Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Brystrekonstruksjon ved brystkreft, direkte rekonstruksjon

En direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.

En direkte rekonstruksjon betyr med andre ord at du vanligvis kun blir operert én gang og har én restitusjonsperiode etterpå.

Andre fordeler med denne metoden er:

  • Naturlig hud på brystet blir bevart, ofte brystvorten også
  • Det blir ofte mindre/færre arr
  • Du slipper å oppleve å mangle et bryst

Det kan være individuelle forskjeller og ulike behandlingsforløp for hver enkelt pasient.

  • Brystbevarende operasjon: deler av brystet fjernes og remodelleres under samme operasjon.
  • Mastektomi: Operasjon der brystkjertelen fjernes. Brystkjertelen ligger mellom huden og brystmuskelen og består av melkeganger, kjertler, fett og bindevev.

Når det foreligger familiær genmutasjon, som gir økt risiko for brystkreft, anbefaler vi at begge brystene fjernes.

Ved de fleste operasjoner for brystkreft, eller forstadium til brystkreft (DCIS), fjerner vi samtidig et par lymfeknuter (vaktpostlymfeknuter) i armhulen. Hvis du har fått påvist spredning til lymfeknute før operasjonen, fjerner vi et større område med lymfeknuter i armhulen istedenfor (aksilledisseksjon).

Det er flere måter å rekonstruere bryst som fjernes:

Vi bruker denne teknikken hvis vi før eller under operasjonen er usikre på hvor mye man kan belaste huden på brystet etter at brystkjertelen er fjernet. En ekspander er som en ballong laget av silikon med innebygget ventil. Ekspanderen legges over eller under brystmuskelen. Under operasjonen fylles ekspanderen delvis med saltvannsløsning. Du kan derfor oppleve at huden er litt bølgete etter operasjonen. Noen kan også kjenne kantene på ekspanderen gjennom huden. Vi erstatter ekspanderen med en silikonprotese når brystet er ferdig utvidet og nødvendig kreftbehandling er gjennomført.

Ved direkte rekonstruksjon med protese legger vi en silikonprotese under eller over brystmuskelen. Vi kan også sy inn et nett som stabiliserer protesen. Størrelsen på protesen blir valgt i samråd med deg og plastikkirurgen.

Brystet kan kjennes stramt rett etter operasjonen på grunn av hevelse. Dette blir bedre etter cirka 4 uker.

Dersom vi mener svulsten trygt kan fjernes uten å fjerne hele brystet, kan vi gjøre en omforming av brystvevet som er igjen ved et brystløft eller en reduksjonsplastikk. Hvis brystene dine er små eller hvis størrelsen på brystene har blitt svært redusert etter at svulsten er fjernet, kan vi erstatte det tapte volumet i brystet. Vi bruker da en hud/fettlapp fra siden av brystkassen eller fra undersiden av brystet. Hudlapper fra området rundt brystet (lokale lapper) gir arr i nærheten av brystet. Arrene kan stort sett gjemmes i en BH.

Hvis du skal fjerne lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) er hovedregelen at du også skal ha strålebehandling i etterkant. Strålebehandling og aksilledisseksjon kan gjøre en rekonstruksjon av brystet mer komplisert. Dette får du forklart nærmere i løpet av konsultasjonen med plastikkirurg. Her vil også to-trinns rekonstruksjon med ekspander oftere velges dersom hele brystkjertelen må fjernes.

Les om aksilledisseksjon under kirurgisk behandling av brystkreft

Når risikoen for komplikasjoner til rekonstruksjon er ekstra stor er det ofte lurt å vente med dette til senere. Dette gjelder særlig om komplikasjoner etter operasjonen kan føre til at nødvendig kreftbehandling må utsettes. Plastikkirurgen er den som endelig avgjør om rekonstruksjon er tilrådelig i ditt tilfelle. Hvis direkte rekonstruksjon ikke er anbefalt, kan sekundær rekonstruksjon være aktuelt (se nedenfor).

Før

Hvis du har blitt forkjølet eller har fått annen sykdom før operasjonsdagen må du ta kontakt med avdelingen så raskt som mulig.

Når du kommer på avdelingen, skifter du til sykehustøy. Kirurg og anestesilege kommer og ser til deg og du blir forberedt til operasjon.

