ADHD hos voksne
ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
Behandlingsmetoder
Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulikt fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker som virker best for deg.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.
Utredning
Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål:
Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?
Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.
Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?
For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten og lignende for å innhente rapporter, karakterbøker eller lignende.
Kan det forklares bedre av andre lidelser?
Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra eventuelt tidligere utredning/ behandling.
Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?
Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.
Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?
For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.
Dikšu
Juohke divššus lea dehálaš ahte don ovttas dikšuin soabadat divššu ulbmila. Buorre oktavuohta dikšuin lea dehálaš vai oaččut buori veahki, ja gávdnojit ollu iešguđetlágan dikšunstrategiijat.
Dábáleamos dikšunvuogit ADHD/ADD dikšumii leat psykoedukašuvdna ja dálkkaslaš dikšu.
< - Psykodedukasjon>
Eará áigeguovdilis dikšunvuogit sáhttet leat:
- Iešguđet lágan variánttat kognitiiva láhttenterapiija vuođul (ovdamearkka dihte dialektalaš láhttenterapiija), joavkkus dahje individuálalaččat.
- Vuogádatlaš bargomuitohárjehallan
Oppfølging
Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.
Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.
