Informasjon

Enheten er døgnbemannet med jordmødre, sykepleiere og barnepleiere.
Barnelege tilstede daglig, unntatt søndag.

Vanlig barselopphold for førstegangsfødende er 60 timer. For flergangsfødende er oppholdet 48 timer.
Individuell vurdering for lengre opphold.

Utreise fra hotellet skjer før klokken 12.00 og frem til 17.00
Dagsprogram på barselhotellet

Vi har siesta mellom klokken 13.30-15.00
Siesta - hvile for familien

Barnets far eller annen pårørende har mulighet for overnatting sammen med mor og barn.
Pris pr. døgn kr 350,-  inkl. frokost. (med forbehold om prisjustering)

Besøk ifølge hotellets reglement.

Barselenheten ved hotellet følger samme retningslinjer og prosedyrer som Barselposten ved St. Olavs Hospital forøvrig.

Informasjon om måltider finner du i hotellets informasjonsmappe.
Information in english

Mors helse etter fødselen

Renselse
Etter fødselen vil du blø fra livmoren.Det første døgnet etter fødselen er blødningen rikeligere enn en kraftig menstruasjon, spesielt ved aktivitet og toalett besøk. Det kan også komme noen blodklumper.

De tre-fire første dagene er denne blødningen frisk. Etter noen dager blir den brunaktig og sparsom. Deretter blir renselsen mer lik utflod som kan vare opptil 6-7 uker etter fødselen. 

Den 10-12 dagen kan det komme en frisk blødning. Det har sammenheng med at ”skorpen” som har dannet seg der morkaka satt, har løsnet.

Kontakt lege eller jordmor om blødningen blir rikelig, dersom det kommer blodklumper, eller om renselsen lukter vondt.

Etterrier
Etter fødselen er livmoren fremdeles nokså stor. Du kan kjenne den som en hard klump i magen. Livmoren trekker seg gradvis sammen. Du opplever at du blør mindre, og kan ha smertefulle etterrier som gradvis etter to til tre dager.

Når barnet suger kan etterriene blir sterkere. Hormonet oxytocin som driver ut melken ved amming gjør også at livmoren trekker seg sammen.

Mageleie et par ganger om dagen og fysisk aktivitet kan i tillegg til amming, hjelpe til at livmoren lettare trekker seg sammen og renselsen forsvinner raskere. Full urinblære gir også kraftigere etterrier. Viktig å late vannet hvis du får vondt.

Rifter
Er du sydd kan du ha smerter, hevelse og stramme sting de første dagene.
Såret gror i løpet av to til tre uker og stingene forsvinner av seg selv. Et tørt og rent sår gror raskest. Det er viktig med god hygiene inntil såret er grodd. 

Vannlating
Gjennom svangerskapet samler kroppen din opp mye væske. Dette skal utskilles i tiden etter fødselen

Får du ikke tømt deg skikkelig eller har smerter og svie ved vannlating, må du gi beskjed til personalet. Om du har hatt innlagt kateter eller vært engangskateterisert, må du være spesielt oppmerksom på dette. 

• Ligg i mageleie ett par ganger om dagen
   
• Skift bind ofte
   
• Skyll deg godt nedentil, klapp tørt med et håndkle eller lufttørr etter toalettbesøket
   
• Lufttørring flere ganger daglig dersom du har rifter
   
• Vask alltid hendene etter toalettbesøk
   
• Dusj ved behov
   
• Bruk alltid skotøy nå du beveger deg i avdelingen.

Avføring
Etter fødselen kan det ta flere dager før du har trang til å ha avføring. Mange vil også vegre seg for å trykke pga ømme sting.

Det er viktig at du drikker rikelig (helst vann), spiser grønnsaker, frukt, fiberrikt brød og drikker sure melkeprodukter (yoghurt, kulturmelk o.l) for å regulere magen.

Barseltårer
Etter en fødsel kommer barseltårer hos mange nybakte mødre. Årsaken kan være både hormoner i endring og de forandringene en nybakt mamma opplever.

Du kan ha lett for å ta til tårer samtidig med at du opplever en lykkefølelse. Barseltårer er helt normalt og går over av seg selv.

Dyp og langvarig tristhetsfølelse, depresjon eller angst skal du snakke med lege, jordmor eller helsesøster om. 

Les mer: Faktaark om depresjon i forbindelse med fødsel 

Ammetåke
Ammetåke er en normal tilstand som går over av seg selv etter noen måneder..

Melkehormonet prolaktin virker søvndyssende, en stor fordel når du har vært våken om natten for å amme. Men det kan også føre til at man opplever å bli litt glemsk.

Tiden etter fødselen er en krevende periode fysisk og mentalt, og i ammeperioden er du som mor veldig konsentrert om barnet som er avhengig av deg døgnet rundt. Da kan det være vanskelig å huske på samme måte som tidligere.

Kom i form etter fødselen
Etter graviditet og fødsel trenger kroppen både hvile og gradvis opptrening. Vi anbefaler allsidig trening for å forbedre sirkulasjon, styrke og gradvis opptrening. I tillegg er spesifikk trening av bekkenbunnen og magemusklene sterkt å anbefale. Sørg for nok hvile og søvn i løpet av døgnet.
 

Bekkenbunnstrening
Studier har vist at bekkenbunnstrening kan forebygge og behandle urinlekkasje i løpet av svangerskapet samt etter fødsel. Forskning viser at selve fødselen går lettere, med kortere trykketid, for de som har trent bekkenbunnsmusklene i svangerskapet. Studier viser at kvinner som har trent bekkenbunnsmusklene mens de er gravide, kommer seg fortere og lettere får kontakt med disse musklene igjen etter fødselen.

Dette gjelder også om du har hatt keisersnitt.

Bekkenbunnstrening ser også ut til å ha effekt ved symptomer på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorganer og ved smerter.

Bekkenbunnsmusklene er viljestyrt og kan trenes på lik linje med andre muskler. Treningen vil også øke sirkulasjonen i bekkenområdet og vil kunne fremskynde tilheling av sår og redusere hevelse.

Denne treningen kan du med fordel starte opp med rett etter fødselen. Se lenker under:

Bekkenbunnstrening (video)

Bekkenbunnstrening 

Prevensjon
Hvilken prevensjonsmetode dere ønsker å bruke vil være avhengig av hvilken livssituasjon dere er i, hvilke tidligere erfaringer dere har og hva du /dere selv føler for.

Noen ønsker å få barn tett og vil derfor ikke være opptatt av sikker prevensjon eller å bruke prevensjon i det hele tatt. Andre har tatt en beslutning om at de ikke ønsker flere barn, og vil ha behov for et sikkert prevensjonsmiddel.

På etterkontrollen hos lege eller jordmor 6-8 uker etter fødsel kan du diskutere hvilken prevensjon som passer best.

I de første ukene etter fødselen og så lenge renselsen pågår, er det lurt å bruke kondom som prevensjon, av hensyn til infeksjonsfaren.

I ammeperioden kan de prevensjonsmidler som inneholder hormonet gestagen brukes. Det er midler som minipiller, p-sprøyte, p-stav (Nexplanon) og hormonspiral.

Andre aktuelle prevensjonsmidler er kondom, kobberspiral og pessar.

P-piller og p-ring inneholder både østrogen og gestagen. Bruk av østrogenholdige hormonpreparat i ammeperioden kan nedsette melkeproduksjonen og bør derfor unngås.

Sterilisering er et endelig valg. Alle som har fylt 25 år kan velge å la seg sterilisere. Pasienten må betale behandlingen selv.

Amming har en preventiv virkning. Det er det man kaller LAM (laktasjonsindusert amenore` metoden). Det er like sikker som bruk av minipille eller kobberspiral hvis disse tre betingelsene er tilstede:

• Barnet er yngre enn seks måneder
• Barnet fullammes,- dvs at det bare får morsmelk
• Barnet ammes 1-2 ganger om natten
• Kvinnen har ikke fått tilbake mensrasjonen

Dersom ikke alle betingelsene er tilstede samtidig kan du bli gravid selv om du ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Informasjon om ulike prevensjonsmetoder. NHI.NO

Barnet

Legen vil som regel undersøke barnet dagen etter fødselen. Foreldrene er selvsagt velkommen til å være med.
Undersøkelsen er en vanlig klinisk undersøkelse. Det vil si at legen lytter på hjertet og lungene og gjør en grundig undersøkelse av hele barnet.
Noen barn gråter, men undersøkelsen er ikke veldig plagsom for barnet.
Snakk med barnelegen dersom du har spørsmål eller er bekymret for noe.
Barnet blir vanligvis undersøkt en gang under oppholdet, men ved behov blir det gjort flere ganger.

Gulsott hos nyfødte:
Hva er gulsott?
Gulsott er et normalt overgangsfenomen hos nyfødte og skyldes blant annet at leveren etter fødselen må begynne å utføre de oppgavene som mors lever tok seg av i fosterlivet.
Alle nyfødte får økt konsentrasjon av det gule fargestoffet bilirubin i blodet sitt. Bilirubin dannes når de røde blodlegemene går til grunne. Hos nyfødte kan det gå flere dager før leveren er moden nok til å klare å skille ut dette fargestoffet.
Gulsott hos nyfødte blir først synlig i pannen, som regel er barnet da 2-3 dager gammelt. Gulsotten når ofte toppen etter 4-5 dager.
Undersøkelse
For å undersøke bilirubinverdien hos barnet benytter vi i første omgang et apparat som holdes mot huden og sender et lite lysglimt mot huden. Apparatet måler fargen i det lyset reflekteres og man får et tall for bilirubinverdien.
Fordi dette tallet ikke alltid er helt nøyaktig, vil man ofte ta blodprøve for å måle konsentrasjonen av bilirubin i barnets blod.
Har vi mistanke om at barnets gulsott er behandlingskrevende, kan vi også ta andre prøver (blodprosent, blodtype, antistoff og infeksjonsprøver).
Behandling
Av og til er nedbrytningen av røde blodlegemer så stor at barnet må behandles.
Den vanligste måten er å la barnet ligge i ei seng med spesiallys. Dette lyset påvirker bilirubinet i huden slik at kroppen kan skille det ut selv om leveren ikke er i full gang med sin del av jobben.
Barnet ligger mest mulig nakent i senga. For å beskytte øynene til barnet er de tildekket under behandlingen.
Varigheten av en slik behandling kan være fra noen timer til flere dager.
På barselavdelingen blir bilirubinverdiene målt hver dag, og når verdiene ligger under ”lysgrense” blir behandlingen vanligvis avsluttet.
På grunn av væsketap fra huden trenger barnet ekstra væske under lysbehandlingen. Barnet ligger ikke kontinuerlig i lys, så det blir tid til stell og amming.
Hvis årsaken til gulsotten er blodgruppe- uforlikelighet mellom mor og barn, vil det en sjelden gang bli nødvendig med en utskiftningstransfusjon. Da bytter man ut blodet med blod fra boldbanken. Slik behandling er nå blitt svært sjelden, da man kan oppnå samme effekten ved å gi barnet immunproteiner intravenøst.

Hørselstest for nyfødte:
Målet med undersøkelsen er å oppdage medfødt hørselstap hos barn så tidlig som mulig, for raskt å kunne sette i gang hjelpetiltak. Helsemyndighetene har derfor innført at alle barn skal få testet hørselen når de er nyfødte.
Undersøkelsen tas helst ikke før 2.døgn etter fødselen pga forholdene i mellomøret.
Målingen er lettest å utføre mens barnet sover og er rolig.
Metoden er registrering av otoakustiske emisjoner, OAE som er en objektiv hørselsmåling til det indre øret.
En liten propp som inneholder en mikrofon og en høyttaler settes i barnets øregang.
Høytaleren sender klikkelyder inn i øret, ved bearbeiding av klikkelydene genereres en lyd i det indre øre som er målbar i øregangen.
Målingen er rask og smertefri.
Blir det ikke godkjent respons på begge ører før utreise fra barselavdelingen, vil barnet bli fulgt opp med videre testing på barselpoliklinikken eller høresentralen

Måling av surstoffmetning:
Måling av surstoffmetning er en enkel, utvendig undersøkelse som måler oksygennivået i blodet til barnet.
Hensikten er å diagnostisere noen sjeldne typer hjertefeil hos barn som ellers virker friske når de kommer til barselavdelingen.
Nedsatt oksygenmetning kan være vanskelig å oppdage bare ved å se på hudfargen til barnet.
Undersøkelsen utføres ca 4 timer etter fødsel. Den er enkel, tar kort tid og medfører ingen smerte for barnet.
En sensor festes med plaster til barnets fot, og etter kort tid kan surstoffmetningen avleses på et apparat.
Normal surstoffmetning er mellom 95- 100%. Dersom barnet har lavere metning (noe som forekommer hos 1-2%) blir det gjort en ny måling etter noen timer. Hvis metningen fortsatt er under 95% vil barnet bli undersøkt av barnelege.

Nyfødtscreening:

Ultralyd hofter:
Medfødt hofteleddsdysplasi er en tilstand som opptrer hos ca 1% av nyfødte norske barn.
Tilstanden er ca 4 ganger så hyppig hos jenter som gutter.
Feilen består hovedsakelig i at hofteskålene er for grunne, noe som kan føre til nedsatt stabilitet i hofteleddene.
Det er viktig at medfødt hoftefeil oppdages tidlig.
Hofteleddenes stabilitet blir derfor undersøkt hos alle nyfødte barn, som et ledd i den vanlige kliniske undersøkelsen av barna.
Noen barn vil få utført ultralyd av hofteleddene.
Dette gjøres når:

• Barnet har ustabile hofteledd ved den kliniske undersøkelsen, eller er i tvil om stabiliteten
• Barnet er født i seteleie, fordi dette øker sjansen for medfødt hoftefeil. Dette gjelder også barn i seteleie som er født ved keisersnitt
• Mor, far eller søsken har hatt hofteleddsdysplasi
• Flere fjernere slektninger har hatt hofteleddsdysplasi
• Skjevstillinger i føttene
• Barnet har andre misdannelser som disponerer for hofteleddsdysplasi

Etter undersøkelsen blir det avgjort om barnet skal ha behandling, eller videre kontroll.
Ultralydundersøkelsen foregår på Nasjonalt Senter for Fostermedisin om morgenen mandag, onsdag og fredag.Undersøkelsen blir vanligvis gjort før mor og barn reiser hjem fra barsel. I noen tilfeller vil poliklinisk undersøkelse bli avtalt.

Barnestell:
Bruk tiden på barselavdelingen til å bli kjent med barnet ditt.
Vi råder deg til å nytte de fleste anledninger til å stelle barnet ditt på egen hånd eller under veiledning fra oss.
Det er viktig at også partner får delta i barnestell under oppholdet.
Ikke vær redd for at dere ikke gjør det ”riktig”. Det finnes ingen oppskrift, men øvelse gjør mester!
Gjør stellet til en kosestund og bruk den tiden dere trenger. 

Start med å vaske dine egen hender.
På stelleplassen her på barsel er det varmelampe.
Ha den på ved stell slik at temperaturen er behagelig for barnet som lett blir avkjølt i nyfødtperioden.
Finn frem alt utstyr som du trenger på forhånd.
Gå aldri i fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, så ta barnet med deg.
Vask barnet i lunkent vann som måler ca 37 grader. Hold gjerne babyen under springen, og vær nøye med å kontrollere temperaturen på vannet.
Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine.
Du begynner med den reneste delen og avslutter med kjønnsorganene og stumpen.
Den nyfødtes hud er sart og ren. For å vaske av urin og avføring brukes kun vann. Det er ikke nødvendig å bruke såpe.
Det er heller ikke nødvendig med krem eller oljer på huden.
Tørk forsiktig med en tøybleie eller myk håndduk. Tørk godt i alle hudfolder.

Jenter:
Ved vask av kjønnsorganene vaskes kun de ytre kjønnslepper hos jentene.
Vask først fremme og dra kluten bakover. Dette gjøres for å ikke å føre bakterier mot urinrøret.
Hos jentene kan det komme litt blod og slim fra skjeden. Dette er helt normalt og skyldes hormonpåvirkning fra mor.

Gutter:
Forhuden hos guttene skal ikke trekkes tilbake. 

Navlen:
Navlestumpen kan være inngangsport for bakterier før den heles med hud to til fire uker etter fødsel. Det kan medføre infeksjoner i navlen, men også infeksjoner i øyne, neglerot og hud hos nyfødte.
Navlen tørker inn og faller av mellom 7 og 21 dager etter fødselen, og etterlater en liten sårflate som blir tildekket med hud i løpet av 7 til 10 dager.
Huden rundt navlen vaskes med rent vann og tørkes godt. Observer navlen daglig for rødhet og sekresjon.
Ta kontakt med helsestasjonen hvis du ser at navlen blir rød og det kommer væske fra den. 

Urin:
Når barnet har tisset første gang etter fødselen, kan det være lite urinproduksjon før ammingen er skikkelig etablert.
Urinen kan noen ganger være rødfarget både hos gutter og jenter.
Dette kommer fra et stoff i nyrene som heter urat og er helt normalt. Etter hvert som du kommer godt i gang med melkeproduksjonen blir blodgjennomstrømmingen i nyrene bedre og uraten forsvinner.

Avføring:
Den første avføringen er grønsvart og seig og kalles barnebek. Den kommer gjerne i løpet av de første timene etter fødselen.
Når barnet får morsmelk (fra andre til femte døgnet) vil avføringen gradvis skifte farge til brun og så sennepsgul. Den blir også mer tynnflytende og småkornet.

Trygt sovemiljø - klikk her 

Barns miljø og sikkerhet, 0-6 måneder (Brosjyre fra Helsedirektoratet)

Amming