Vi vil gjøre deg oppmerksom på at operasjoner kan bli utsatt, også etter at du har møtt opp på sykehuset. Det kan for eksempel være på grunn av akutte kapasitetsproblemer eller andre uforutsette hendelser.

Det er en rekke medisiner som du ikke skal ta på operasjonsdagen. Noen medisiner skal du heller ikke ta i dagene før operasjonen. Du må lese innkallingsbrevet du har fått nøye om dette og ta kontakt hvis noe er uklart. Du skal uansett ta med dine faste medisiner til sykehuset.

For å forebygge infeksjon er det viktig at du:

  • tar av smykker og piercing før operasjonen
  • kvelden før operasjonen dusjer kroppen og vasker håret med Hibiscrub. Husk nyvasket sengetøy før du legger deg til natten. På morgenen operasjonsdagen dusjer du på nytt med Hibiscrub, men uten hårvask.
  • vasker armhuler, navle, kjønnsorgan og føtter godt
  • pusser tennene godt
  • ikke bruker bodylotion, sminke eller neglelakk (dette gjelder også shellac og støpte negler)
  • fjerner hår under armene noen dager før operasjonen
  • tar på rent tøy som er behagelig å ha på
  • Unntak: du som skal ha merketråd i brystet dusjer før du skal til merking.

Du må ikke røyke de siste seks ukene før operasjonen. Dette er for best mulig sårtilheling og for å redusere infeksjonsfare.

Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i seks timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil to timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i to timer før operasjonen. Inntil en time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

Under

Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Under operasjonen fjerner brystkreftkirurgen hele eller deler av brystet. Under samme operasjon rekonstruerer plastikkirurgen brystet, slik du, plastikkirurgen og brystkirurgen er blitt enige om på forhånd.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer i 2 - 4 timer avhengig av hvilken metode som har blitt bestemt. Du blir godt ivaretatt av operasjonsteamet.


Etter

Etter operasjonen blir du overvåket på postoperativ avdeling til du er godt smertelindret. Deretter blir du overflyttet til sengepost. Som regel er du liggende på sengeposten i 2 - 4 dager.

Du får smertestillende tabletter (til faste tider) fire ganger i døgnet. Du kan i tillegg få ekstra smertestillende tabletter dersom du ikke føler at de faste medisinene er tilstrekkelig. Mange pasienter får vondt i brystmuskelen som ved stivhet etter en hard treningsøkt. Dette kan vare opp til 2-6 uker etter operasjonen.

Hver kveld får du en blodfortynnende sprøyte som settes i magen. Det er for å unngå blodpropp etter operasjonen. Denne skal som regel tas i 10 dager. Det vil si at du må regne med å sette sprøyten selv, eller få hjelp til dette når du kommer hjem. Du får opplæring før du skrives ut fra sykehuset.

Støttestrømpene som du har brukt etter operasjonen kan du ta av etter 10 dager.

Under operasjonen legger vi inn dren (plastrør som samler opp sårvæske fra operasjonsområdet). Drenene skal hindre at det samler seg blod og vevsvæske i de opererte områdene. Du beholder vanligvis drenene til de produserer lite væske (som regel 3 - 5 dager) og forutsetter at du er godt mobilisert etter operasjonen. Drenene blir tatt bort når sårvæskevolumet er tilfredsstillende lavt. Mange pasienter reiser hjem med dren og måler drensmengden selv. Drensmengden innrapporteres til sykepleier ved sykehusetetter avtale. Dersom du må beholde drenene lenger enn syv dager, skal du ha antibiotika for å forebygge infeksjon. Du skal ikke dusje med dren. Drenene fjernes hos fastlegen eller på sykehuset etter avtale.

Et urinkateter blir lagt inn under operasjonen og blir som regel fjernet samme kveld eller dagen etter operasjonen.

Du må ha på støttende BH døgnet rundt i seks uker. Du får informasjon om egnet BH ved konsultasjonen på poliklinikken før operasjonen. BH bør ha brede strikker, god elastikk og skal ikke kjennes trang på brystkassen. BH settes på under oppholdet. Du må kjøpe BH selv, og du må huske å ta den med på operasjonsdagen.

