Brystkreft

NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

 

SIRI: Når du er på mammografi får du ikke noe spesielt svar. Men jeg fikk svar veldig fort. Og da måtte jeg komme tilbake på nyåret. Og da begynte jeg å se på brystene mine da, tenkte: er det noe galt? Og da så jeg jo at det ene brystet var litt rart. Men jeg hadde ikke tenkt noe over det.

 

NILS: Det er den vanligste kreftformen blant kvinner, hvor 1 av 10 blir rammet i løpet av livet. Og de siste femti årene har antall tilfeller av sykdommen nesten doblet seg. 

 

Jeg heter Nils Lian og i denne episoden av Diagnose skal det handle om brystkreft. Hva som er grunnen til at så mange får det og hvordan det er for de som blir rammet.

 

MONICA: Brystkreft er en sykdom som oppstår i celler i brystet. Og cellene begynner å vokse i antall og størrelse og blir i stand til å spre seg til andre organer.

 

NILS: Monica Engstrøm er overlege på bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. 

 

Både menn og kvinner kan få brystkreft, men i 99 % av tilfellene er det kvinner som blir rammet. 

 

MONICA: Kanskje én av ti kvinner får brystkreft i løpet av levetiden sin. I Norge er tallene nå ca. 4000 nydiagnostiserte brystkrefttilfeller i året. Menn er mye færre, rundt 30-35 i året som får brystkreft.

 

NILS: Risikoen for å få brystkreft er også noe som øker med alderen. Og det er vanligst å få det fra 50-60-årsalderen og utover.

 

MONICA: Men kan få brystkreft i helt ung alder også. Jeg har ikke vært borti tenåringer med brystkreft ennå, men mange i tjueårsalderen, tidlig i tjueårsalderen, så jeg tenker at man kan få brystkreft fra man er 20 til resten av livet.

 

NILS: Monica er kirurg og bruker mye av tiden på å operere mennesker med brystkreft. Men for å forstå mer av det her – hva er egentlig kreft?

 

MONICA: Normalt sett har kroppen en veldig kontroll på hva som skjer i cellene våre. Hvis den kontrollen, av en eller annen grunn, må gi slipp, så vil cellene begynne å vokse uten kontroll. De blir mange og store og mister eller endrer sin funksjon. Og lager da sykdom, gjerne i form av kuler eller hvis det er i blod vil det være antall celler i blod, uten at det er kuler. Og kreft kan vi jo få overalt i kroppen i prinsippet. Litt ulikt uttrykk, altså sykdommen vil arte seg forskjellig ut ifra hvilket organ som er utgangspunktet.

 

NILS: Når kreftcellene oppstår i brystet kaller vi det brystkreft, men brystkreft er ikke bare én enkelt sykdom.

 

MONICA: Brystkreft er egentlig en svær gruppe sykdommer. Det har ulikt uttrykk både når det gjelder symptomer og forløp, men det er gjerne en samling eller et område med unormale celler som kan være mer eller mindre godt definert. Noen ganger vokser det veldig diffust i vevet rundt. Men vi snakker ofte om tumor eller svulst eller kul. Én eller flere.

 

NILS: I Norge i dag lever omtrent 55 000 mennesker etter endt brystkreftbehandling.

 

MONICA: Noen av de med sykdom som ikke kan helbredes, men de fleste er friske, men har hatt brystkreft.

 

NILS: Hvis man ser alle brystkrefttilfeller under ett, så er det 92 % som fremdeles lever 5 år etter at de fikk diagnosen.

 

MONICA: Fem års overlevelse er det vi vanligvis bruker når vi snakker om prognose ved kreft generelt, men ved brystkreft er fem år for kort tid, for mange av de som får tilbakefall får det etter at det har gått fem år. Men fem år sier likevel mye om prognosen.

 

NILS: Når det gjelder årsakene til sykdommen, vet vi ikke så mye. Men det er en liten gruppe som er genetisk disponert for høyere risiko for brystkreft og som står for rundt 5 % av alle tilfeller.

