Smerte

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller iTunes​​. 

ELLING: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital

BRYNJULF: Sånn til å begynne med håpet jeg jo at jeg kunne komme på ski. Jeg strevde et par år for å komme tilbake dit. Jeg håpet at smertene skulle avta og bli borte. Altså, jeg var jo klar over at det her kom aldri til å gå over. Smertene er jo der hele tida, altså.

ELLING: Det å føle på smerte er noe alle mennesker gjør. Kroppen sier fra om at noe er galt, det gjør vondt ei stund, og i de fleste tilfellene går det fort over. Men – noen lever med sterke smerter hver eneste dag – og kanskje hele livet ut. Hvordan takler man det, og er det noe å gjøre med det? Jeg heter Elling Finnanger Snøfugl, og denne episoden av Diagnose skal handle om – nettopp – smerte!

BJØRN: Smerte er en ubehagelig opplevelse forårsaket av en skade eller sykdom i kroppen. Men ikke nødvendigvis alltid. Du kan også ha smerteopplevelse uten å ha en skade.

ELLING: Bjørn Harald Hval er spesialsykepleier og jobber ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital, bedre kjent som Smertesenteret. Derfra har han over 30 års erfaring med oppfølging av smertepasienter.

BJØRN: Fra naturens side er jo smerte nødvendig for at vi skal ta vare på oss selv. Uten smertesans hadde vi hatt korte liv alle sammen, for vi hadde ikke merket når vi hadde skadd oss, fått en betennelse eller en alvorlig sykdom. Så derfor er smerte som en alarm i kroppen som forteller oss at nå har det skjedd noe, nå må vi være obs, dette må du finne ut av.

ELLING: Når smerte oppstår, så skyldes det som regel nerveaktivitet i kroppen. Ved akutte smerter, som for eksempel når du skader deg i foten, så vil spesielle nerveceller bli påvirket og gi hjernen beskjed om at noe har skjedd, og hvor det har skjedd.

BJØRN: Hvis du tråkker på en spiker eller en tegnestift, for den del, så vil det gå signaler fra det stikket til hjernen i en lynende fart. Vi ser ofte at ved alvorlige skader så vil hele nervesystemet lammes og gå i en type sjokk. 

ELLING: Det er imidlertid forskjell fra person til person hvordan vi opplever smerte, for smerte er en subjektiv følelse som avhenger av en rekke faktorer også utenom det rent fysiske. Bjørn Hval bruker det å få et sprøytestikk som et eksempel på dette. 

BJØRN: For noen av oss er dette bare “pytt, pytt”. Ei sprøyte er jo kanskje bare et lite stikk akkurat der og da. Men så vet vi at for andre av oss, så er det noe av det verste vi gjennomgår. Det forteller oss at det psykologiske og de psykologiske faktorene har en stor innvirkning på smerteopplevelsen. Det betyr ikke at smerten er psykisk, langt ifra. Men vår erfaring med smerte fra tidligere i livet, i dette tilfellet sprøytestikk, har veldig mye å si for hvordan vi møter et nytt sprøytestikk senere i livet. Så der har vi denne forskjellen mellom det vi kan tenke fornuftig, og det kroppen husker. Det er faktisk to forskjellige ting. 

ELLING: Når vi snakker om smertepasienter, så er det vanlig å skille mellom de som har akutte smerter, for eksempel etter en skade, og de som lever med langvarige, eller kroniske, smerter. 

BJØRN: Den viktigste forskjellen på akutt og kronisk smerte er kanskje at akutt smerte er lettere å ha, for du vet at den er forårsaket av noe som har skjedd. Du vet kanskje også årsaken. Men den langvarige smerten vet du ikke når vil slutte, eller om den vil endre seg.

ELLING: Definisjonen på langvarige smerter at man skal ha hatt vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter i tre måneder eller lenger, og undersøkelser viser at rundt 30 prosent av befolkningen – nesten hver tredje nordmann – lever med denne type smerter i dag. Det er også mer vanlig hos kvinner enn hos menn.