Såret er vanligvis sydd med sting som forsvinner av seg selv, og dekket med kirurgisk tape. Tapen nærmest huden kan sitte i 2 - 3 uker eller til du kommer til sykepleier på poliklinikken. Du må føne tapen tørr etter dusjing. Om tapen løsner setter du selv på en ny. Den trenger ikke byttes oftere enn en gang i uken.

Du bør sette tape på arrlinjene i minimum 3 - 6 måneder. Dette for å få fenest mulig arr.
Ikke sol arrene det første året. Vær nøye med å bruk tape og solkrem med høy solfaktor.

Når du skrives ut fra sykehuset skal du få med deg:

  • Resept på smertestillende
  • Resept på blodfortynnende sprøyte
  • Sykemelding
  • Timeavtale til eventuell påfylling av ekspander

Dersom du skal gjennomgå rekonstruksjon i to seanser (først ekspander og senere permanent protese), får du time til samtale og påfylling av ekspanderen. Første påfylling vil skje 2 - 3 uker etter operasjon.

Når vi fyller på ekspanderen stikker sykepleier en tynn nål via ventilen, som ligger like under huden, og fyller saltvannsløsning inn i ekspanderen. Det er sjelden at du kjenner at vi stikker nålen inn. Påfyllingen blir gjentatt hver eller annenhver uke, men dette kan variere fra pasient til pasient. På denne måten blir muskelen og huden tøyd gradvis og du får et større bryst. Antall påfyllinger (ekspanderinger) blir bestemt av ekspanderens størrelse og hvor mye som blir fylt hver gang. Endelig volum blir bestemt/avgjort i samarbeid med deg.

Etter 3 - 4 uker skal du til kontroll hos brystkirurgen. Der får du svar på prøvene (histologi) og eventuell videre behandling med cellegift og/eller stråling. Cellegiftbehandling starter gjerne 6 - 8 uker etter operasjonen.

Hvis du kun har fått cellegift (og ikke strålebehandling) kan det være aktuelt å bytte fra ekspander til permanent protese 3 - 6 måneder etter at du er ferdig med behandling.

Hvis du har fått strålebehandling er det vanlig å bytte fra ekspander til permanent protese tidligst seks, men vanligvis 12 måneder etter du er ferdig med strålebehandling. Det kommer også an på hvordan hudkvaliteten på brystet ditt er etter strålebehandling. Her kan det være individuelle forskjeller og ventetider på operasjonen, så tidsaspektet kan variere.

Prøv å opprettholde et normalt aktivitetsnivå og unngå å stivne i skulderen på den opererte siden.

Det er viktig at du unngår brå og tyngre bevegelser for at protesen skal feste seg og ikke endre posisjon. Kirurgen som opererte deg gir deg mer spesifikke instruksjoner avhengig av om protesen/ekspanderen er lagt under eller over brystmuskelen. Eventuelle restriksjoner gjelder kun på den siden man er operert.

Etter operasjonen kan du gå og spasere, men unngå aktivitet som løping, svømming, ski og lignende i 6 - 8 uker.

Vårt hovedmål er at det ikke skal være mulig å se at du mangler ett eller to bryst når du har på deg BH og klær (gjerne med utringning). Det er viktig at du forbereder deg på at det rekonstruerte brystet ikke vil se ut eller føles som det brystet som ble fjernet.

Hvis du får protese vil ikke brystet være så mykt som et normalt bryst, og beveger seg annerledes. I undertøy og i de fleste klær vil brystet se naturlig ut, men uten klær er et rekonstruert bryst aldri som et ekte bryst.

Spør gjerne om det er ting du lurer på underveis.

Les mer om tiden etter brystkreft



Vær oppmerksom

Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet og blir oppdaget raskt. Ved blødning vil det som regel være nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.

Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, blir den behandlet med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum tre måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.

Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Det avtar etter 4 - 5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.

Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge. I noen tilfeller må hudområde bli fjernet. Noen ganger må vi også ta ut protesen.

Noen utvikler mye sårvæske (serom) etter operasjonen. Det kan bli behov for å tappe ut denne væsken.

På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. Det er kroppens naturlige reaksjon over tid å danne bindevev rundt protesen. Kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Med tiden kan kapselen bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av kapsel. Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel eget vev.

Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen får ikke følelsen igjen.

Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger, men det forebygges ved blodfortynnende sprøyter og med støttestrømper. Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke strømpene i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.