Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

Behandlingsprogram, Øyesykdommer

AMD er en øyesykdom som kan medføre varig skade i skarpsynområdet (makula). På folkemunne blir sykdommen ofte kalt forkalkning i øyet eller skarpsynsvekkelse. Vi skiller mellom tørr og våt AMD. Verken tørr eller våt AMD kan kureres, men våt AMD kan behandles med injeksjoner. Våt AMD innebærer for de fleste behandling med jevne mellomrom livet ut.

Les mer om Makuladegenerasjon
Informasjon fra helsenorge.no

Makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon er en øyesykdom som kan skade synet ditt, men forverringen skjer ofte svært langsomt. Det finnes flere typer.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Makula er en del av netthinnen på baksiden av øyeeplet som er følsom for lys. Den gjør at du kan se ting rett foran deg i fine detaljer. Makuladegenerasjon betyr at denne delen er skadet, noe som vil påvirke synet ditt.    

Makuladegenerasjon utvikler seg i to former. Den vanligste formen er tørr makuladegenerasjon, hvor små, gule flekker danner seg rundt makula, og synet ditt forverres svært sakte.

Den andre typen er våt makuladegenerasjon, hvor små blodkar vokser på baksiden av øyet. Disse lekker blod og væske, og gir raskere synstap.

Tørr makuladegenerasjon kan slå over til den våte typen.​

Symptomer ved makuladegenerasjon

Makuladegenerasjon deles ofte inn i tidlig-, mellom-, sent- og avansert stadium. Personer i tidlig- eller mellomstadium har ofte ingen eller milde symptomer, mens personer i avansert stadium kan ha ganske alvorlig synstap.

Makuladegenerasjon gir ofte først vansker med å lese, gjenkjenne ansikter og se fine detaljer. Etter mange år vil ting midt i synsfeltet se sløret eller forvrengt ut. Til slutt kan området i midten av synsfeltet bli mørkt, slik at du ikke kan være i stand til å se ting som er rett foran deg.

Les mer om Makuladegenerasjon (helsenorge.no)

Innledning

Mann leser  i bok

Colourbox.com

Henvisning og vurdering

Både fastlege, optiker og privatpraktiserende øyelege kan henvise deg til Øyeavdelingen ved mistanke om AMD. En øyelege vil vurdere hastighetsgraden på henvisningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For at pasienten skal få raskest og best mulig behandling er det viktig at fastlege, optiker eller privatpraktiserende øyelege gjør nødvendige undersøkelser, og sender oss den informasjonen vi trenger om pasienten.

Henvisning ved mistanke om AMD skal inneholde informasjon om

  • visus
  • hvor lenge pasienten har hatt nedsatt syn
  • hurtig eller langsom synsnedsetting
  • pasienten har metamorfopsier eller ikke (kroksyn)
  • trykk
  • andre sykdommer

 

Fra optiker ønsker vi i tillegg

  • fundusfoto (øyebunnsbilde)

 

Fra øyelege ønsker vi i tillegg

  • OCT

1. Utredning

På Øyeavdelingen vil du bli mottatt av en sykepleier, som vil foreta aktuelle forundersøkelser.

Les mer om Måling av syn med autorefraktor

Måling av syn med autorefraktor

Å måle synet i autorefraktor er en elektronisk måling av synet. Den måler hva du ser på avstand med og uten korreksjon. Dette er viktig informasjon til øyelegen om hvor mye du ser. Den gir også informasjon om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelser før denne undersøkelsen.

  2. Under

    Foto: St. Olavs hospital

    Når du ser inn i autorefraktoren vil du se bokstaver. Det finnesflere linjer med bokstaver på denne autorefraktoren.

    Vi starter med store bokstaver. Bokstavene blir mindre for hver linje du leser. Når bokstavstørrelsener så liten atdu ikke klarer å se bokstavene lenger, måler autorefraktoren hvilken korreksjon øynene dine behøver. Deretter forsøker du å lese bokstaver for eventuell synsgevinst med riktig korreksjon.

    Autorefraktoren inneholder også figurer som kan brukes til de som ikke har lært bokstaver.

    Undersøkelsen er ikke smertefull, men krever litt konsentrasjon.

    Varighet på undersøkelsen er ca 5 minutter.

  3. Etter

    Resultatet av testen forevises lege som vil informere deg videre.

Gå til Måling av syn med autorefraktor

Les mer om Trykkmåling av øye

Trykkmåling av øye

Øyet har en fasong som kan sammenlignes med en kule. For at denne kuleformen skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven som igjen kan gi dårlig syn.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Det er viktig at du sitter godt og finner et punkt å feste blikket på. For at det skal bli riktige målinger er det også viktigå puste normalt ogå holde øynene åpne. Du kan kjenne målingenesom en svak berøring på øyet.