BJØRN: Langvarig smerte kan være noe som er konstant, men det kan også være noe som kommer og går, at man opplever smerte som kommer tilbake stadig vekk. Men at det da hemmer livet, på en måte, og ikke nødvendigvis blir invalidiserende, men at man hemmes i hverdagslivet sitt, både i jobb og fritid. 

ELLING: Langvarige smertetilstander kan ha en lang rekke årsaker, og ofte kan situasjonen være sammensatt. Men mange ganger er grunnen også mer åpenbar.

BJØRN: Vi ser jo ofte veldig konkrete smertetilstander etter store skader, mange operasjoner, tøff behandling av andre sykdommer, for eksempel etter kreft, der man kan få stråleskader som kan medføre langvarig smerte. Revmatisk sykdom er jo også noe mange plages med i samfunnet.

ELLING: Det å ha belastet kroppen hardt gjennom livet, for eksempel i en fysisk krevende jobb, er også noe som kan føre til langvarige smertetilstander, der en av de vanligste er smerter i ryggen. Dette er helt konkrete årsaker til langvarige smertelidelser, men ofte er det også vanskelig å se noen lett påvisbar fysisk årsak. Livssituasjon og livsstil kan for eksempel ha mye å si for hvordan en smerte utvikler seg, eller også hvordan den kan oppstå over tid.

BJØRN: Når du ser på en akutt smerte som kan bli kronisk, så ser vi ofte på hvilken livssituasjon man var i da dette skjedde, og ser at totalbelastningen av stressfaktorer hos mennesker også påvirker hvordan smertene kan vedlikeholdes hvis du lever i et konstant stress. Både fysisk, psykisk og sosialt stress spiller inn. Det trenger heller ikke være noe bare negativt stress, men det å i det hele tatt leve i en oppjaget verden med store krav, vet vi er med på å bidra til at smerter kan utvikle seg i kroppen. 

ELLING: Dette viser seg også særlig blant unge mennesker. For flere store studier de siste årene, blant annet ungdomsundersøkelsen UngHUNT3, viser nemlig at stadig flere ungdommer opplever vedvarende eller kroniske smerter. Og ofte uten noen medisinsk forklaring.

BJØRN: Ungdom blir preget av tiden de lever i, både kroppsidealer og det ideelle livet som ikke alle kan leve opp til. Dette er også et grunnlag for at kroppen kan begynne å streike og skape smerte faktisk. Spesielt hvis du går og er aktivert hele tiden og er redd for at man ikke er god nok. Dette er med på å skape smerter i kroppen.

ELLING: Det finnes mange typer langvarige smertetilstander – og de arter seg alle litt forskjellig.

BJØRN: Det som er mest vanlig er muskel- og skjelettsmerter, blant annet fibromyalgi, som er veldig utbredt i Norge og en viktig årsak til uførhet i befolkningen. Ellers har vi magesmerter av forskjellige grunner, underlivssmerter, smerter på grunn av dårlig blodsirkulasjon – diabetes, for eksempel. Eller så er det nevrologiske sykdommer som også medfører smerter i nervesystemet. Veldig mange forskjellige.

ELLING: Med sammensatte smertelidelser, som for eksempel fibromyalgi, kan det være vanskelig å peke på én årsak til at det oppstod. Fortsatt vet vi ikke nok om dette, men vi ser at smertene ofte utvikler seg etter langvarige fysiske eller psykiske påkjenninger – og en stor grad av stress. Men også arv spiller en rolle.

BJØRN: Genetisk forskning har også vist at den genetiske faktoren er viktig i forhold til det å utvikle langvarig smerte, at den på en måte går i arv.

ELLING: Uansett hva årsaken til smertene er, så er det en krevende situasjon for den som opplever det. 