 

MONICA: Resten oppstår sporadisk som vi kaller det når det ikke er en arvelig komponent. Og der har vi ingen klare årsaksforhold, men vi har ganske mange risikofaktorer for å få brystkreft. Og det går på hvis man får menstruasjon tidlig og overgangsalder sent, så øker risikoen litt. Hvis man har mange barn og får barn tidlig så er risikoen litt lavere. Det å amme barn kan antagelig ta ned risikoen litt. Østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalderen, hvis man bruker det over lengre tid, kan øke risikoen litt. Overvekt etter overgangsalder øker risiko. Alkohol øker risiko, og det trenger ikke være overforbruk, men det er litt økt risiko for hver enhet man bruker, på en måte.

 

NILS: Fellesnevneren for mange av risikofaktorene er østrogen og overgangsalder, men hva er grunnen til det?

 

MONICA: Brystkreft har stor sammenheng med østrogen og eksponeringen av østrogen. Hvor lang tid vi er eksponert for østrogen. Og det er derfor det med tidlig menstruasjon og sen overgangsalder øker risikoen for brystkreft – for det er en lang periode av livet der man er eksponert for østrogen.

 

Men vi har jo østrogen alle sammen og de fleste får faktisk ikke brystkreft, så det er noe mer der som vi ikke helt vet: hvorfor får noen brystkreft og andre ikke. Selv om vi vet en del om risikoforhold så er det mange som lever helt rett og gjør alt rett og likevel får brystkreft. Så årsaken vet vi ikke til brystkreft da.

 

(musikkovergang)

 

SIRI: Jeg drev og trente, jeg skulle gå Marcialonga. Det hadde jeg gått tre ganger før og syntes var det veldig bra. Det er et skirenn i Nord-Italia på sju mil. Jeg hadde også tenkt å gå Birken, og den skulle jeg gå – jeg tror det var sjuende gang. Så jeg ble litt sånn stormosjonist på gammeldagene (ler).

 

NILS: Det var på tampen av 2015 og Siri Wahl-Olsen var i sitt livs beste form. Hun hadde planer om å gå krevende skiløp, samtidig som hun hadde ett år igjen før hun skulle pensjonere seg fra jobben i Adresseavisen, hvor hun hadde jobbet i nesten 40 år.

 

SIRI: Jeg syntes livet var kjempebra. Jeg gruet meg litt til å bli pensjonist, men jeg tenkte at det siste året skulle jeg virkelig stå på. 

 

NILS: Siri levde livet hun ville leve og hadde få bekymringer. Men en dag kom det en innkallelse til en mammografitime, som Siri dro på.

 

SIRI: Og når du er på mammografi får du ikke noe spesielt svar med en gang, du må vente på svar. Men jeg fikk svar veldig fort. Og da måtte jeg komme tilbake på nyåret. Og da begynte jeg å se på brystene mine. Jeg tenkte: «er det noe galt?».

 

Da så jeg at det ene brystet var litt rart. Men jeg hadde ikke tenkt noe over det.

 

Så begynte jeg å se på det og kjente på brystet og kjente en stor kul. Det var akkurat som en pølse bortover. Og da skjønte jeg det.

 

NILS: Dette la naturlig nok en stor demper på Siri sin julefeiring. Nyttårshelgen skulle hun egentlig feire med venner, men de ble syke, og Siri måtte feire alene.

 

SIRI: Så satt jeg alene nyttårsaften og tenkte: «2016 – det kan bli et drittår. Det kan bli tøft, men jeg skal klare det».

 

NILS: Når det nye året kommer, så blir som Siri frykter. Det er brystkreft.

 

SIRI: Da ble jeg litt sjokkert. Jeg hadde egentlig ventet det, men det var sterkt å høre det. Men det var ikke overraskende, da.

 

Og da ble pakkeforløp brystkreft satt i gang (ler). 

 

NILS: Det er særlig to hovedgrupper som kommer inn til behandling for brystkreft. Enten har de selv merket noe i brystet, eller så har de vært på mammografiscreening.

 

MONICA: I Norge har vi hatt screening med mammografi fra cirka 2000-2002, og da blir alle kvinner invitert til mammografi annethvert år fra de er 50 til de er 69, eller 50 til 70 for å si det praktisk da. Og hensikten der er å fange opp brystkreft før det er en følbar eller synlig forandring, for å oppdage det tidlig. Og cirka 30 % av de vi behandler for brystkreft har fått oppdaget det i screening. 