    Det blir regnet utet gjennomsnittstrykk, som vi kan lese av på displayet på måleapparatet.Undersøkelsen er ikke smertefull, men det kan svi litt på øynene når du holder deåpne i noen sekunder.

    Varighet på undersøkelsen er ca. 1 minutt.

  3. Etter

    Resultatet av testen forevises lege, som vil informere deg videre.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Trykkmåling av øye

Les mer om OCT (optical coherence tomography)

OCT (optical coherence tomography)

OCT (optical coherence tomography) er en undersøkelsesteknikk som måler nervefiberlagets tykkelse og gir et optisk snittbilde av netthinnen.

  1. Før

    Noen ganger er det ønskelig at øyets pupille er utvidetved denne undersøkelsen. Da vil du fåøyedråper som gjør pupillene store.Det tar cirka 15 - 20 minutter fra du får dråpene til de virker.Øyedråpene medfører lysømfintlighet og nedsatt syn.

  2. Under

    Du skal sitte i en stol med haken på apparatets hakestøtte og pannen godtinntil pannestøtten. Du vil få beskjed om å se på et lysende kryss inne i apparatet. Det er viktig at du åpner øyet godt og at du holder blikket helt rolig. Du vil få beskjed om å ikke blunke med øyet de sekundene det tar å få tatt bildet.

    Du vil ikke kjenne smerter eller ubehag under undersøkelsen

  3. Etter

    Har du fått øyedråper som utvider pupillen, vil du være lysømfintlig og ha nedsatt syn til virkningen gir seg. Virkningen kan vare fra noen timer til ett helt døgn. Du kan ikke kjøre bil førpupillen er normal igjen.

Gå til OCT (optical coherence tomography)

Les mer om Fluoresceinangiografi

Fluoresceinangiografi

Fluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Det gule fargestoffet fluorescein sprøytes inn i en blodåre. Ved hjelp av seriefotografier følges fargestoffets utbredning i netthinnens blodkar. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.

  1. Før

    Vi trenger å vite om du er allergisk mot noe og om du er gravid.

    I forkant av undersøkelsen får du øyedråper som gjør pupillene store.Det tar cirka 15 - 20 minutter fra du får dråpene til de virker.Øyedråpene medfører lysømfintlighet og nedsatt syn.

    Sykepleieren som skal utføre undersøkelsen vil legge en venekanyle på deg.

  2. Under

    Du skal sitte i en stol med haken på apparatets hakestøtte og pannen godtinntil pannestøtten. Du vil få beskjed om å se på et lyspunkt og følge dette lyset med blikket hvis det flytter seg.

    Underveis i undersøkelsen vil sykepleieren gi deg kontrastvæske gjennom venekanylen.

  3. Etter

    Kontrastvæsken du fikk i forbindelse med undersøkelsen vil gi litt forbigående gulhet i huden, i øyets hvite og i urinen. Noen opplever forbigående kvalme.

    Venekanylen blir fjernet cirka 20 minutter etter undersøkelsen. Du må oppholde deg på avdelingen denne tiden.

    Øyedråpene,som medfører lysømfintlighet og nedsatt syn, vil ha virkning fra noen timer til ett helt døgn. Du kan ikke kjøre bil førpupillen er normal igjen.

Gå til Fluoresceinangiografi

 

2. Behandling

Får du påvist våt AMD, vil du få tilbud om sprøyteinjeksjon direkte i øyet. Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av det sentrale synet.

Behandlingen må gjentas med jevne mellomrom, og varer ofte livet ut.

Les mer om Intravitreal injeksjon (IVI)

Intravitreal injeksjon (IVI)

Intravitreal injeksjon (IVI) er en sprøyte med en liten dose legemiddel, som settes direkte i øyet.

Hensikten med behandlingen er å bremse ytterligere tap av det sentrale synet.

Legemidlet som blir injisert virker ved å stanse utviklingen av nye blodkar som vokser bak netthinnen. De fleste pasienter vil oppleve at synet holder seg på samme nivå. Noen pasienter opplever å få bedre syn etter behandlingen, hos noen blir synet dårligere likevel.

  1. Før

    Før injeksjonen, vil du bli dryppet med et bedøvende medikament.

  2. Under

    En sykepleier vasker rundt øyet ditt med et mildt desinfiserende middel. Dette for å forebygge infeksjon. Lege eller sykepleier bruker så et instrument til å holde øyet ditt åpent, og setter injeksjonen i den hvite delen av øyet.

    De fleste pasienter opplever dette problemfritt. Noen pasienter kan føle et lett trykk på øyet når vi setter injeksjonen.