BJØRN: Den usikkerheten med å leve med noe som er uvisst, er en belastning i seg selv. Og du vil håpe at den usikkerheten skal forsvinne, og at du finner noe, eller noen, som kan hjelpe deg på en god måte. Og det blir jo rett og slett å få tilbake livet som det var, uten smerte.

(MUSIKKOVERGANG)

BRYNJULF: Det er litt forskjellige måter det arter seg på. Det er egentlig to komponenter av det. Det ene er at jeg kjenner på trykk hele tiden. Trykkende smerter. Men så har du… du kan nesten forestille deg at det sitter rotter og biter i tærne dine. Sånn kjennes det av og til, og det er skikkelig jævlig vondt, altså. Huff, vanskeligheter med å sove.

ELLING: Brynjulf Ystgaard er 72 år gammel og bor i Trondheim. Han har levd et aktivt liv. Han har jobbet en mannsalder som mage- og tarmkirurg på St. Olavs hospital, og reist verden rundt i feltarbeid, på oppdrag for blant andre Røde Kors og Leger uten grenser. Men – som godt voksen mann har han også selv fått oppleve å være den som trenger hjelp. I dag lever han nemlig med kroniske og tidvis svært kraftige smerter. 

BRYNJULF: Det er en litt lang historie. Jeg ble hjerteoperert for første gang i 1994. Og etter det fikk jeg angina på nytt, altså hjertekrampe, og det har blitt behandlet med stenter fram til i 2016, da de ikke lenger fikk til det.  

ELLING: Angina er brystsmerter som oppstår når blodårene som forsyner hjertemuskelen er blitt for trange og ikke klarer å transportere nok oksygenrikt blod til hjertet. I mange år fikk Brynjulf behandling for dette ved å åpne opp de trange partiene ved hjelp av såkalte stenter. Da det ikke gikk lenger, ble løsningen en ny og stor operasjon.

BRYNJULF: Når du blir hjerteoperert blir du lagt på hjerte-lunge-maskin. Og det klarer ikke å generere det samme trykket som hjertet klarer. Og ved reoperasjoner blir de ofte lange, disse operasjonene. 

ELLING: Problemet oppstod da kirurgene skulle hente nye vener fra det høyre beinet for å erstatte de tette karene rundt hjertet.

BRYNJULF: Kombinasjonen av at de tar venen derfra, og det lave trykket under hjerte-lunge-maskinen, gjorde at jeg fikk et trykkproblem i leggen. Og det trykkproblemet forårsaka manglende blodtilførsel. Det skada muskulaturen og nervene før det ble oppdaga.

ELLING: Brynjulf hadde fått det vi kaller muskellosjesyndrom, eller kompartmentsyndrom. Det oppstår når muskulaturen får en hevelse på grunn av oksygenmangel, og dermed skaper et voldsomt trykk mot avlukket de ligger inne i. Musklene får rett og slett ikke plass.

BRYNULF: Og da blir trykket i det vi kaller kompartment, eller avlukket, så stort at blodtilstrømningen ikke kommer gjennom. Og dermed dør muskulaturen og nervene.

Jeg var dopa ned, jeg var jo i narkose, så jeg merket bare at jeg fikk jævlig vondt i foten. Dette er veldig uvanlig, så det ble liksom ikke reagert på. Det skjer jo nesten aldri.

ELLING: Det mest vanlige er at dette oppstår ved akutte skader, ofte for eksempel ved et brudd i leggen. Det er som regel ikke noe man tenker på under en hjerteoperasjon, og derfor ble det ikke reagert raskt nok til å forhindre skadene på muskulaturen og nervene. 

BRYNJULF: Smertene var der med en gang, de var ganske intense. Det var ganske ille til å begynne med. Da var det ingenting som beit, altså. Jeg fikk morfin, men jeg ble bare sløv og hadde like vondt.

ELLING: Når det kommer til behandling av smertetilstander, både akutte og langvarige, så er det et fagfelt som har utviklet seg mye de siste tiårene. 

