Informasjon

Enheten er døgnbemannet med jordmødre, sykepleiere og barnepleiere.
Barnelege tilstede daglig, unntatt søndag.

Vanlig barselopphold for førstegangsfødende er 60 timer. For flergangsfødende er oppholdet 48 timer.
Individuell vurdering for lengre opphold.

Utreise fra hotellet skjer før klokken 12.00 og frem til 17.00

Vi har siesta mellom klokken 13.30-15.00

Barnets far eller annen pårørende har mulighet for overnatting sammen med mor og barn.
Pris pr. døgn kr 350,-  inkl. frokost. (med forbehold om prisjustering)

Besøk ifølge hotellets reglement.

Barselenheten ved hotellet følger samme retningslinjer og prosedyrer som Barselposten ved St. Olavs Hospital forøvrig.

Informasjon om måltider finner du i hotellets informasjonsmappe.
Information in english

Mors helse etter fødselen

Renselse
Etter fødselen vil du blø fra livmoren.Det første døgnet etter fødselen er blødningen rikeligere enn en kraftig menstruasjon, spesielt ved aktivitet og toalett besøk. Det kan også komme noen blodklumper.

De tre-fire første dagene er denne blødningen frisk. Etter noen dager blir den brunaktig og sparsom. Deretter blir renselsen mer lik utflod som kan vare opptil 6-7 uker etter fødselen. 

Den 10-12 dagen kan det komme en frisk blødning. Det har sammenheng med at ”skorpen” som har dannet seg der morkaka satt, har løsnet.

Kontakt lege eller jordmor om blødningen blir rikelig, dersom det kommer blodklumper, eller om renselsen lukter vondt.

Etterrier
Etter fødselen er livmoren fremdeles nokså stor. Du kan kjenne den som en hard klump i magen. Livmoren trekker seg gradvis sammen. Du opplever at du blør mindre, og kan ha smertefulle etterrier som gradvis etter to til tre dager.

Når barnet suger kan etterriene blir sterkere. Hormonet oxytocin som driver ut melken ved amming gjør også at livmoren trekker seg sammen.

Mageleie et par ganger om dagen og fysisk aktivitet kan i tillegg til amming, hjelpe til at livmoren lettare trekker seg sammen og renselsen forsvinner raskere. Full urinblære gir også kraftigere etterrier. Viktig å late vannet hvis du får vondt.

Rifter
Er du sydd kan du ha smerter, hevelse og stramme sting de første dagene.
Såret gror i løpet av to til tre uker og stingene forsvinner av seg selv. Et tørt og rent sår gror raskest. Det er viktig med god hygiene inntil såret er grodd. 

Vannlating
Gjennom svangerskapet samler kroppen din opp mye væske. Dette skal utskilles i tiden etter fødselen

Får du ikke tømt deg skikkelig eller har smerter og svie ved vannlating, må du gi beskjed til personalet. Om du har hatt innlagt kateter eller vært engangskateterisert, må du være spesielt oppmerksom på dette. 

• Ligg i mageleie ett par ganger om dagen
   
• Skift bind ofte
   
• Skyll deg godt nedentil, klapp tørt med et håndkle eller lufttørr etter toalettbesøket
   
• Lufttørring flere ganger daglig dersom du har rifter
   
• Vask alltid hendene etter toalettbesøk
   
• Dusj ved behov
   
• Bruk alltid skotøy nå du beveger deg i avdelingen.

Avføring
Etter fødselen kan det ta flere dager før du har trang til å ha avføring. Mange vil også vegre seg for å trykke pga ømme sting.

Det er viktig at du drikker rikelig (helst vann), spiser grønnsaker, frukt, fiberrikt brød og drikker sure melkeprodukter (yoghurt, kulturmelk o.l) for å regulere magen.

Barseltårer
Etter en fødsel kommer barseltårer hos mange nybakte mødre. Årsaken kan være både hormoner i endring og de forandringene en nybakt mamma opplever.

Du kan ha lett for å ta til tårer samtidig med at du opplever en lykkefølelse. Barseltårer er helt normalt og går over av seg selv.

Dyp og langvarig tristhetsfølelse, depresjon eller angst skal du snakke med lege, jordmor eller helsesøster om. 

