Diagnose

ADHD hos voksne

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Behandlingsmetoder

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulikt fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Guorahallan/čielggadeapmi

Ságastallan/jearahallan duinna guhte leat pasieanta
Jearahallanskoviid deavdin
Ságastallan / jearahallan muhtun du oapmahaččain dahje earáin gii dovdá du bures.
Dieđuid viežžan vej. ovddeš čielggadeamis/ divššus
Sáhttá maid dárbu nevropsykologalaš iskkadeapmái vel lassin.

Dikšu

Juohke divššus lea dehálaš ahte don ovttas dikšuin soabadat divššu ulbmila. Buorre oktavuohta dikšuin lea dehálaš vai oaččut buori veahki, ja gávdnojit ollu iešguđetlágan dikšunstrategiijat.

Dábáleamos dikšunvuogit ADHD/ADD dikšumii leat psykoedukašuvdna ja dálkkaslaš dikšu.

< - Psykodedukasjon>

Eará áigeguovdilis dikšunvuogit sáhttet leat:

Iešguđet lágan variánttat kognitiiva láhttenterapiija vuođul (ovdamearkka dihte dialektalaš láhttenterapiija), joavkkus dahje individuálalaččat.
Vuogádatlaš bargomuitohárjehallan

Čuovvoleapmi

Lea dehálaš ahte don geavahat dan maid leat oahppan divššus. Strategiijat mat hehttejit hedjoneami leat maid fáddán terapiija loahpas.

Jus don dikšojuvvot dálkasiiguin, de fástadoavttir čuovvula dan maŋŋel olggosčáliheami. Ollugat ožžot maid čuovvoleami ja veahki NAV:s ja/dahje suohkanlaš bálvalusain.

Kontakt

Østmarka Psykisk helsevern

Kontakt Psykisk helsevern

Østmarka

Finn frem