BJØRN: Det har jo aldri vært fokusert så mye på smertebehandling som de siste 40 årene.

ELLING: På 80-tallet var det store oppslag i avisene om at nå, nå var smertegåten løst. Da oppdaget de nemlig at de kunne blokkere smerten. Det gjorde de ved å bruke lokalbedøvelse for å sette nerver ute av spill slik at de ikke førte smerteimpulser videre til hjernen.

BJØRN: Og dette hadde vi faktisk tro på. Det er veldig nyttig å operere folk og gi dem nerveblokader i stedet for full narkose, for eksempel. Dette brukes veldig mye i akutt smertebehandling. Men til langvarig bruk er det uegnet. Smerten blir bare borte noen timer.

ELLING: En annen mer kortvarig smertelindring som brukes mye på akutte og sterke smerter i dag, er kraftige smertestillende medisiner. Ofte sterke opioider som morfin eller oksykodon. Tidligere ble disse medisinene også mye brukt på mer langvarige smertetilstander.

BJØRN: En vanlig måte å starte en medikamentell smertebehandling på er jo å begynne med Paracet, og så gå opp til noe sterkere, for eksempel Paralgin forte, og kanskje opp i morfinklassen. Dette holdt vi på med for mange år siden, og trodde det var en god måte å hjelpe folk på. 

ELLING: Opioider påvirker sentralnervesystemet og er effektive for å dempe smertefølelsen. De hemmer trafikken i nervebanene som gir opphav til smerteopplevelse, og på kort sikt kan de være nyttige. Derfor er ulike former for opioider også mye brukt hos kreftpasienter som lindring i livets siste fase. Men vi vet også at disse medisinene kommer med risiko.

BJØRN: Det vi har sett de siste ti årene hvertfall er at opioidforbruket i Norge har gått opp. Og det kan jo ha både ha med at det brukes riktigere på akutt smertebehandling og hos kreftpasienter og folk med kort forventet levetid. Men vi ser også at forbruket på langvarige smertetilstander har økt. 

ELLING: Vi har flere eksempler fra andre land der opioidbruken har gått for langt, og der pasienter har havnet ut i misbruk på grunn av overdreven og feil utskrivning av sterke medisiner, blant annet i USA. Derfor er det god grunn til å være restriktiv. Og ved behandling av langvarige smerter i dag jobbes det derfor mye mer med å hjelpe folk med å slutte med – eller redusere – bruken av denne typen sterke smertestillende. 

BJØRN: Det er ikke bare avhengighet, men det gjør også noe med kroppen, og ikke minst smertene. Vi ser ofte at folk som bruker opioider blir mer følsomme for smerte. Samtidig at man øker behovet for den type smertebehandling. Så dette er komplisert og vanskelig, men det er noe som vi vet veldig mye om nå, egentlig. Det viktigste er å prøve å unngå vanedannende medisin på folk med normale livsløp. 

ELLING: Fokuset i behandlingen av langvarige smerter har derfor endret seg mye de siste årene. Nå er det andre metoder som har tatt over, metoder som ikke innebærer å stå på sterke medisiner over tid. 

BJØRN: Det viktigste for å gjøre noe med smertene er å fylle hjernen med andre ting, for å si det litt enkelt. Alt vi kan gjøre med hjernen for å konkurrere med smertene, rett og slett.

ELLING: Mange som lever med konstante smerter bruker mye av tiden sin på å jakte en mirakelkur. Men veldig ofte finnes det ikke en slik løsning som varer.

BJØRN: Jeg treffer veldig ofte folk som sier de har satt livet sitt på vent, “jeg må bli kvitt smertene før jeg kan begynne å leve”. Og der kommer vi inn og prøver å hjelpe folk til å få et liv uten at smertene er borte først, men at et nytt liv kan bidra til at smertene endrer seg og får mindre plass.

