Velg språk
Lungemedisinsk avdeling

Astma

Astma kjennetegnes ved at det er en kronisk overømfintlighet eller betennelsestilstand i luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trangere. Symptomene varierer ofte mye hos en astmatiker; fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. Symptomene kan gå over av seg selv eller ved behandling.

Innledning

Astma kan oppstå i barndommen eller i voksen alder.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av slimhinne på innsiden. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt.  Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Luftveiene er kledd med glatt muskulatur. Ved en betennelsesreaksjon har disse musklene en tendens til å trekke seg sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet i brystet, pipelyder i brystet, slim som ofte er blankt.

Astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som kan fremkalle allergi (allergener).


Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle.

Hvis du er disponert for å få astma, kan følgende faktorer bidra til utviklingen:

  • Yrkesbetingende faktorer (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Utredning

Diagnose stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller såkalte provokasjonstester der pasienten utsettes for stimuli som kan fremprovosere symptomer på astma. 

PEF-måling

enkel pusteprøve til hjemmeregistrering eller på arbeidsplass. Kan følge variasjon i lungefunksjonen over tid. 

Vanlig røntgenbilde av lungene

bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma. Man kan ikke se /stille astmadiagnose ved røntgenundersøkelsen, men røntgenbilder tas for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.


Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF)

 

 

  1. Før

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

    • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

    • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

    • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

    • blir målt og veid før undersøkelsen

    Hvis mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin:

    •  6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

    Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

    Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Hvis du er tungpustet kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

  3. Etter

    Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold i forbindelse med denne undersøkelsen.

Gå til Spirometri

Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.
    • Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.
    • Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Avdeling
Lungemedisinsk avdeling
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


EIA-test 

Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.

Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt vil vi ta forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen. Du vil i tillegg få påmontert EKG elektroder på overkroppen slik at vi kan overvåke hjertet ditt mens du belastes. Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca. 6 minutter.  Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen. Undersøkelsen tar ca 1 time.

Eia test gjøres sjelden ved St. Olavs hospital, Lungemedisin.

Behandling

Målet med astmabehandling er alltid at pasienten skal 

  • være minst mulig plaget av astmasymptomer
  • ha lite svingninger i lungekapasitet 
  • ha ingen eller sjeldne forverringer 
  • ikke ha begrensninger i daglig aktivitet pga astma 
  • ha minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen demper betennelse i luftveiene, og har gjennom de 20 siste årene vært den viktigste behandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser.  
Kortison i tablettform (”kortisonkur”): Ved anfallsvise forverringer kan det være riktig å ta i noen dager.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 
Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.


Oppfølging

Astma er en kronisk sykdom, men med riktig behandling kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.  Hos noen kan astmaen forsvinne av seg selv. Forløpet av sykdommen bedres ved riktig medisinbruk, trening og å prøve å unngå faktorer som fører til forverring.


Det er viktig å vite hva som gir anfall eller tung pust, dette varierer mye fra astmatiker til astmatiker. Derfor er det av stor betydning at pasienten blir kjent med sine reaksjoner.  I tillegg bør hver astmatiker få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere sin egen medisinering ut i fra symptomer. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

​

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon​

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?