 

NILS: Den andre gruppen, de har har kjent noe i brystet selv, har vært til fastlegen sin og derfra blitt henvist til utredning på sykehuset.

 

MONICA: Da innkalles de først til mammografi, ultralyd, og så tas det prøve. Og det er røntgenleger som ordner med det. Når de finner noen med brystkreft sier de fra til oss som er brystkreftkirurger og så settes de opp på poliklinikken til oss.

 

Røntgenlegene gir oss en god beskrivelse av kulen og utbredelse av sykdommen, altså hvor stor er kulen, hvor ligger den, er det flere enn én, har de sett noe i lymfeknutene eller ikke? Så har de tatt prøver og fått det bekreftet. Så når jeg møter pasienten på poliklinikken, jeg som kirurg og sykepleier møter pasienten i lag, da har jeg de opplysningene. Vet hvor stor kulen er, vet hva vevsprøven viste.

Så forteller vi pasienten resultatet av undersøkelsen og så planlegger vi behandlingen. Jeg har planlagt på forhånd, men jeg må snakke med pasienten sånn at vi diskuterer oss frem. Av og til har vi noen valg som vi gjør i lag. 

 

NILS: Behandling av brystkreft blir gjort med flere verktøy, hvor de mest vanlige er operasjon, kjemoterapi, også kjent som cellegift, og strålebehandling. Operasjon er ofte det første som skjer i behandlingsløpet, men akkurat her har det vært en dreining de siste årene.

 

MONICA: Og det er fordi vi lærer mer, vi skjønner mer av sykdommen, det forskes mer. Så en økende andel får cellegift før operasjonen, men majoriteten opereres først.

 

NILS: Siri skulle starte behandlingen med kjemoterapi noen uker etter hun fikk diagnosen. Men så hadde hun jo også noen andre planer:

 

SIRI: Da skulle jeg til Italia og gå skirenn. Og det hadde jeg ikke kuttet ut ennå, for jeg tenkte: «det må jeg klare!». Så spurte jeg legen: «hvordan skal man egentlig oppføre seg når man går på cellegift?» «Ja, vi anbefaler pasientene å leve så normalt som mulig». «Kan jeg gå skirenn også da?» sa jeg. «Ja, det kan du vel. Hva skal du gå da?». «Marcialonga. Det er sju mil». «Det vil jeg ikke kalle normalt», sa han da (latter), så han anbefalte meg å kutte ut den turen. Det gjorde jeg med litt tungt hjerte, for jeg var fortsatt i god form, jeg hadde ikke vondt noen plass, jeg følte meg ikke syk. 

 

NILS: Men Siri var syk og hun måtte gjennom en kraftig runde med kjemoterapi, for svulsten hun hadde var 7 centimeter lang.

 

SIRI: At jeg ikke hadde merket det, det var rart. Men da ville de krympe den svulsten først, og så skulle jeg ha operasjon og etter operasjonen skulle jeg ha stråling. Så han sa at det ville ta et halvt år.

 

NILS: Og da det var tid for første behandling, satt Siri klar.

 

SIRI: Jeg er litt pysete med nåler, så jeg måtte bare se bort. Men ellers så satt jeg en times tid kanskje, og fikk den cellegiften som jeg skulle ha på den turen da. Følte ikke noe spesielt ubehag eller noe, men da skjønte jeg at dette er alvor. Da gikk det opp for meg alvoret.

 

NILS: Behandlingen med kjemoterapi ble gitt én uke, etterfulgt av to uker med pause. 

 

SIRI: Så fikk jeg beskjed om at jeg kanskje kom til å bli kvalm, men jeg fikk noen tabletter mot kvalme. At det var lurt å drikke mye. Og at når det gikk en uke etter behandlingen kunne jeg bli kvalm, men så uke 2, da var immunforsvaret veldig nede, for det tok knekken på immunforsvaret, den cellegiften. Og så den siste uken, den tredje uken, tok immunforsvaret seg opp igjen, og da ble jeg klar for en ny runde.

 

Sånn holdt det på hele vinteren og våren utover. Jeg mener det var 8 runder jeg fikk med cellegift.

