike typer smerter fra brystkassen eller brysthulen. Brystsmerter kommer ofte fra organer i brysthulen som hjerte, lunger eller spiserøret. Brystsmerter kan også komme fra hud, muskler eller bein i brystveggen. Organer som ligger nært brystet, som mage og galleblæren, kan også forårsake smerter i brystet. Psykiske spenninger som følge av angst, depresjon og stress kan i mange tilfeller føre til brystsmerter.

1. Utredning

Fordi brystsmerter kan være et tegn på hjerteinfarkt eller andre alvorlige tilstander som krever rask behandling, er det viktig å bli undersøkt av lege. Fra du har kontaktet din fastlege, legevakta eller sykehus skal det ikke gå lang tid før du blir undersøkt.

Når du kommer til akuttmottaket ved sykehuset, vil du bli undersøkt av lege og sykepleier. Her tar vi også EKG (elektrokardiogram) og blodprøver. Hos noen pasienter vil det bli tatt supplerende undersøkelser for å finne årsaken til brystsmertene, f.eks hjerteultralyd eller røntgen. Det er ikke alltid mulig å fastslå årsaken til brystsmerter, selv om utredningen ikke påviser alvorlige tilstander.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

 

Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatetblir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

Hvor tar du blodprøven?

Hvis du har en rekvisisjon fra fastlegen eller annen rekvirent utenfor sykehuset så skal blodprøven tas ved prøvetakingspoliklinikken i Akutten Hjerte Lunge senter, 1. etasje. Dette gjelder både voksne pasienter og barn.

Åpningstider prøvetakingspoliklinikk

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig atdufølger de beskjeder omeventuell fastefra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven.Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om(henvisende lege).

    På sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

    Prøvetakingav pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, menblir tattimot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.

    Ta med legitimasjon

    Du måta medlegitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg,hvis den ikke er sendt tillaboratoriet på sykehuset tidligere.Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betaleegenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som harhenvist deg har bestilt.

    Plaster eller krem med lokalbedøvelse

    Barn som synes at det er skummelt åta blodprøve, kan legge på et lokalbedøvende plaster eller krem der prøven skal bli tatt. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret blir påført.

    Bedøvelsesplasteret eller kremen får du kjøpt på apotek.Den trengerca.1 time for å virke godt.Husk å legge den på i god tid før blodprøven blir tatt.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Andre aktuelle undersøkelser

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

 

Ekkokardiografi brukes ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og erveldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumpergodt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene somgår til og fra hjertet, vurderes. Metodenbeskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuellemedisiner kan du ta på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelse må du ligger i sideleie på en benk. Et lite ultralydinstrumentholdes mot brystveggen din, og det brukes gel som kan kjennes litt kald. Bildene blirregistrert på en skjerm ved siden av deg.

    Opptakene blirgjennomgått nøyeog beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kan imidlertid kjenne lett ubehag når ultralydinstrumentet holdes mot brystveggen.

    Undersøkelsenvarer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

    Foto: St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etter undersøkelsenkan du reise hjem eller flyttes tilbake til avdelingen.Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Arbeids-EKG

Arbeids-EKG

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. 

Undersøkelsen har som formål å avklare om det foreligger hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse som påvirkes av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet.

Dette er en arbeidstest på ergometersykkel (vanligst)eller tredemølle (sjeldnere)med gradvis økende belastning. Hjerterytme (EKG) og blodtrykk registreres underveis.

  1. Før

    Du kan spise en lett frokost, men du bør ellers ikke spisede siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.

    Gode sko og praktiske klær (treningsbukse) er en fordel.

    Om ingen annen beskjed gis, skal du ta dine medisiner som vanlig.

  2. Under

    Testen utføres ved at du sykler på en ergometersykkel.

    Du skal holde mest mulig jevnt tempo under syklingen. Testen starter på lav belastning som økes medfå (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig.

    Det er ønskelig medmest mulig jevnttempo under syklingen, ogfor at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

    Testen fortsettertil du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom legen finner andre tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette.

    Ved bruk av tredemølle vil du gå/løpe oghastighet og stigning justeres underveis i testen.

    I hvilefasen etter belastningen vil puls og blodtrykk følges til de har normalisert seg.

    Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

  3. Etter

    Etterundersøkelsen vil du bli observert en liten stund.

    Resultatet av undersøkelsen vil foreligge med det samme.