  3. Etter

    Noen opplever litt forbigående svie. Du blir trolig rød i den hvite delen av øyet, der injeksjonen ble satt. Mange opplever også at de ser bevegelige partikler eller "sorte flekker" i synsfeltet. Dette er normalt, og symptomene vil vanligvis blir borte i løpet av et par dager.

    Det er viktig med god håndhygiene og at du ikke klør og gnir deg i øyet i dagene etterpå.

Vær oppmerksom

Opplever du økende smerter eller ubehag, hovenhet, økende rødme, uklart syn, økende lysfølsomhet eller tørrhet i øyet, må du kontakte oss så snart som mulig.

Gå til Intravitreal injeksjon (IVI)

3. Oppfølging

Øyeavdelingen vil følge deg opp med kontroller og eventuelle nye injeksjoner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Opplever du økende smerter eller ubehag, hovenhet, økende rødme, uklart syn eller økende lysfølsomhet, må du kontakte oss så snart som mulig.

Kontaktinformasjon

Avdeling for øyesykdommer
Telefon
Telefon: 72 57 53 00 - Fax: 72 57 57 65
Telefontid 08.00-11.00 - Callback utenom telefontid
E-post
Postadresse

St. Olavs hospital
Avdeling for øyesykdommer
Postboks 3250 Torgarden
7006 Trondheim

Programansvarlig
Margrete Sætre Hanssen
Nevrosenteret
Besøksadresse
Harald Hardrådes gate 5(Kart)
Trondheim

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i Kunnskapssentret​

Åpningstider:
  • Mandag - Fredag: 0900 - 1900
  • Lørdag: 1000 - 1400
Telefon 73 86 42 00
 

Besøkstid/visittid

​​​Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har åpen besøkstid, og da kan du avtale besøk med personalet på den enkelte avdeling. Det kan være lurt å undersøke besøkstidene ved den enkelte avdeling på forhånd.

Røros sykehus har åpen besøkstid, men ta gjerne kontakt med sengeposten ved spørsmål på telefon 72 82 32 91.

Betaling/egenandeler - gebyr / ikke møtt til time

E-post til sykehuset

​Du har mulighet til å kontakte sykehuset via e-post. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Henvendelser med helse- eller personopplysninger skal ikke sendes på e-post til St. Olavs hospital. Sykehuset besvarer ikke slike spørsmål via e-post.  Vi ber om at dette overholdes for å hindre at helse- og personopplysninger publiseres og at sensitive opplysninger sendes til uvedkommende.


Internett og Wi-Fi

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter GjestenettHMN. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet GjestenettHMN.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Merk: du vil få en SMS med passord. Du må ha en mobiltelefon med norsk telefonnummer for å få tilsendt passordet.
  • Passord er gyldig i én uke.

Kiosk, butikker, blomster og frisør

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør

​​​Den private frisørsalongen har to avdelinger, og er åpen for alle:

  • Gastrosenteret, 1. etasje
  • Øya Helsehus, 1.etasje

Telefon for bestilling av time: 72 82 54 14

Åpningstider:08:00 - 17:00 mandag til fredag.

Frisørene kan komme opp i avdelingen om du ikke kommer deg ned til frisørsalongen.

Legevakt

Legevaktene driftes av kommunene (ikke St. Olavs hospital).

Trondheim: Fra 23. oktober 2018 finner du Legevakta i nye lokaler i Mauritz Hansens gate 4 (ved siden av Øya helsehus og vis á vis Pasienthotellet).

Mat og servering

Oversikt over ansatte

​Vi publiserer ikke oversikt over alle ansatte på sykehuset.

Her finner du oversikt over ledelsen på sykehuset:

 

Pasientbibliotek

​​Pasientbiblioteket ligger i 1. etasje i Kunnskapssenteret.

MERK SOMMER: Pasientbiblioteket er sommerstengt en periode i juli og august.

Ordinære åpningstider er mandag - torsdag kl. 0900 - 1200  og  1330 - 1500. Fredager er biblioteket stengt.

Pasientbiblioteket låner ut bøker, lydbøker og tidsskrifter til pasienter og ansatte. Én gang i uka er det boktraller i avdelingene. I dagligstuene rundt om på sykehuset er det utplassert bøker som kan lånes og leses av alle.​

Pasienthotell Hotell St. Olav

Pasienthotellet Hotell St. Olav ligger på Øya i Trondheim

 og driftes av Norlandia.

Se nettsidene til Norlandia for priser og rombestilling

Les mer om pasienthotellet

Røyking

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. 
Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Lovendring i røykeloven fra 1. juli 2017:
https://helsedirektoratet.no/nyheter/standardiserte-tobakkspakker-og-dampeforbud-inn-i-roykeloven-fra-1-juli 

Vi ringer tilbake (callback)

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Fant du det du lette etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen. Ikke send oss personlig informasjon, for eksempel navn, e-post, telefonnummer eller fødselsnummer.