HelsaMi
Avdeling Nidaros DPS

Borderline / emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ved Nidaros DPS

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. 

Ventetider

Innledning

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse. 
Innen psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ganske vanlig.

Prognose

Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen.

Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise.

Ved akutt, alvorlige forverring kontakter du fastlege eller legevakt.

Utredning

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og kan bruke et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

Behandling

Det eksisterer i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse:

Det finnes i dag flere gode behandlinger i Norge for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, blant annet dialektisk atferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og STEPPS/STAIRWAYS. Metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling du tilbys avgjøres av hva sykehuset ditt kan tilby, samt hvordan du fungerer i det daglige.

Alle behandlingsformene tar tid, krever at du har endringsvilje og er motivert.

Les mer om STEPPS/ STAIRWAYS

STEPPS/ STAIRWAYS

STEPPS/ STAIRWAYS er et todelt behandlingstilbud for personer som har som har problemer med å regulere sine følelser. Mange av deltakerne har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, også kjent som borderline personlighetsforstyrrelse. 

 

 

 

Personer som deltar på STEPPS og STAIRWAYS kjennetegnes ofte av:
  • svært høy følsomhet for emosjonell stimuli
  • svært intense følelser og reaksjoner på emosjonell stimuli som er vanskelig å regulere
  • at det ofte tar lengre tid å «lande» etter en emosjonell episode
Målsettingen med å delta i behandlingen er at du skal lære deg ferdigheter som kan hjelpe deg med å regulere emosjoners intensitet og varighet.
  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    STEPPS og STAIRWAYS er et todelt behandlingstilbud, der STEPPS er første del og STAIRWAYS er del to. Behandlingen foregår poliklinisk, som betyr at du ikke er innlagt under behandlingen. STEPPS og STAIRWAYS er basert på kognitiv adferdsterapi, skjematerapi og systemterapi, samt mindfulness-øvelser.I løpet av behandlingsperioden inviteres det til forsterkningsteamkvelder der vi gir informasjon om emosjonsreguleringsvansker og behandlingen.

    STEPPS

    Stepps er et gruppebehandlingstilbud som pågår i 21 uker. Gruppen består av 8 - 10 deltagere som møtes ukentlig hvor du som deltaker får en grunnleggende innføring og trening i ferdigheter for emosjonsregulering. For noen kan det være aktuelt å gjennomføre STEPPS-programmet to ganger.

    Du får hjemmeoppgaver mellom samlingene. Det er viktig at du jobber med oppgavene, slik at du får lært de nye ferdighetene. STEPPS kan gjennomføres på tre ulike måter:

    • Tre timer gruppeterapi og individuell samtale
    • Tre timer gruppeterapi og individuell samtale, pluss 1,5 time med fordypning i gruppe
    • Tre timer gruppeterapi
    STAIRWAYS

    STAIRWAYS er andre del av behandlingsprogrammet og pågår i cirka ett år. Du og behandler vurderer om dette vil være et aktuelt tilbud for deg etter at du har gjennomført STEPPS-programmet. I STAIRWAYS jobber vi videre med integrering av grunnleggende ferdigheter og fordypning i enkelte temaer.

  3. Etter

    Etter endt behandling vurderer vi sammen med deg om du har behov for videre oppfølging. Det er viktig at du fortsetter å bruke ferdighetene du har lært i behandlingen.

    Vi har også en brukerrepresentant som jobber sammen med deltakerne om å lage tilbud utenfor institusjonen.

Gå til STEPPS/ STAIRWAYS

På Nidaros DPS har vi også STEPPS/STAIRWAYS som behandling. Se nedenfor.

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling være nødvendig. Dette vurderes i samråd med behandleren din.


På Nidaros DPS har vi følgende behandlinger:

STEPPS/STAIRWAYS er et behandlingstilbud som er todelt. Første halvdel av behandlingstilbudet kalles STEPPS, mens andre halvdel kalles STAIRWAYS. For de som skal gjennom begge delene vil behandlingen ta omtrent 2 år. Du vil ikke være innlagt under behandlingen.

Både i STEPPS og i STAIRWAYS har behandlingen mye fokus på at de du bryr deg om, og/eller andre du har oppfølging fra, kan få lære om det du lærer her. Dette for å bedre kommunikasjon, og for å opprettholde din bedring etter at behandlingen er over.

 

Korttidstilbudet er et strukturert 4-dagers gruppeprogram med varighet inntil 6 uker med fokus på stabilisering og aktivisering gjennom en strukturert timeplan. For mange vil dette være et alternativ til å være innlagt ved sengepost.

Korttidstilbudet

Oppfølging

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. På sykehuset har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. I samtale med pasienten finner vi ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gir informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.


 


 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

Blodprøve

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?