Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin driver diagnostikk og behandling ved sykelige tilstander under svangerskap fra hele landet.
Om behandlingstjenesten
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin driver diagnostikk og behandling ved sykelige tilstander under svangerskap. Behandlingstjenesten omfatter blodtransfusjoner til foster, drenering av unormale væskeansamlinger, og selektiv og uselektiv fosterreduksjon. Tjenesten omfatter også palliasjon i fosterlivet.
Målgruppen er gravide med mistanke om, eller påvist, sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret; samt gravide med flerlingsvangerskap, der fosterreduksjon er aktuelt.
Tjenesten er tverrfaglig sammensatt og krever høy faglig kompetanse. For å sikre god kvalitet og lik tilgjengelighet, er tjenesten sentralisert i en nasjonal behandlingstjeneste.
Det vises til egne henvisningskriterier.
Diagnosekoder: O31.8, O35.3, O36.0, O36.1, O36.2, O36.8, Z35.8, Z36.5
Behandlingskoder: MAA03K, MAA40K, MAA30K, MAA96, RXGG05, MAJ00, MAJ10
Tjenesten er lokalisert til St. Olavs hospital HF
Faglig ansvarlig er Dr. Kjell Å. Salvesen
Indikasjoner for henvisning til avansert invasiv fostermedisin
Blodtransfusjon
Foster med mistanke om anemi før svangerskapsuke 34.
Anemi oppstår oftest i forbindelse med immunisering (Rhesus, lille c eller Kell antistoff), men kan også oppstå hos gravide med Parvovirus-infeksjon eller ved blødning fra foster til mor.
Det finnes også flere sjeldne årsaker. Doppler-teknikk med måling av blodstrømshastighet i den midtre hjernearterien (arteria cerebri media) brukes for å stille diagnosen anemi hos foster.
Blodstrømshastigheter over 1.5 MOM beregnes via web-kalkulator. (http://www.perinatology.com/calculators/MCA.htm)
Hastigheter over 1.5 MOM indikerer anemi hos fosteret.
Foster som utvikler anemi etter svangerskapsuke 34, bør forløses slik at transfusjon kan gis til barnet. Før 34 uker anbefales blodtransfusjoner til fosteret.
Drenasje av brysthulen
Foster med væskeansamling i brysthulen og uten tegn til andre alvorlige avvik kan behandles med innleggelse av dren i brysthulen.
Drenasje av urinveier
Drenasje av urinveier kan i noen tilfeller være aktuelt ved obstruksjon i nedre urinveier. Slike tilfeller bør diskuteres individuelt og henvises for drenasje hvis man mener at det er mulig å bedre nyrefunksjonen ved slik behandling.
Fosterantallsreduksjon
Fosterantallsreduksjon kan bare utføres i flerlingesvangeskap hvor fostrene har hver sin morkake.
Kvinner som ønsker fosterantallsreduksjon kan søke om dette ved sin lokale føde-gyn avdeling. Søknaden vil bli vurdert i lokal abortnemnd. Deretter blir kvinnen tilbudt en videokonsultasjon hvor hun får informasjon om inngrepet og risiko for komplikasjoner.
Dato for behandling blir fastsatt etter innvilgelse i abortnemnd.
Selektiv fosterantallsreduksjon, hvor ett foster er sykt, blir henvist fra det nærmeste sykehuset med fostermedisinsk avdeling når diagnosen er stilt.
Abortnemnd utføres ved lokalsykehus eller ved sykehuset med fostermedisinsk avdeling.
Føtocid ved senaborter
I Veileder i gynekologi fra Norsk gynekologisk forening står det at hvis det er ønskelig kan føtocid utføres før medikamentell abort hvis svangerskapet er kommet lengre enn svangerskapsuke 20+6.
Pasienten skal henvises per telefon så raskt som mulig etter innvilgelse i abortnemnd slik at behandling kan gjøres så raskt som mulig.
Exit
Exit prosedyren er sjelden nødvendig slik at det er vanskelig å definere kriterier. Dette diskuteres individuelt mellom fostermedisinere, barneleger, barnekirurger og anestesileger.
Andre oppgaver
Tjenesten er tverrfaglig sammensatt med høy faglig kompetanse.
Funnene registreres i en database for kvalitetssikring og forskning.
Utdanning av jordmødre og leger er en viktig oppgave.
Senteret samarbeider med NTNU om å utvikle nye teknikker og nye prosedyrer.
Foreldre som bærer et foster med avvik, får oppfølgning av et tverrfaglig team bestående av ultralydjordmor, fostermedisiner, barnelege, fødselslege, genetiker og sosionom.
Forskning
Senteret har en database for kvalitetssikring og forskning.
Den brukes til årlig rapportering til helsedirektoratet og har lagt grunn for en rekke internasjonale publikasjoner knyttet til fosterdiagnostikk.
- Forskningssamarbeid (medisin, teknologi)
- Utvikling av nye ultralydapparat
- Publikasjoner (populærvitenskaplige, vitenskaplige)
- Doktorgrader
- Hovedoppgaver for medisinstudenter, mastergradkandidater
- eSnurra
Behandlinger og prosedyrer
- Ultralydundersøkelse ved svangerskapskomplikasjoner
- Invasive prosedyrer
- Fosterantallreduksjon
Kvalitetsverktøy
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin har et lokalt kvalitetsregister (WinUltra). Registeret er godkjent av personvernombudet. Registeret omfatter både oppgaver knyttet til den nasjonale behandlingstjenesten og som register for fosteravvik. Registeret er viktig for å kvalitetssikre de invasive inngrepene og fungerer som et nasjonalt register for den nasjonale funksjonen som er tillagt behandlingstjenesten. Det er også et register som brukes til den årlige rapporten til Helsedirektoratet om fosterdiagnostikk og for den årlige rapporten om behandlingstjenesten. Registeret ble opprettet i 1990 og omfatter alle foster med utviklingsavvik som blir undersøkt ved senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital. Registeret inneholder over 6200 fosteravvik. Registeret har gitt grunnlag for en rekke internasjonale publikasjoner om fosteravvik.
Fra januar 2020 har senteret tatt i bruk den fostermedisinske journalen Astraia. Dette er en strukturert journal der det er lett å hente ut rapporter og forskningsdata. Det er bestemt at fostermedisinske data skal overføres direkte fra fødejournalene Natus, Cesam og Astraia til medisinsk fødselsregister. Dette arbeidet pågår. Fra november 2022 har St. Olavs hospital innført nytt journalsystem: Helseplattformen. Datasystemet har (med rette) fått mye kritikk fra ansatte og i media. Foreløpig er det for tidlig å vite om det nye datasystemet vil få innflytelse på vår mulighet til å kvalitetssikre data og rapportere til sentrale helsemyndigheter