ELLING: For Brynjulf ble den første tiden etter operasjonen særlig krevende. Smertene var der med full styrke, og i denne perioden brukte han mye oxycontin, som er et kraftig og mye brukt legemiddel framstilt av opiatet Oksykodon. 

BRYNJULF: Det var ganske ille, altså. Det var vondt hele tiden. Jeg tålte ikke temperaturendringer, og tålte lite at jeg bevegde på meg. Men det bedret seg sånn gradvis, altså. Det første halvåret brukte jeg ganske jevnt med oxycontin. Ikke det at det hjalp så mye, men det roa det litt ned. Men da jeg begynte å jobbe, så kuttet jeg det ut helt. 

ELLING: Brynjulf opplevde at han gjennom jobben ofte klarte å fokusere på noe annet enn smertene.

BRYNJULF: Fordelen med en jobb som engasjerer deg helt og fullt, er at da jeg sto på operasjonsstua, så kjente jeg det ikke. Da var det borte. Du har en kobling, om du konsentrerer deg noe, om du driver med yoga eller meditasjon, så kan du konsentrere deg om andre ting, og da klarer du å avgrense smertene. Og jeg tror det var det som skjedde på operasjonsstua – fordi du blir så konsentrert om det som skjer, at du glemmer det.

BJØRN: Vi ser ofte at stikkord for folk som rammes av langvarig smerte, det er inaktivitet. Derfor er det noe av det vi legger mest vekt på når vi skal begynne å hjelpe folk tilbake til livet. Det er aktivitet, å øke aktiviteten. Ikke nødvendigvis hard trening, men det å komme seg ut og oppleve ting, det å møte samfunnet. 

ELLING: Den psykiske belastningen ved å bli sittende inne og føle at verden går videre, men at du ikke er med, kan bli en vel så stor byrde, og noe som i seg selv forsterker smertene.  

BJØRN: Og dette gjør noe med hele kroppen, hele livet, og ikke minst hjernen. 

ELLING: Nettopp på grunn av dette finnes det i dag på mange store sykehus egne tverrfaglige smerteteam, der et sammensatt miljø av ulike yrkesgrupper jobber sammen om smertebehandlingen, gjerne i egne smerteklinikker, som ved smertesenteret på St. Olavs hospital. Her behandler de mennesker med langvarige smerteproblemer som ikke kan håndteres tilfredsstillende i kommunehelsetjenesten. Og før du kommer til smerteteamet, har du som oftest vært gjennom en utredning for å utelukke konkrete årsaker du kan gjøre noe med, som en sykdom eller en skade. I disse teamene har også yrkesgrupper som fysioterapeuter, men ikke minst psykologer, en viktig rolle.  

BJØRN: Når du drar på verdenskongress i smertebehandling nå, så er det veldig mye psykologisk kunnskap, psykologiske mekanismer og terapier.

ELLING: Det det handler om, er å lære seg metoder for å klare å flytte fokus bort fra smertene framfor å sitte inaktiv og bare føle på dem.

BJØRN: For det blir ikke plass til andre ting når smertene blir det fokuset man har hele tida. Det å trene på forskjellige måter å få oppmerksomheten over på andre ting på, det er det som er viktig. Og der er det ikke én metode som hjelper godt på alle. Men det å hjelpe folk å finne sin metode, blir en viktig oppgave for en terapeut i smertebehandling.

ELLING: For Brynjulf ble metoden de første årene etter operasjonen å fokusere på jobben. Heldigvis hadde han et yrke som var brennende engasjert i, og det hjalp mye for å flytte fokuset bort fra smertene. I starten hadde han et håp om at smertene skulle bli borte, men han innså etterhvert at han måtte leve med dette resten av livet.