 

Etter kanskje andre eller tredje gangen så begynte håret å ramle av. Det fór ikke av alt på en gang, men det fór av i tuster. Så jeg synes ikke at jeg så noe særlig ut, så da gikk jeg til frisøren min og så «ta hele skiten, barber det vekk, jeg vil ikke gå som et sånt fjontroll». (ler).

 

NILS: Etter hun var ferdig med rundene med cellegift, dro Siri til en ny mammografi for å se om behandlingen hadde hjulpet. 

 

SIRI: Og da så de at svulsten var krympet. Hver gang jeg var på cellegift var jeg til kreftlegen først og ble undersøkt og han kjente og målte svulsten. Så han var godt fornøyd da med resultatet.

 

NILS: Dermed var Siri klar for operasjon hvor resten av svulsten skulle fjernes.

 

Når det opereres for kreft i brystet er det enten slik at brystet opereres bort eller man gjør brystbevarende operasjon.

 

MONICA: Noen ganger så er kulen av en sånn utbredelse at vi ikke har noe valg: vi må ta bort brystet. Men hvis det går an å gjøre brystbevarende gjør vi vanligvis det. Og det har samme prognose som å ta bort brystet. Altså brystbevarende med strålebehandling eller ta bort brystet, det har samme prognose. Sånn at valg av kirurgisk behandling er ikke det som bestemmer prognosen, poenget er å få bort kulen i sin helhet. Og det er en fordel, for de fleste ønsker å bevare brystet. Det er en mindre operasjon med mindre kosmetisk og praktisk konsekvens etterpå.

 

NILS: I de tilfellene de må fjerne brystet helt, tilbys det også brystrekonstruksjon.

 

MONICA: Plastikkirurgene bygger opp et nytt bryst. Enten med implantat eller silikonprotese. Det har vi muligheter til å gjøre under operasjonen for en del eller for andre gjør vi det senere når de er ferdige med behandlingen. Da er det et rekonstruert bryst som selvsagt ikke er likedan som det vi måtte ta bort, men det blir et bryst som ofte kosmetisk sett blir veldig fint. Men det blir litt annerledes og føles annerledes.

 

NILS: For Siri sin del, så det ut som om de måtte fjerne hele brystet. 

 

SIRI: Men jeg fikk i alle fall tilbud før operasjonen om at jeg kunne få bygd opp et nytt bryst. Og det tenkte jeg: jeg orker ikke. Det er nok med den operasjonen jeg skal ha, jeg er en gammel dame, jeg er ferdig med unger og alt mulig, jeg trenger ikke noe. Så jeg sa bare: ta hele skiten (ler). Fjern alt.

 

NILS: I samme operasjon som svulsten fjernes, fjerner de også noen lymfeknuter under armen som kalles vaktpostlymfeknuter.

 

MONICA: Og det er de første lymfeknutene spredningen går til dersom det spres gjennom lymfebanene og lymfeknutene. Så da tar vi ut vaktpostlymfeknutene og får de undersøkt sånn at vi har hjelp til å si noe om hvor utbredt og alvorlig sykdommen er.

 

NILS: Også Siri fikk fjernet disse lymfeknutene under sin operasjon.

 

SIRI: De skulle se etter om det var kreft i lymfekjertlene, om kreften hadde spredd seg. Og det tok en stund før de fikk svaret på det, og etter to uker fikk jeg beskjed om å komme tilbake til nytt inngrep, fordi det var kreft i de lymfekjertlene de hadde tatt.

 

NILS: Dermed ble det enda et inngrep for Siri for å fjerne enda flere lymfekjertler. Noe som tok på, rett etter at sårene fra det første inngrepet hadde grodd. Og men kjemoterapien og operasjonene var overstått, måtte hun i gang med strålebehandling, fem dager i uken, i fem uker.

 

SIRI: Og det var en sikkerhetsforanstaltning, for at de skulle ta knekken på om det var noen kreftceller igjen i kroppen eller brystet på meg, så skulle det bort. Så det kjentes ut som om jeg var solbrent og hadde rullet meg i brennesler etterpå. Så det var veldig hissig på kroppen.