    Ut frasymptomer og funn vil detbli vurdertom det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er forbundet med liten risiko ut over det å anstrenge seg. Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjeldent.

Gå til Arbeids-EKG

Les mer om CT av hjertet

CT av hjertet

 

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

De fleste som blir henvist til CT-scanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene omtrent like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlig hjerterelaterte hendelser i mange år fremover. Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en mengde kalsium (kalk). CT-skanning er en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen. Noen steder gjør en derfor undersøkelse uten kontrastvæske først for å se om det er mye kalk (kalsiumscore). Moderne maskiner kan gi gode bilder selv om det er mye kalk og det er derfor ikke alltid at dette blir gjort.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før CT-undersøkelsen. Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

    For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om duer gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller omdu kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

    Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blirdu oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen slik at en kan vurdere om det er behov for tiltak.

    Er duover 70 år,har diabetes eller kjent nyresykdom må du ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å se om nyrefunksjonen er nedsatt. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er de med sukkersyke. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon får man tilført 500-1000 ml saltvann intravenøst.

    Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venekanyle) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

  2. Under

    • EKG-elektroder blir festet på kroppen for overvåking av hjerterytmen.
    • Betablokkere (for eksempel Seloken) blir av og til satt intravenøst for å senke hjertefrekvensen. Lav frekvens gir lavere stråledose og bedre bilder.
    • CT-undersøkelse av hjertet tar ca. 20 minutt. Mesteparten av tiden går med til forberedelser, selve skanningen tar bare noen sekunder.

  3. Etter

    På grunn av mulige reaksjoner etter den intravenøse kontrasten, mådu vente i en halv time førdu kan forlate avdelingen.

    CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Beskrivelse blir sendt til henvisende lege.Du blir ikke orientert om resultat av undersøkelsen direkte, dette blir overlatt til henvisende lege.

Gå til CT av hjertet

Les mer om Utblokking av kransarterier (PCI)

Utblokking av kransarterier (PCI)

 

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

    Forberedelser før du skal til utblokking (PCI)
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
    • Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Blodtrykk og puls blir målt
    • Det tas EKG
    • Personalet barberer håndledd og lyske
    • Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det
    • Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
    • Du får en venekanyle i armen
    • Du får dine faste morgenmedisiner av sykepleier, unntatt
      • diuretika (vanndrivende)
      • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane®
      • metformin (diabetesmedisin)
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal late vannet før undersøkelsen
    • Du kjøres til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før det føres et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske gis gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Kateter med ballong føres opp til det trange området i kransåren. Her blåses ballongen opp og utvider området. For å holde kransarterien åpen legges det ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

    Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag
    • Smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
    • Varmefornemmelse når det gis kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan pasienten ogsåmerke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen
    • Brystsmerter og tungpusthet
    • En kan merke smerte når ballongen blåses opp ved utblokking av åren
    • Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedetlukkes.Du fårsmertestillende og beroligende midler ved behov

  3. Etter

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal tas daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

    Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderes individuelt.

    Bilkjøring
    • Det anbefales at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet
    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til toukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervall-trening på treningsstudio er nyttig

    Oppfølging og trening

    Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Du som er i denne pasientgruppen har rett til gratis trening hos fysioterapeut i seks måneder. Du må henvises fra spesialist.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller lokalsykehuset ditt

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner vedutblokking (PCI)er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risiko for alvorlige komplikasjoner er ca 0,5 prosent.

Gå til Utblokking av kransarterier (PCI)

2. Behandling

Du blir enten flyttet til korttids observasjonsenhet, ordinær observasjonsenhet, sengeenhet eller skrevet ut fra sykehuset. Resultatet av undersøkelser og eventuell utredning vil være førende for videre plan.

3. Oppfølging

Det videre forløpet er avhengig av årsaken til dine brystsmerter. Etter utskrivelsen vil du primært bli fulgt opp av fastlegen din.

Ved gjentatte episoder med brystsmerter må du kontakte din fastlege, legevakt eller sykehuset på nytt. Ved akutt, sterke og vedvarende brystsmerter bør du ringe 113. 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hjertemedisinsk sengeenhet HMS1
Telefon
Tun 6: 72827406
Tun 7: 72827407
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Besøksadresse
Prinsesse Kristinas gate 3(Google maps)
7030 Trondheim
Besøkstider
mandag - søndag Døgnåpent

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blomster

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

Butikk

Butikker ved sykehusområdet på Øya:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i Klostergata 46

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14.

Åpningstider: 08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.