BRYNJULF: Sånn til å begynne med så håpet jeg jo. Jeg håpet jo at jeg skulle komme tilbake på ski, at jeg skulle komme tilbake dit. Jeg håpet at smertene skulle avta og bli borte. Men du erkjenner etterhvert at det ikke lenger er mye håp. Etter seks-sju år så er tilstanden konstant. Dette måtte jeg leve med resten av mitt liv, og jeg måtte finne en måte å leve med det på uten medisiner. Så det jeg har gjort er å snakke med folkene på smerteteamet og gjøre som de sier, følge råd og ikke være min egen behandler, det er også viktig.

ELLING: Etter at han ble pensjonist for noen år siden, har han fortsatt å holde seg aktiv.

BRYNJULF: Jeg driver jo på med litt konsulentarbeid. Så prøver jeg å være interessert i andre ting. Litt historie og språk og sånt. 

ELLING: Han har også tatt på seg noen vikariater som fastlege for å holde hodet i gang.

BRYNJULF: Legeyrket har jo vært med meg hele livet. Jeg synes det er artig å møte folk. Du får perspektiv på dine egne problemer, og du kan prøve å løse andres så du kan glemme dine egne. Så det er egentlig terapi for meg, hvertfall. 

ELLING: I dag bruker han kun medisiner for å få sove.

BRYNJULF: Nå bruker jeg av og til oxycontin om kvelden for å få fred, for å få sove og holde en døgnrytme. Men aldri om dagen. Og det er jo også grunnen til at jeg vil jobbe litt mer da, med fastlegevikariater og slikt, for da får du skrudd hodet rundt noe annet. Tenke på noe annet.ELLING: Motivasjonen for å ta en ny hjerteoperasjon i utgangspunktet, var å kunne fortsette å leve det livet han ønsket, med trening og naturopplevelser. Hjertekrampene og brystsmerten hindret ham rett og slett i å gjøre det han elsket mest.

BRYNJULF: Det var hovedmotivasjonen for å gjøre det. Jeg kunne levd med den anginaen, men det ville ha begrenset treningsmengdene. Da ble jeg enig med hjertekirurgene om at det var verdt å ta en sjanse. Jeg visste at det var en sjanse. Reoperasjoner kan være vanskelige. 

ELLING: Han går ikke rundt og er bitter for at det gikk som det gikk, selv om operasjonen gjorde at han ikke lenger kan ta de tøffeste turene. 

BRYNJULF: Det jeg mista var joggeturene i Bymarka og Estenstadmarka og skiturene på vidda. Og det er et stort savn. Og så er det det at smertene er det hele tida. altså. Livet er ikke rettferdig. Kirurgi kan ha bivirkninger, og når du går inn i det må du gjøre det med åpne øyne. Dette kan gå til helvete. Av og til gjør det det. Og at det skjedde med meg… Jaja! Det er ikke rettferdighet i livet. Det skjer med noen, og da får du bare gjøre det beste ut av det. Å bli bitter og dø er ikke noen særlig løsning.

ELLING: Likevel – for mange er det ikke lett å avfinne seg med en slik situasjon. Det kan være en tøff beskjed å ta innover seg, at det ikke finnes en varig kur for smertene du lever med hver eneste dag. 

BJØRN: Når jeg må si at «jeg kan ikke hjelpe deg på den måten du ønsker», så får jeg reaksjoner imot meg, ikke sant? Noen blir sinte, og noen blir veldig skuffet. Og innerst inne så kunne jeg sikkert ønska at vi kunne gjøre mirakler, eller få den «tusen takk for at du tok bort smertene mine», men det er lenge siden jeg slutta å tenke sånn. Men mer «hvordan kan jeg hjelpe deg og bidra til at du får et bedre liv – med smertene?». Det er min viktigste oppgave, i stedet for den evige jakten på et mirakel. 

ELLING: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg, Elling Finnanger Snøfugl, og Nils Lian.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

Tusen takk til Bjørn Hval og smerteteamet på St. Olav, og ikke minst til Brynjulf, som fortalte oss sin historie.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Send en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner gjerne på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram.