Diagnose
Atopisk eksem
Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.Symptomer
Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud og kløe. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer og betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.
Henvisning og vurdering
Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise deg til hudlege.
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til billedundersøkelser (MR, CT eller røntgen). Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Guorahallan/čielggadeapmi
Eai makkárge ráhkkaneamit leat dárbbašlaččat, muhto medisiidnalistu lea sávahahtti. Jus sisagohččumis čuožžu ahte don galggat allergiijačielggadeapmái, de čuovut bagadusaid mat čužžot sisagohččunreivves.
Dikšu
Eai makkárge ráhkkaneamit leat dárbbašlaččat, muhto medisiidnalistu lea sávahahtti. Jus sisagohččumis čuožžu ahte don galggat allergiijačielggadeapmái, de čuovut bagadusaid mat čužžot sisagohččunreivves.
Man guhká ádjána dikšu dábálaččat:
Liikedoavttir muitala dutnje viidáset divššu birra ja govahallá guhkilmas dikšunprográmma maid ruovttus galggat čuovvut. Jus doavttir gávnnaha ahte lea dárbu čuovgadikšui, de fertet dábálaččat boahtit poliklinihkkii oažžut divššu golmma dahje eambbo gerddiid vahkkus, máŋgga vahkku badjel. Juohke čuovgadikšun ádjána gitta 20-30 minuhta.
Čuovvoleapmi
Liikedoavttir árvvoštallá galgágo fástadoavttir čuovvulit du, vai leago dárbu buohcciviesu čuovvoleapmái. Eanas liikeossodagain lea fálaldat eksemaskuvlii/eksemaságastallamii mas pasieanta dahje oapmahaš sáhttá oažžut eambbo dieđuid dávdda birra, eastadeaddji doaimmaid ja dikšuma birra.
Buot pasieanttat geain lea atohpalašeksema dárbbašit láktadanvuoidasa beaivválaš geavaheapmái. Liikedoavttir sáhttá HELF:os ohcat doarjaga oastit láktadanbisuheaddji ávdnasiidda. Fástadoavttir sáhttá ođastit ohcama. Fertet ieš čoaggit guittiid maid sáddet HELF:oi juohke jahkebeali.
Kurs
- Eksem. Lærings- og mestringskursLærings- og mestringskurs for foreldre til barn som har eksem og/eller matvareallergi. Barnet må være henvist til Hudavdelingen på St. Olavs hospital for at foreldrene kan delta.Eksem. Lærings- og mestringskurs26.november2024Flere datoer