Administrative spørsmål
Hva skal jeg med
appen HelsaMi?
For den som ønsker det kan HelsaMi spare tid og gi deg gode muligheter for digital oversikt samt. ha dialog med helsepersonell. Her på Revmatologisk Poliklinikk kan du blant annet bruke appen til å kontakte oss, svare på spørreskjema og be om reseptfornyelse på H-resepter. Ingen skal tvinges til å bruke HelsaMi, men uansett få god helsehjelp fra det offentlige. Før du har logget inn første gang er du registrert som ikke aktiv bruker og kommuniserer på samme måte som før.
Les mer om HelsaMi her.
Hvorfor skal jeg hjemmerapportere i HelsaMi regelmessig?
Det er ønskelig at du svarer på spørreskjema angående din helsetilstand ca. hver 4. måned. Du får et varsel i HelsaMi når det er på tide å rapportere. Det du rapporterer gir oss nyttig informasjon om din helsetilstand og brukes til videre oppfølging og behandling av deg som pasient.
Noe av informasjonen fra spørreskjemaene overføres til nasjonale medisinske kvalitetsregistre dersom du skriftlig har samtykket til dette. Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten. Resultater fra registrene brukes til kvalitetsforbedring, og er en kilde til kvalitetssikring og forskning.
Hvor skal jeg henvende meg hvis jeg har spørsmål om
pasientreiser eller transport til og fra time til revmatologisk avdeling?
Jeg har vært hos lege,
fått en diagnose og begynt med medisin. Hva skjer nå?
På revmatologisk poliklinikk jobber vi etter standardiserte pasientforløp som vi forholder oss til. Har du nettopp vært hos revmatolog for første gang og har oppfølging her, er du med stor sannsynlighet inkludert i et slikt forløp.
Er du mellom 16 og 25 år gammel? Da kan det være at du er inkludert i vårt ungdomsforløp.
Les mer om det her.
Jeg ønsker å få tatt røntgen eller en MR undersøkelse. Hva gjør jeg?
For at vi lettere skal kunne fastslå at hovedårsaken til smerter er relatert til revmatisk sykdom, har vi ofte behov for bildediagnostikk som røntgen eller ultralyd. Vi trenger også blodprøver som kan vise tegn til inflammasjon.
Ved mistanke om revmatisk sykdom bestiller du time hos din primærlege som utfører en klinisk vurdering og rekvirerer nødvendige prøver og undersøkelser. Ved mistanke om inflammasjon i rygg kreves det svar på MR-bilder av IS-ledd før du henvises til avdelingen.
Dersom du allerede har fått time ved avdelingen vil en av våre spesialister vurdere hvilke undersøkelser som er nødvendige, men din primærlege kan fremdeles rekvirere bildediagnostikk.
Jeg har fått innkallelse til
utredning ved Revmatologisk dag- og døgnenhet. Hva skjer nå?
En planlagt utredning ved dag- og døgnenheten kan innebære innleggelse eller dagsopphold. Du får tilsendt brev med informasjon om hva som gjelder for deg.
En sykepleier har en videokonsultasjon med deg for å innhente og gi praktisk informasjon. Sykepleieren spør også om hvordan sykdommen din påvirker deg, og stille spørsmål om livssituasjonen din. I noen tilfeller får du også en videokonsultasjon med lege før opphold blir planlagt. Aktuelle prøver og undersøkelser blir forhåndsbestilt slik at oppholdet blir mest mulig effektivt, og du kan komme i gang med eventuell behandling.
NAV etterspør dokumentasjon fra min lege ved Revmatologisk Avdeling. Hvordan fungerer dette?
Som regel er det fastlegen din som kommuniserer med NAV om din jobbsituasjon. Ved behov for dokumentasjon eller informasjon fra oss, må henvendelsen komme direkte fra NAV til vår avdeling, og ikke via deg som pasient.
Min diagnose
Hvor kan jeg finne informasjon om
revmatiske diagnoser?
Kan jeg henvende meg til noen andre enn dere med spørsmål vedrørende min situasjon, eller hvis jeg har
behov for å prate med noen?
Norsk revmatikerforbund (NRF) er pasientorganisasjoner for deg med en revmatisk sykdom. De jobber for at alle med revmatisk diagnose skal få den oppfølgingen og behandlingen de trenger, og kunne ha god livskvalitet uavhengig av sine helseutfordringer. På deres nettsider finner du informasjon om diagnoser, behandling, råd om kosthold, trening, rettigheter, kurs/utdanning og mange andre ting. Her kan du også prate med en veileder eller likepersoner som befinner eller har vært i samme situasjon som deg. De har også en informativ podcast hvor de svarer på stort og smått.