Les mer: Faktaark om depresjon i forbindelse med fødsel 

Ammetåke
Ammetåke er en normal tilstand som går over av seg selv etter noen måneder..

Melkehormonet prolaktin virker søvndyssende, en stor fordel når du har vært våken om natten for å amme. Men det kan også føre til at man opplever å bli litt glemsk.

Tiden etter fødselen er en krevende periode fysisk og mentalt, og i ammeperioden er du som mor veldig konsentrert om barnet som er avhengig av deg døgnet rundt. Da kan det være vanskelig å huske på samme måte som tidligere.

Kom i form etter fødselen
Etter graviditet og fødsel trenger kroppen både hvile og gradvis opptrening. Vi anbefaler allsidig trening for å forbedre sirkulasjon, styrke og gradvis opptrening. I tillegg er spesifikk trening av bekkenbunnen og magemusklene sterkt å anbefale. Sørg for nok hvile og søvn i løpet av døgnet.
 

Bekkenbunnstrening
Studier har vist at bekkenbunnstrening kan forebygge og behandle urinlekkasje i løpet av svangerskapet samt etter fødsel. Forskning viser at selve fødselen går lettere, med kortere trykketid, for de som har trent bekkenbunnsmusklene i svangerskapet. Studier viser at kvinner som har trent bekkenbunnsmusklene mens de er gravide, kommer seg fortere og lettere får kontakt med disse musklene igjen etter fødselen.

Dette gjelder også om du har hatt keisersnitt.

Bekkenbunnstrening ser også ut til å ha effekt ved symptomer på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorganer og ved smerter.

Bekkenbunnsmusklene er viljestyrt og kan trenes på lik linje med andre muskler. Treningen vil også øke sirkulasjonen i bekkenområdet og vil kunne fremskynde tilheling av sår og redusere hevelse.

Denne treningen kan du med fordel starte opp med rett etter fødselen. Se lenker under:

Bekkenbunnstrening (video)

Bekkenbunnstrening 

Prevensjon
Hvilken prevensjonsmetode dere ønsker å bruke vil være avhengig av hvilken livssituasjon dere er i, hvilke tidligere erfaringer dere har og hva du /dere selv føler for.

Noen ønsker å få barn tett og vil derfor ikke være opptatt av sikker prevensjon eller å bruke prevensjon i det hele tatt. Andre har tatt en beslutning om at de ikke ønsker flere barn, og vil ha behov for et sikkert prevensjonsmiddel.

På etterkontrollen hos lege eller jordmor 6-8 uker etter fødsel kan du diskutere hvilken prevensjon som passer best.

I de første ukene etter fødselen og så lenge renselsen pågår, er det lurt å bruke kondom som prevensjon, av hensyn til infeksjonsfaren.

I ammeperioden kan de prevensjonsmidler som inneholder hormonet gestagen brukes. Det er midler som minipiller, p-sprøyte, p-stav (Nexplanon) og hormonspiral.

Andre aktuelle prevensjonsmidler er kondom, kobberspiral og pessar.

P-piller og p-ring inneholder både østrogen og gestagen. Bruk av østrogenholdige hormonpreparat i ammeperioden kan nedsette melkeproduksjonen og bør derfor unngås.

Sterilisering er et endelig valg. Alle som har fylt 25 år kan velge å la seg sterilisere. Pasienten må betale behandlingen selv.

Amming har en preventiv virkning. Det er det man kaller LAM (laktasjonsindusert amenore` metoden). Det er like sikker som bruk av minipille eller kobberspiral hvis disse tre betingelsene er tilstede:

• Barnet er yngre enn seks måneder
• Barnet fullammes,- dvs at det bare får morsmelk
• Barnet ammes 1-2 ganger om natten
• Kvinnen har ikke fått tilbake mensrasjonen

Dersom ikke alle betingelsene er tilstede samtidig kan du bli gravid selv om du ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Informasjon om ulike prevensjonsmetoder. NHI.NO

Barnet

Barnelegeundersøkelse
   
Gulsott hos nyfødte

Hørselstest for nyfødte

Måling av surstoffmetning

Nyfødtscreening

Ultralyd av hofter

Barnestell

Trygt sovemiljø for barnet

Barns miljø og sikkerhet, 0-6 måneder. Brosjyre fra Helsedirektoratet

Arabic
English
Urdu
Somali

Amming