HelsaMi
Lungemedisinsk avdeling

Astma

Astma kjennetegnes ved at det er en kronisk overømfintlighet eller betennelsestilstand i luftveiene. Dette fører til at luftveiene blir trangere. Symptomene varierer ofte mye hos en astmatiker; fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. Symptomene kan gå over av seg selv eller ved behandling.

Innledning

Astma kan oppstå i barndommen eller i voksen alder.

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av slimhinne på innsiden. Når denne slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt.  Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene slik at de blir trangere. Luftveiene er kledd med glatt muskulatur. Ved en betennelsesreaksjon har disse musklene en tendens til å trekke seg sammen. Da klemmes luftveiene sammen til trangere rør og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet i brystet, pipelyder i brystet, slim som ofte er blankt.

Astmaanfall: Mange har perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som kan fremkalle allergi (allergener).


Årsak

Oftest vet vi ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle.

Hvis du er disponert for å få astma, kan følgende faktorer bidra til utviklingen:

  • Yrkesbetingende faktorer (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner

Utredning

Diagnose stilles ut i fra symptomer og resultat på pusteprøver eller såkalte provokasjonstester der pasienten utsettes for stimuli som kan fremprovosere symptomer på astma. 

PEF-måling

enkel pusteprøve til hjemmeregistrering eller på arbeidsplass. Kan følge variasjon i lungefunksjonen over tid. 

Vanlig røntgenbilde av lungene

bør tas ved nyoppståtte lungesymptomer med mistanke om astma. Man kan ikke se /stille astmadiagnose ved røntgenundersøkelsen, men røntgenbilder tas for å utelukke andre sykdommer som også kan gi lungesymptomer.


Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

  1. Før

    Du blir målt og veid før undersøkelsen.  

    Nødvendige forberedelser

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:

    • Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
    • Unngår å bruke tobakk undersøkelsesdagen
    • Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
    Inhalasjonsmedisin
    • Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
    • Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. 
    • Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.
    Andre medisiner
    • Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
    • Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

     

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.

    Spirometri med reversibilitetstest

    Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte. 

  3. Etter

    Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.

Vær oppmerksom



Gå til Spirometri

Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene. 

Sykdommer i lunger eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. 

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser rett før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan påvirke vurderingen av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Du blåser så kraftig du kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling. Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Du sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Du puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Undersøkelsen gir et mål for hvor godt lungene tar opp oksygen og dermed om lungevevet er normalt.
    • Oksymetri: Et instrument festes til fingeren din og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Du anstrenger deg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig måler vi en rekke forskjellige funksjoner i lungene, som for eksempel luftstrøm, oksygenopptak, utskillelse av kulldioksyd, eller hjerterytme.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. For å få et godt resultat må du imidlertid gi full innsats, og dette kan være anstrengende hvis du har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Du får snakke med legen etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Avdeling
Lungemedisinsk avdeling
Sted
Akutten og Hjerte-lunge-senteret


EIA-test 

Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.

Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt vil vi ta forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen. Du vil i tillegg få påmontert EKG elektroder på overkroppen slik at vi kan overvåke hjertet ditt mens du belastes. Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca. 6 minutter.  Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen. Undersøkelsen tar ca 1 time.

Eia test gjøres sjelden ved St. Olavs hospital, Lungemedisin.

Behandling

Målet med astmabehandling er alltid at pasienten skal 

  • være minst mulig plaget av astmasymptomer
  • ha lite svingninger i lungekapasitet 
  • ha ingen eller sjeldne forverringer 
  • ikke ha begrensninger i daglig aktivitet pga astma 
  • ha minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Inhalasjonssteroider (kortison til inhalasjon)

Denne behandlingen demper betennelse i luftveiene, og har gjennom de 20 siste årene vært den viktigste behandlingen av astma. 

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin 

løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved tetthet/astmaanfall eller før anstrengelser.  
Kortison i tablettform (”kortisonkur”): Ved anfallsvise forverringer kan det være riktig å ta i noen dager.

Kortison i tablettform

Ved svært alvorlig astma må enkelte pasienter gå fast på en liten dose kortison i tablettform. 
Singulair er en tablett som hos en del astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Man kan gjøre et behandlingsforsøk for så å slutte med tablettene etter 1-3 mnd dersom pasienten ikke blir bedre.


Oppfølging

Astma er en kronisk sykdom, men med riktig behandling kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.  Hos noen kan astmaen forsvinne av seg selv. Forløpet av sykdommen bedres ved riktig medisinbruk, trening og å prøve å unngå faktorer som fører til forverring.


Det er viktig å vite hva som gir anfall eller tung pust, dette varierer mye fra astmatiker til astmatiker. Derfor er det av stor betydning at pasienten blir kjent med sine reaksjoner.  I tillegg bør hver astmatiker få utarbeidet en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan i samarbeid med lege og lære å justere sin egen medisinering ut i fra symptomer. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.



Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Fotografering, filming og lydopptak på St. Olav

Hvis du skal fotografere eller filme på St. Olavs, må du tenke gjennom om ​det er lovelig.

​Les mer om fotografering, filming og lydopptak på St. Olav


Henvisning til behandling og undersøkelse

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt Trondheim

Legevaktene driftes av kommunene.

  • Adresse: Mauritz Hansens gate 4, Øya, Trondheim.
    (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).
     
  • Telefon: 116117
Legevakta driftes ikke av St. Olavs hospital. Alle henvendelser ang. Legevakta må rettes til Trondheim kommune.

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

Fant du det du lette etter?