 

NILS: Tidligere har det vært mest fokus på overlevelse etter endt kreftbehandling, men de siste årene har det blitt stadig mer snakk om livskvaliteten etterpå. For mange opplever seneffekter – eller senskader – etter brystkreftbehandling. Det at kroppen, og særlig brystet, er annerledes, kan være en slik seneffekt. Men behandlingen kan også gi flere usynlige skader som preger livet til de som blir rammet.

 

MONICA: Hvis vi må ta bort mange lymfeknuter under armen, så er det noen som får en redusert funksjon i skulder og eventuelt får en tendens til lymfødem, altså at det blir hevelse i armen og hånda etterpå. Og det er en seneffekt som noen må leve med etter kirurgien.

 

Cellegiften gjør en del ting med kroppen som for noen sitter i lenge. Underveis i behandlingen etterpå er det mye hukommelsesproblematikk, at man får dårligere hukommelse, det er vanskeligere å konsentrere seg, mange  blir utmattet og sliten, at de får det vi kaller fatigue, som er en utmattethet som kan prege i større eller mindre grad.

 

NILS: Også Siri fikk flere seneffekter etter behandlingen, blant annet fatigue.

 

SIRI: Jeg var veldig sliten. Og jeg skjønte etter hvert at jeg utviklet det som heter fatigue. Og det er en sånn tretthet som føles som om det aldri går over. Og våkner om morgenen og er lite trøtt som da du la deg. Og jeg sov mye og var liksom ikke den gamle Siri. Jeg tenkte: dette må gå over en gang. Men det tok lang tid.

 

NILS: Ett år etter hun hadde fått diagnosen var det blitt 2017, det siste året Siri skulle jobbe før hun skulle pensjonere seg.

 

SIRI: Det var det året jeg skulle sette… det skulle være toppen på kransekaka. Da skulle jeg gå av med stil. Men jeg følte ikke at det ble sånn, for jeg klarte ikke jobbe slik jeg hadde ønsket. Jeg klarte ikke jobbe fulle dager, full uke. Det kom jeg aldri tilbake til, fordi jeg var så sliten. Jeg bodde heldigvis i nærheten av redaksjonslokalene til Adresseavisen der jeg jobbet, så jeg kunne gå hjem midt på dagen og sove litt. Og så gikk jeg tilbake. Og jeg var heldig som hadde en veldig forståelsesfull bedrift å jobbe i. Jeg fikk tilpasse etter hvordan formen var, og sånn tror jeg ikke alle har det i arbeidslivet.

 

NILS: Etter at Siri gikk av med pensjon, brukte hun bakgrunnen sin som journalist og kreftpasient for å skrive en bok om nettopp seneffekter etter kreft. Resultatet ble Overleverne – historier om kreft, som hun ga ut i 2018.

 

SIRI: Og da intervjuet jeg flere personer som har hatt kreft, forskjellige typer kreft, og har forskjellige erfaringer med senskader etter kreft. Og det er kanskje mye mer utbredt enn jeg i alle fall ante. Og det har jeg vært veldig opptatt av (latter).

 

NILS: Når det gjelder å oppdage brystkreft selv, så anbefaler Monica å lage seg en rutine for å regelmessig sjekke sine egne bryster.

 

MONICA: Det å undersøke egne bryst mer eller mindre regelmessig er lurt fordi veldig mange av de vi får til behandling for brystkreft har oppdaget det selv. Eller partner oppdager der. Kjenn etter kuler, konsistensendring i brystet, hudforandringer, hudinndragninger, inndratt brystvorte. Det er det vanligste. Eksemforandringer spesielt rundt brystvorteområdet. Og hvis det er blodig sekret eller blank sekret fra brystet, så bør det og undersøkes. Sånn at det er et poeng å lage seg rutiner og undersøke selv. Gjerne foran speilet, sånn at man kan se ut hvordan det ser ut når man løfter armene for eksempel. Det er ikke så nøye akkurat hvordan man gjør det, men at man lager seg en rutine sånn at man kjenner gjennom hele brystet på begge sidene og at man kjenner lymfeknutene under armene.

 

Poenget er at man kjenner sin egen kropp, for da vil man merke endringer lettere enn en doktor som undersøker og ikke har undersøkt dette brystet før.