Hva med meg som er
ung og har en revmatisk sykdom?
BURG er organisasjonen for barn og unge med revmatisk sykdom, og familien din. De jobber for å bedre situasjonen for deg som er barn eller ungdom som enten har hatt diagnosen siden du var liten, eller nettopp har blitt diagnostisert med en revmatisk diagnose.
BURGs nettsider finner du her.
Andre interesseorganisasjoner/brukerorganisasjoner:
Unge funksjonshemmede
Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Jeg opplever usikkerhet rundt min
seksuelle helse. Hvor kan jeg henvende meg for råd og hjelp angående dette?
Seksualitet er en kilde for økt livskvalitet, nytelse og mestring, uavhengig om man er frisk eller lever med en kronisk sykdom. Dessverre er det slik at mange med revmatisk sykdom opplever utfordringer knyttet til seksualitet og intimitet. Fra fysiske konkrete hindringer (tørre slimhinner, redusert bevegelighet) til mentale hindringer (manglende overskudd eller lyst, ikke komfortabel i egen kropp).
Alle våre sykepleiere står åpne for å ta denne praten med deg som pasient under en av dine konsultasjoner. Dersom du ikke er komfortabel med å prate direkte med noen om dette, kan du finne et informativt webinar fra NRF om temaet her:
Medikamentell behandling
Jeg har spørsmål om
medisiner. Hvor kan jeg finne riktig informasjon?
I tillegg er pakningsvedlegg (informasjonsskrivet som ligger i medikamentpakken) en god kilde til informasjon om medikamentene.
Jeg tror jeg har fått
bivirkning av medisinen min. Hva gjør jeg?
Norsk revmatologisk forening har ofte gode svar på rapporterte uønskede virkninger relatert til medisinene som vi foreskriver ved avdelingen. I tillegg er pakningsvedlegg for medisinen nyttig å lese.
Finner du ikke svaret leter etter og hvilke instruksjoner du skal følge, anbefaler vi at du kontakter sykepleier. Dette gjør du enten via melding i HelsaMi eller på telefon 72 82 61 11.
Dersom du har bivirkninger som du oppfatter som alvorlige eller akutte, må du ta kontakt med legevakt eller fastlegekontoret øyeblikkelig.
Hvilke
resepter kan dere fornye for meg?
Når du starter opp med ny medisin hos oss får du informasjon om resept skal fornyes av oss eller av fastlegen din. Vi skiller mellom blå resept, som er vanlig å fornye hos fastlege (eksempelvis Metotrexat/Metex), og H-resept, som må fornyes av spesialist. Helseforetaket dekker kostnadene av medikamenter på H-resept, og derfor må vi stille deg noen spørsmål, enten digitalt via HelsaMi, eller over telefon.
Slik fornyer du resept digitalt i helsaMi: (sett inn skjermbilde)
For å fornye H-resept ringer du 72 82 61 11 og trykker 3 for resept.
Blodprøver:
Som PORS-pasient skal du gå til fastlegen din for kontroll av blodprøver. Dette gjelder deg som bruker sykdomsmodifiserende medisin etter skjema fra Revmatologisk avdeling. Blodprøvene skal kontrolleres hver tredje måned.
Hjemmerapportering:
Det er ønskelig at du svarer på spørreskjema angående din helsetilstand ca. hver 4. måned. Du vil motta varsel om dette. Du kan også hjemmerapportere når du har behov for det og skjemaene vil ligge tilgjengelig for deg under "Spørreskjema" i appen. Det du rapporterer gir oss nyttig informasjon om din helsetilstand og brukes til videre oppfølging og behandling av deg som pasient.
Noe av informasjonen fra spørreskjemaene overføres til nasjonale medisinske kvalitetsregistre dersom du skriftlig har samtykket til dette. Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. Resultater fra registrene brukes til kvalitetsforbedring, og er en kilde til kvalitetssikring og forskning.
se av H-resept i HelsaMi
Hvorfor må jeg bytte til en annen type
biologisk medisin?
Legemiddelinnkjøp styres fra et eget helseforetak; Sykehusinnkjøp HF. Sykehusinnkjøp har som formål å forvalte felles innkjøpsavtaler for alle helseforetak med hensyn i betingelser i markedet, og skape besparelser for sykehusene gjennom fellesinnkjøp.
Biologiske og tilsvarende legemidler har vært, og er store utgifter for sykehuset. Anbudsprosessen bestemmes på foretaksnivå og revmatologisk avdeling er forpliktet til å forholde seg til anbudet.
Du kan lese mer om dette her.
Hvorfor og hvor ofte skal jeg ta
blodprøver, og hvilke blodprøver skal jeg ta?
Pasienter som bruker sykdomsmodifiserende medisin bør ta blodprøver hos fastlegen regelmessig, ca. hver tredje måned. Dersom du nylig har startet opp med Metex, skal prøvene tas månedlig de første tre månedene. Andre medikamenter kan ha andre anbefalinger om hyppighet av blodprøverkontroller. Det er viktig at du følger opp og tar disse blodprøvene slik at din lege raskt kan fange opp eventuelle endringer som kan ha konsekvens for videre medisinering og behandling.
Blodprøveskjemaet som vi bruker kalles DMARD-skjema. Det viser en oversikt over hvilke prøver som bør kontrolleres. DMARD står for disease modifying anti-rheumatic drug som oversettes til sykdomsmodifiserende medisin.
Skjema finner du her.
Hvor lenge bør jeg ha pause fra min
biologiske medisin dersom jeg har fått en infeksjon, skal ta en «levende»
vaksine eller skal gjennomgå et
operativt inngrep?
Vi anbefaler å ta pause fra biologisk medisin dersom du har fått en infeksjon. Har du behov for antibiotikabehandling bør du ha pause fra det biologiske medikamentet under kuren, og vente til det er gått ca. syv dager etter antibiotikakuren er ferdig før du starter opp med det biologiske medikamentet igjen. Da bør du også være helt infeksjonsfri. Dersom du har høy sykdomsaktivitet og ikke greier å holde opp så lenge, ber vi deg kontakte avdelingen via melding på HelsaMi eller på telefon 72 82 61 11.
Når det gjelder operative inngrep, avhenger oppholdstid av hvilket medikament du bruker (tabell). I tabellen finner du også informasjon om «levende» vaksiner. Vi anbefaler alle som bruker biologisk medisin å ta årlig influensavaksine og lungebetennelsevaksine hvert 10. år. Dette gjelder ikke for pasienter som behandles med Rixathon.
Hva skjer hvis jeg utsetter eller slutter med min
medisin?
Hvis du utsetter eller slutter med den medikamentelle behandlingen som er anbefalt fra våre behandlere, risikerer du å få økt sykdomsaktivitet. Ofte består våre behandlinger av medisiner som bruker lang tid for å oppnå ønsket effekt, og medikamentene holder seg også i kroppen i lang tid etter at du har sluttet/tatt pause fra medisinen. Hvis du ikke tar medisin over lengre tid, får sykdomsoppbluss og dermed starter opp med medikamentet igjen, kan det igjen ta lang tid før medikamentet får effekt og sykdommen din roer seg.
Ta kontakt med oss via melding på HelsaMi eller på telefon 72 82 61 11 dersom du vurderer å slutte med din antirevmatiske medisin.
Ikke-medikamentell behandling
Jeg har noen spørsmål om
læring og mestring, trening og rehabilitering. Hvor kan jeg finne informasjon om dette?
Fastlegen din eller lege ved vår avdeling kan henvise deg til Meråker Kurbad eller Treningsklinikken. Spør om det under konsultasjon med sykepleier ved avdelingen. I samråd med henvisende lege finner dere ut hva som passer best for deg. Du finner informasjon om:
Det fins også kommunale tilbud som fastlegen din kan henvise deg til:
Oppfølgingsenheten Frisk tilbyr behandling og rehabilitering i samarbeid med det offentlige helsevesenet. De tilbyr både arbeidsretter rehabilitering for deg som risikerer å bli langvarig sykmeldt, og/eller rehabilitering for langvarige smertetilstander. Du kan kontakte fastlegen din for henvisning til Frisk.
Les mer om tilbudet her.
Jeg har fått tilbud om henvisning til
ergoterapeut. Hva går dette ut på?
Ergoterapeut ved Revmatologisk avdeling er spesialisert i å hjelpe deg som har revmatisk sykdom til å finne løsninger på utfordringer i hverdagen. De kan blant annet lære deg metoder for håndtrening og tilpasse ortoser. I tillegg tilbyr de ergonomisk rådgivning om blant annet aktuelle hjelpemidler, hvordan du kan endre arbeidsmetoder og hvordan du kan mestre fatigue og kuldeplager.
Sykepleiere, leger og fysioterapeuter ved Revmatologisk avdeling kan henvise deg til ergoterapeut når du ønsker det.
Jeg har spørsmål om
behandlingsreise til utlandet. Hvor skal jeg henvende meg?
Det kan være du kan tilhøre en diagnosegruppe som har tilbud om behandlingsreiser. Det er en prosess hvor en behandler må fylle ut en søknad og du som pasient må fylle ut en annen søknad. Det er Avdeling for utenlandskontor og behandlingsreiser ved Oslo universitetssykehus som tar imot og behandler søknader.
Mer informasjon om dette finner du her.