 

NILS: For Monica sin del, er det å jobbe med mennesker som har fått brystkreft, noe som gir mye mening.

 

MONICA: Jeg synes det er veldig, veldig givende. Jeg kjenner jo hver dag at det er viktig det jeg gjør. Det gjelder mange og vi har mye å bidra med. Brystkreftpasienter generelt er en ressurssterk gruppe som har et stort samhold og de har aktive foreninger og lærer mye av hverandre. De utfordrer oss mye med å være aktive og stille spørsmål og lese mye, og det liker jeg veldig godt. Så jeg er veldig glad for at jeg får holde på med akkurat brystkreft.

 

NILS: Frykten for tilbakefall eller spredning er noe som kan henge over mange som har gjennomgått kreftsykdom. Også Siri har kjent på dette.

 

SIRI: Jeg er ikke nervøs for å få brystkreft igjen, men jeg kjenner nok på at jeg har blitt litt mer tander på andre typer. For eksempel var det en periode jeg drev og brekte noen ribben og siden jeg hadde en slik historikk var jeg sikker på at nå var det kreften som var kommet tilbake og det hadde gått i beinene. Og hvis jeg er tungpust, på tur eller hvis jeg skal løpe og gå på ski, så tenker jeg – skal tro: har jeg fått lungekreft? Jeg har blitt litt sånn. Og sånn at jeg aldri vært før.

 

NILS: Dette sa Siri da vi intervjuet henne sommeren 2023. Men i 2024, før vi hadde klipt episoden, tok Siri kontakt med oss. Ting hadde skjedd og vi ble enige om å prate sammen en gang til.

 

SIRI: Utover høsten begynte jeg å få litt problemer med fordøyelsen og det ble egentlig litt verre og verre utover høsten, men jeg tok det ikke særlig alvorlig da, før det nærmet seg jul og all maten kom i retur. Da sa sønnene mine at nå tror jeg du må gå til doktoren.

 

NILS: Siri måtte inn til sykehuset. De så at det var noe i magen og hun måtte ta flere tester for å finne ut hva dette var.

 

SIRI: Og det viste seg, etter vi fikk svar på biopsien de tok, at det var brystkreftceller som var i gang igjen da.

 

Jeg hadde vært frisk i åtte år. Så hadde det kommet tilbake, men nå hadde den satt seg på andre organer. Til å begynne med vi at det var på magesekken da. Så ble jeg innkalt til CT og da viste det seg at kreften også hadde spredt seg til bukhinna, hele buken og til skjelettet. 

 

Jeg hadde regnet meg som frisk og det var først og fremst et sjokk. Så det tok en stund før jeg tok det innover meg, at det faktisk var kreft på nytt igjen.

 

Jeg ble litt redd også, spesielt når de sa at det var uhelbredelig. At det de kan tilby meg er livsforlengende behandling og lindrende behandling. Det skulle bety at jeg skal leve lengst mulig med minst mulig smerter. Det er ingen som kan si hvor lenge jeg kan leve da, det vet de ikke noe om. Og det er litt vanskelig å tenke på. Har jeg ett år igjen eller har jeg tolv år?

 

NILS: Men selv om dette var en tøff beskjed å få for Siri, stopper ikke det henne fra å se fremover.

 

SIRI: Jeg driver ikke og tenker på at jeg kanskje skal dø om et år eller noe sånt, det gjør jeg ikke. Jeg tenker at jeg må leve her og nå og prøve å glede meg over det som er bra.

 

Jeg har ett barnebarn og får to til i år. Og sønnen min skal gifte seg snart og jeg skal holde tale i bryllupet. Så det er veldig mye å se frem til det året her.

 

Du får lært at sorgen og gleden de vandrer til hope. Det står vel det i en eller annen sang (ler).

 

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

 

Denne episoden ble produsert av meg Nils Lian, Elling Finnanger Snøfugl, Kirsten Mcdonagh og Christina Yvonne Olsen Kalland.

 

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

 

En stor takk til Monica og Siri som fortalte oss om brystkreft.

 

Om du vil høre mer om seneffekter etter kreft, så har vi laget en episode om det også, som du finner litt bakover i tid. Det skal være episode 16.

 

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

 

Abonner på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.

 

Vi snakkes.